NATO er ingen forsvarsallianse

10
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Fortellingen om NATO som en «forsvarsallianse» viste seg å være falsk. Alliansen er i praksis den militære grenen av vestlig imperialisme.

NATO har for lengst utvidet sitt opprinnelige mandat, slik det i 1949 ble hjemlet i «Atlanterhavspakten». Punkt 6 i denne pakten definerte det geografiske området alliansen skulle forsvare. Det utgjorde stort sett nærområdene til de 12 opprinnelige medlemslandene, dvs. 10 vesteuropeiske stater, USA og Canada.

I Norge ble alliansen først og fremst sett på som vårt vern mot kommunismen, mot Sovjetunionen og senere Warszawapakten. NATO skulle være en garanti om hjelp fra USA i tilfelle et sovjetisk angrep. Amerikanerne ønsket på sin side å forhindre at Europa ble kommunistisk.

Men da Sovjetunionen og «kommunisttrusselen» forsvant kom NATOs sanne ansikt til syne. Fortellingen om at NATO var en «forsvarsallianse» viste seg å være falsk. Propagandaen, som hadde indoktrinert oss til å tro at NATO var nødvendig for å stå imot et militært angrep på Norge, ble avslørt. Vi hadde ikke lenger noen truende fiende (vi hadde sannsynligvis aldri hatt det), likevel ble ikke NATO avviklet.

Den vestlige imperialismens militære gren

NATO har nemlig aldri vært noe annet enn et redskap for vestlig – i hovedsak amerikansk – imperialisme. Alliansen er i praksis den militære grenen av vestlig kapitalisme. Dette gir seg tydelige utslag i at enhver stat som prøver å gå sin egen vei – utenom den nyliberale lysløypen – trues med politisk makt og i neste omgang med militærmakt. NATOs oppgave er å stille opp for den aggressive og stadig mer totalitære, globale nyliberalismen; slik at grensene åpnes opp for kapitalkreftene.

Obsternasige statsledere som nekter å underlegge seg diktatet fra USA og de internasjonale institusjonene som amerikanerne kontrollerer, havner raskt på en «dødsliste». Alle midler brukes for å kvitte seg med dem. Om det så betyr å ofre millioner av menneskeliv i en krig, eller å sulte sivilbefolkningen langsomt til døde gjennom sanksjoner, så er det virkemidler som de vestlige, liberale NATO-demokratiene er villige til å bruke.

Her er ødeleggelsen av Irak et talende eksempel. USAs forsvarsminister Colin Powell listet opp «bevis» i FNs Sikkerhetsråd på at Irak hadde utviklet atomvåpen, gjemt unna kjemiske og biologiske våpen, og samarbeidet med terrororganisasjonen Al Qaida. Alle «bevis» viste seg å være falske, men de tjente formålet – nemlig å legitimere en krig for å kvitte seg med et «regime» som ikke spilte på lag med Vesten.

En FN-resolusjon anerkjente deretter USA og Storbritannia som okkupasjonsmakt i Irak. De fikk full kontroll over Iraks olje og andre ressurser, samt ansvaret for gjenoppbyggingen av landet. USAs administrator Paul Bremer ble nærmest eneveldig hersker over Irak og erklærte raskt landet «open for business». NATO påtok seg kjapt oppdraget med å trene sikkerhetsstyrker for de nye USA-støttede myndighetene. Dette pågår ennå, selv om det irakiske parlamentet ba alle utenlandske styrker forlate landet i januar i år.

Et røykteppe av honnørord

Imens lulles opinionen inn i fortellingen om NATO som «forsvarsallianse» og de gode kreftenes våpendrager. Alliansens egentlige funksjon er aldri uttalt, men ligger skjult bak et verbalt røykteppe av honnørord. «Kamp mot internasjonal terrorisme», «forsvar av menneskerettigheter», «frihet» og «demokrati» er sentrale talepunkter. Dette er en ordlek som generalsekretæren selv behersker til fulle:

NATO is the political Alliance. We are campaigning every day for core values: democracy, the rule of law, individual liberty, freedom. That’s why NATO exists.»
– Jens Stoltenberg, på «Brussel forum» 23. juni 2020

Folket i Libya vet selvsagt at det ikke er derfor NATO eksisterer. Men fordi vi har en alt overveiende lojal NATO-presse, der «de hvite pennene» spiller på lag med generalsekretæren og siterer samvittighetsfullt fra hans svulstige prosa, blir hyklerske utsagn referert som sannheter i vestlig presse. Det er bare å stålsette seg for de uunngåelige «sommerintervjuene» som snart vil dukke opp i norske medier.

