Macron: – Vi vil ikke godta Tyrkias spill i Libya

0
Slik var maktforholdene i denne regionen ved innledninga til første verdenskrig.

Den franske presidenten Emmanuel Macron beskylder Tyrkia for å «spille et farlig spill» i Libya. «Vi vil ikke godta den rollen Tyrkia spiller i Libya,» sa Macron i et møte i Paris med Tunisias president Kais Saied. Macron sa også at han fryktet at Libya kunne bli et nytt Syria. I prinsippet er Frankrike og Tyrkia allierte gjennom NATO, men i disse dager høres det bare ikke slik ut. Bare to dager tidligere hadde Egypts president Abdel Fattah al-Sisi truet med å intervenere militært i nabolandet Libya hvis ikke Tyrkia stanset sin offensiv i landet. Macron uttrykte forståelse for standpunktet til al-Sisi. Han gjentok også sin uttalelse fra 2019 da han sa at «NATO er hjernedødt.»

Tyrkia og GNA-styrkene hadde truet med å erobre Gaddafis fødeby Sirte, og det var det som utløste Egypt reaksjon. Utførselshavna for olje fra de store oljefeltene i det østlige Libya ligger ved Sirte. For uansett hvor mye man snakker om alternativ energi, så er olje fortsatt en av verdens største energikilder, og kampen om disse ressursene er fortsatt beinhard, så hard at den kan utløse enda flere kriger.

Kartet viser oljerørledninger i Libya.

Italia, som tidligere var kolonimakt i Libya, og som har hatt forbindelser med området i nær sagt uminnelige tider, er på kollisjonskurs med Frankrike her. Riktignok har Itallia gått i kompaniskap med Hellas og Egypt når det gjelder havrett i det indre Middelhavet, og der er de på kollisjonskurs med Tyrkia. Men Italia har også forsterket de diplomatiske forbindelsene med GNA-regjeringa i Tripoli.

Den 19. juni dro den italienske utenriksministeren Luigi di Maio til Ankara for å møte sin tyrkiske kollega Mevlüt Çavuşoğlu, for å diskutere Libya-krigen. Di Maio og Çavuşoğlu holdt deretter en pressekonferanse der di Maio ba om «samarbeid, ikke konflikt» mellom NATO-medlemsland i regionen.

Arven fra kolonitida

Frankrike, Italia og Tyrkia har hver sin imperialistiske strategi i Libya, og røttene til disse interessene går langt tilbake. I oldtida var det Karthago som behersket det som i dag er Tunisia og den nordlige kystlinja i dagens Libya. Karthago var Romas kornkammer og Romas viktigste rival på midten av det tredje århundret før vår tidsregning. Og under Mussolini invaderte og okkuperte Italia Libya og Mussolini erklærte seg som «islams beskytter».

I 1798 gjennomførte Napoleon et felttog mot Egypt og Syria, og siden da har fransk kolonialisme vært rettet mot disse områdene og hele Nordvest-Afrika.

Og Tyrkia drømmer fortsatt om den tida da det osmanske riket behersket mele den sørlige Middelhavskysten og store deler av Midtøsten. Recep Tayyip Erdogan ser seg i rollen som Suleyman den store og vil utnytte svekkelsen av USAs rolle i Midtøsten til å sikre seg så mye av det som var osmansk område som mulig.

Det osmanske riket ved Suleyman 1s død

Det er nødvendig å skjønne de lange historiske linjene for å forstå bakbrunnen for konfliktene i dag.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDamanlegget i Etiopia blir utsatt etter avtale
Neste artikkelMillioner av barn i Jemen på randen av sult
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).