Millioner av barn i Jemen på randen av sult

0
Et prematurt nyfødt barn på Al Sabeen hospitalet i Sana’a. Barnet ble født etter at foreldrene måtte flykte fra Hodeidah. Foto: UNICEF

Nesten 2,4 millioner barn i Jemen står i fare for å bli rammet av sult i løpet av 2020, advarer FN-organisasjonen UNICEF i en ny rapport som ble publisert 26. juni 2020. Dette er nå verdens største humanitære katastrofe. Etter fem års krig har 4 av 5 barn i Jemen desperat behov for hjelp. 1,7 millioner barn er tvunget på flukt. De er rammet av en omfattende koleraepidemi, og nå er covid-19 epidemien kommet på toppen, landets helsevesen er på randen av sammenbrudd, og ingen tør å spå hvordan dette vil gå.

Men UNICEF-rapporten sier ikke noe om hvem som er ansvarlig for denne katastrofen. Det er Saudi-Arabia som med støtte fra Vesten, inkludert Norge, har ført en folkemorderisk krig mot det fattige nabolandet Jemen siden mars 2015, og bombet byer, skoler, sjukehus, markeder, matvarelagre og vannforsyning.

Mens denne rapporten om den store humanitære katastrofen som rammer millioner av barn publiseres, driver Saudi-Arabia en blokade for å hindre oljeleveranser til Jemen. Dette er olje som trengs for å drive sjukehus, vannpumper, bakerier, trasnportsystemer og alt som skal til for å holde samfunnet gående.

Dette skriver Ahmed Abdulkareem, journalist fra Jemen som dekker krigen for MintPress. 15 oljetankere hindres i å levere olje til havner i Jemen. Det gjør at for eksempel livsnødvendige generatorer ikke får drivstoff. Fordi helsevesenet knapt fungerer er dødsraten fra covid-19 fem ganger så høy i Jemen som i verden forøvrig.

Samtidig opplever hjelpeorganisasjonene et fall i giverbidrag. Mens de store korporasjonene i USA daglig forteller om hvor mye de bryr seg om svarte liv og bevilger hundrevis av millioner dollar til ulike formål for å vise sin «antirasistiske» holdning, er det ingen Nike-annonser for Jemen, ingen moralsk opprørthet fra Coca-Cola.

Vi hører heller ingen protester fra Solberg-regimet når vår allierte Saudi-Arabia bomber lastebiler i Jemen som var fulle av medisinske forsyninger. Det er heller ingen sak på Dagsrevyen eller i de store mediene.

Derimot var Storbritannia og Frankrike raskt ute og fordømte houthigeriljaens droneangrep på mål i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh.

Jemen mangler omtrent alt for å bekjempe covid-19 epidemien sier helsearbeidere i Jemen til MintPress, men de får nesten ingenting utenfra. Samtidig vurderer USA å gi enda flere våpen til hodekapperregimet i Saudi-Arabia. Siden krigen begynte har Saudi-Arabia og deres allierte gjennomført 250.000 flyangrep mot det fattige landet, og 70 prosent av dem har vært rettet mot sivile mål, sier militære kilder i Jemen.

Norske myndigheter har lagt ned forbud mot salg av våpen til Saudi-Arabia, likevel kan VG vise at en del av de missilene som brukes under flyangrepene er delvis produsert i Norge.

«Missilet IRIS-T ble i 2005 utviklet i et samarbeid mellom seks europeiske land, Norge, Tyskland, Hellas, Italia, Spania og Sverige, og ble opprinnelig kun brukt av disse landene.

På Raufoss i Oppland, på våpenfabrikken til det statseide norske selskapet Nammo, lages rakettmotorene missilet trenger for å kunne fyre av og treffe sine mål.«

Så fredsnasjonen Norge er med når den humanitære katastrofen i Jemen blir enda verre og når Saudi-Arabia bomber livsnødvendige systemer i nabolandet. Og hva bryr vel Erna Solberg seg om at 2,4 millioner jemenittiske barn står på randen av sult, nå som hun har bestukket seg til et sete i FNs Sikkerhetsråd?

Les mer om Jemen på steigan.no her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelMacron: – Vi vil ikke godta Tyrkias spill i Libya
Neste artikkelCoca-Cola suspenderer sin reklame på Facebook i minst 30 dager
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).