Les også: Pressen hyller «NATOs Solskjær»

Globale ambisjoner

Da Sovjetunionen ble oppløst rykket NATO raskt inn i Øst-Europa, stikk i strid med løftene som ble gitt til Mikhail Gorbatsjov. Tidligere Warszawapakt-land, Sovjet-republikker og Jugoslaviske republikker ble utstyrt med pro-vestlige ledere, som slapp markedskreftene løs og lot NATO-medlemskap garantere at disse skulle forbli «frie».

I 1999 gikk NATO like godt til krig mot Jugoslavia, uten FN-mandat. Den, ifølge Folkeretten, ulovlige krigen endte med at et europeisk land ble delt i to, og at provinsen Kosovo i Serbia med makt ble løsrevet fra Jugoslavia. Det hyklerske NATO kalte krigen en «humanitær intervensjon». Det er greit å minne journalistene på dette neste gang NATO-pressen viser til Krim for å illustrere hvor farlig Russland er.

De opprinnelige 12 medlemslandene er blitt til 30. NATO har for lengst forlatt sitt opprinnelige program og samles nå om en global strategi.

“We face global challenges, so we must take a global approach, to tackle them even more effectively.”
– Jens Stoltenberg, pressekonferanse 16. juni 2020

For noen tiår siden så ingen for seg at norsk NATO-medlemskap skulle bety å delta i aktive krigshandlinger i Midtøsten eller i Afrika. I verste fall kan det bety nådeløs krigføring mot obsternasige «diktatorer», og bunnløs lidelse for den sivilbefolkning som er dum nok til å holde seg med slike statsledere. I dag slutter så godt som hele Stortinget opp om en utvidet NATO-definisjonen av hva som kan kalles «forsvar». Det innebærer å sende norske styrker for å krige i land som aldri har angrepet oss, som Afghanistan, Irak og Syria.

Alle stater som er selvhevdende nok til å stå opp mot den eneste, gyldige «verdensorden» står i fare for å pådra seg alliansens vrede. På «Brussel forum» 23. juni snakket Stoltenberg mye om Kina. Det er jo påfallende at en forsvarsallianse, med en eksistensberettigelse hjemlet i «Traktat for det nord-atlantiske området» («Atlanterhavspakten»), skal sette et hovedfokus på en stigende økonomi som utfordrer USAs internasjonale handelsregime, slik det ble skapt etter 2. verdenskrig.

Dette bekrefter bare NATOs hovedoppgave, som den militære grenen av vestlig imperialisme.

Referanser:

Remarks by NATO Secretary General Jens Stoltenberg at the Brussels Forum”, nato.int 23.06.20, “NATO Ministers of Defence meet to discuss global challenges”, nato.int 16.06.20

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

Les mer om NATO på steigan.no her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Nå også med klima-endringer på den offisielle agendaen:
    In a June 8th online event co-sponsored by the Atlantic Council, NATO Secretary General Jens Stoltenberg announced the launch of a planning project to reform NATO called NATO 2030. Stoltenberg told his audience that in order to deal with Russia and China’s strategic partnership which is transforming the global balance of power, “we must resist the temptation of national solutions and we must live up to our values: freedom, democracy and the rule of law. To do this, we must stay strong militarily, be more united politically and take a broader approach globally.”

    • In the mind of Stoltenberg, this means expanding NATO’s membership into the Pacific with a high priority on the absorption of Australia, New Zealand, Japan and South Korea into NATO’s dysfunctional family. It also means extending NATO’s jurisdiction beyond a military alliance to include a wider political and environmental dimension (the war on climate change is apparently just as serious as the war on terrorism and should thus be incorporated into NATO’s operating system).*
  2. Hele den kalde krigen var en konstruksjon for at den privateide amerikanske krigs-våpen industrien skulle få flere hundre milliarder i profitt årlig fra et ikke-transparent militærbudsjett som også har tillatt dem systematisk overfakturering fra 1945.

    Som gjorde at Cheneys selskap Halliburton har hatt en fortjeneste på 40 milliarder dollar, og andre selskaper 138 milliarder dollar. Iraks olje og mineral resurser føres ut av Irak, det er plyndring av Irak under bevoktning av USA styrker. Gjenoppbyggingen er av ødeleggelser USA selv har gjort, og som de vil at Irak skal betale for.

    USA/NATO angrep “for å befri folket i Libya fra en tyrann” som vestlig MSM fortalte oss. Men når de angrep var det folket, det sivile Libya, de angrep, og bombet sivil infrastruktur og sivile boliger i grus.

    Slik kan det gå når en statsleder ikke vil ha petrodollar for oljen men en egen valuta som er løsrevet fra Federal Reserve, og også truet Frankrikes cfa Franc, og også nasjonaliserer landets ressurser og fordeler velstanden blant folket. Da går den globale storkapitalen øyeblikkelig til angrep med sin krigsmaskin.

  3. Og USA plasserte raskt rakettbatterier og styrker så nære grensen til Russland som de turte for å opprettholde det militære presset fra den kalde krigen. Som også gjør at de nye NATO landene kjøper våpen fra USA selv om de ikke er forpliktet til det i NATO traktaten. NATO er svært innbringende for den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien.

    En innrømmelse av at NATO og med det Norges militære styrker og materiell brukes først og fremst for New World Orders globalisering og ikke så mye til forsvar av Norge.

    Og at Norge kriger for USA som en integrert del av den amerikanske krigsmaskinen, og det ubetalt, da Norge selv betaler for USAs bruk at norske styrker og materiell i USAs kriger for global storkapital og deres New World Order.

  4. Som må bety at de vil bekjempe land som vil ha suverenitet og selvråderett over egne ressurser, og fordele velstanden blant egen befolkning som gratis skole, helsevesen og sosialt sikkerhetsnett, ha egne landegrenser og nasjonal identitet, si nei til overnasjonale avtaler som EØS/EU,TTIP, TISA, ISDS etc, avtaler som gjør at global storkapital kan kjøpe og kontrollere landets ressurser og infrastruktur.

    De som prøver på nasjonale løsninger som Gaddafi, som nasjonaliserte landets ressurser og fordelte velstanden generøst blant egne innbyggere er det verste globalister vet, og de (USA/NATO) kan gå til militært angrep som vi vet med Libya, eller som oftest styrte dem som med Morales i Bolivia, eller ødelegge landet med sanksjonskriger som med Maduros Venezuela.

    I Vest-Europeiske land med en voksende opposisjon mot globalismen, kriger NATO mot den med (des)informasjon og politisk påvirkning, og kanskje stiller NATO etterretnings-ressurser til rådighet for makthaverne for overvåking og forfølgelse av brysomme påvirkere og opposisjonelle.

  5. tjatta says:

    En viktig dimensjon med identitetspolitikken. Det handler om å skape småkrangling så de får arbeidsro. Multikultur på et nasjonalt plan er dødsdommen til nasjonen. De som ønsker nye impulser kan reise ut i verden. At alt blir likt over alt kan ikke være til fordel for folk som søker inspirasjon i det fremmede.

  6. Slangen says:

    Spørsmålet er kor mange norske soldatliv og kor mange norske soldatars fysiske og mentale helse har norske politikarar ofra for sitt meiningslause NATO-medlemskap?

  7. FMD says:

    Det finnes ingen “Trump-Putin” allianse, “Russiagate” er en oppkonstruert historie laget for å prøve å felle Trump.
    Norsk forsvar må fokusere på strategisk avskrekking slik andre normale nasjonalstater gjør.

  8. FMD says:

    Putin har ikke gjenoppbygd noen “rød” hær, nasjonen har bygd opp styrker for å avskrekke USA med vasallstatene sine på slep.
    Russland har fokus på forsvar fremfor angrep, det ser man klart på hvor mye vekt de legger på S-400 og S-500 systemene.
    Man kan også se det på hvordan de opptrer i Syria, avspenning er politikken de fører over hele linja.
    Hva i all verden har styrkene til nord-korea med saken å gjøre?
    De ligger kraftig etter teknologisk sett, og et hvert angrep fra dem på en europeisk stat vil føre til en samlet øyeblikkelig reaksjon fra alle europeiske nasjoner.
    Tyskland sitt svake nasjonale forsvar er et resultat av 75 års okkupasjon og undertrykking.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere