Skiferoljeindustrien bryter sammen

12
Skiferindustri i Texas. Shutterstock

Skiferoljeindustrien fikk USA opp igjen blant en av topprodusentene i verden. Men den har aldri vært lønnsom. Den svært miljøfiendtlige prouksjonen er basert på gjeld. Industrien kan klare seg dersom oljeprisen ligger over 45 dollar fatet, men det er en pris som ingen er i nærheten av i dag. Koronakrisa har senket verdens etterspørsel etter olje fra 100 millioner fat per dag til 75 millioner fat per dag.

Blant oljeprodusentene er det Mexico som ser ut til å ha gjort det smarteste trekket. Før krisa solgte de sin framtidige olje i 2020 for 49 dollar fatet. Det så ut som en kostbar avtale da den ble inngått. I dagens marked framstår den nesten som gullkantet.

Bankene i USA, som har lånt ut mer enn 200 millliarder dollar til skiferindustrien er i ferd med å rykke inn for å sikre seg de verdiene de måtte finne. JPMorgan Chase & Co, Wells Fargo & Co, Bank of America Corp og Citigroup Inc etablerer egne oljeselskaper for å ta over eierskapet i de konkurstruede selskapene. Dette er ikke en politikk for å holde skiferindustrien i live, men for å pynte på regnskapsbøkene til bankene, og for å ha et kort å spille i oppgjørene som kommer.

Dette betyr også at det arbeidsmarkedet som var bygd opp rundt skiferindustrien klapper sammen og at arbeidsløse oljearbeidere vil slutte seg til køen av 15–20 milllioner arbeidsløse i USA.

De som ser nedtrapping av oljeindustrien som det viktigste som må gjøres, kan jo glede seg. Haken er at med så billig olje er det ingen av de såkalte alternative energiene som vil være noe i nærheten av lønnsomme.

USA er ikke det eneste offeret for sammenbruddet i skiferindustrien. Også Argentina er rammet hardt og det delvis statseide oljeselskapet YPF har varslet at det kutter sin produksjon med 50%. Denne krisa vil også drepe skiferindustrien der. Det blir ekstra hardt for et land som allerede er på randen av statskonkurs.

Vi har bare så vidt begynt på andre kvartal i 2020, og året tegner allerede til å bli et av de svarteste i manns minne. Det er liten grunn til å felle en tåre over skiferindustrien. Men når den går til grunne, er det ikke fordi man har gjort fornuftige politiske valg, men fordi markedet ligger i ruiner.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hvis forbruket har sunket så mye som 1/4 eller 25 millioner fat/døgn er jeg overrasket over at prisen har holdt seg såpass høy (vaker rundt 30 US$ fatet) også mtp. at det nå produseres mye olje for lagre som er fulle om noen måneder. Et slikt forbruksfall har aldri skjedd før. Under den siste virkelig store oljekrisa før årtusenskiftet var prisen en periode under 10 US$ fatet, riktignok ikke justert for inflasjon, men overproduksjonen dengang var jo bare en fjert i forhold til nå. I desember 1998 var oljeprisen justert etter 2017 dollar $12.90 som er langt lavere enn nå. Det viser antagelig at den underliggende trenden for oljeprisen er på vei opp pga. at de billigste feltene er i ferd med å tømmes samtidig som mange oljeproduserende land trenger en høy pris for å balansere sine budsjetter.

    Så kan man begynne å spekulere på hva som vil skje når verdensøkonomien gradvis starter opp igjen, særlig mer bil- og flytrafikk kombinert med at mye av skiferoljeproduksjonen vil være borte en god stund. Fra lav til plutselig svært høy oljepris?

  2. Oljeprisen kommer nok sannsynlig bli lavere i lang tid enn den var før korona-krisen, selv når verdensøkonomien kommer på fote igjen, må mange industrier ha lav oljepris lenge? Bare 5 skiferolje operatører er nå lønnsomme med en oljepris på 31$, så spørsmålet blir om USA fortsatt vil satse på skiferolje selv om prisen på olje blir høyere, selv 40$?

    USA skulle ikke ha noe problemer med å tak i rimelig olje fremover, men nå som skiferoljeindustrien er nede, kan det tenkes at for å sikre oljeforsyningen, vil USA nå trappe opp sanksjons-krigen mot Venezuela, endog går til krig for å sikre seg Venezuelas enorme oljereserver i USAs bakgård? Denne oljen blir den mest lett tilgjengelige for USA hvis de gir opp skiferoljen.

  3. Jeg er uenig i akkurat det med hvor attraktiv Venezuela er for USA. Mesteparten av deres oljereserver består av tungolje i sand lignende den i Kanada, men den er mye vanskeligere tilgjengelig. Skal det være den minste vits i å begynne å produsere den må oljeprisen antagelig godt over 100 $ fatet. Det blir lite relevant å snakke om reserver på 300, 600 eller endog 1000 milliarder fat. Det kan sammenlignes endel med Norge som antagelig har 5000 milliarder tonn kull under sin del av Nordsjøen, men selv i en verden uten klimaspøkelset og CO2 ville nok ingen for øyeblikket kalle dette “reserver”, kun “ressurser” som hypotetisk kan utvinnes. Dette forholdet mellom “reserver” og “ressurser” er avhengig av variabler som særlig pris og teknologi.

    Jeg tror heller ikke USA vil få problemer med å få tak i olje framover selv om mye av skiferoljeproduksjonen vil ligge brakk. Naboen Kanada har et enormt overskudd f.eks. Skiferoljeproduksjonen kan også startes kjapt opp igjen gitt at nye investorer vil kaste penger etter den, skulle oljeprisen komme opp i 50-60 $ igjen tror jeg fristelsen vil bli for stor selv med de erfaringene man nå har gjort.

  4. Johnny says:

    Snittkostnaden for et produsert fat olje er 6 dollar på norsk sokkel, og som vanlig er dine kommentarer så langt unna sannheten at dine skriverier ligner mest på løgn og propaganda!

  5. Geirijo says:

    Det du henviser til er gjennomsnittlige driftskostnadene på felt som er i produksjon. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger m.m. Det blir meget misvisende som grunnlag for å begrunne hva som er prisen for lønnsom drift av norske oljefelt.

    Det løgnaktige og propaganda lignende tror jeg du ligger nærmere til enn meg.

  6. Johnny says:

    Tallene kommer fra analysebyrået Rystad Energy, og det er riktig at tallene omfatter felt som allerede er i produksjon, men selv med nye felt vil kostnadene gå ned etter hvert som tiden går. Og den norske oljen er ikke spesielt dyr å produsere når man sammenligner med andre land, noe plansjen under viser.

    8b48a3b3-2215-4d1e-bbcc-8ff308c7c48d

  7. Johnny says:

    Du vet helt sikkert, like godt som meg, at den virkelige årsaken til krig er penger, eller makt til å tjene disse pengene. Alle andre årsaker er bare oppspinn for å få befolkningen til å tro at disse krigene er nødvendige. Bak krigene står den superrike eliten, ingen tjener mer penger på krig enn akkurat dem.

    Den massive overvåkningen av befolkninga handler ikke om å bekjempe kriminalitet eller terrorisme, den handler om å beskytte det kapitalistiske systemet, og dette burde en mann som du forstå. Er det rart at jeg reagerer på din nesegruse beundring for Larry Fink og Bill Gates? Du opptrer jo som et halleluja-byrå for dem, makan til glorifisering!

  8. Johnny says:

    Vel, hver gang det skrives en kritisk artikkel på steigan.no om disse menneskefiendtlige elitegutta, så kommer du og forsvarer dem, forteller oss hvor gavemilde og fantastisk snille disse menneskene er.

    Etterrettelig fakta?
    Se på utvikling vi har hatt i Norge og resten av verden siden 80-tallet, så får du all den fakta du trenger. Alle småbedriftene som eksisterte i Norge på 70-80 tallet er borte, kjøpmannen på hjørnet, små regnskapskontor, landhandlere, små sagbruk, bondegårder, kystfiskere, små fiskeribedrifter, IT-bedrifter, banker, forsikring, alt kjøpes opp av storkapitalen, i et stadig økende tempo.

    Ulikheten i verden øker raskere og raskere, og verdens rikeste menn eier mer enn halvparten av verdiene i verden, og årsaken til denne konsentrasjonen av rikdom skyldes ikke deres dyktighet, men en urettferdig og uanstendig fordelingspolitikk.

    Og hvem er foregangsmennene for denne politikken? Jo, Larry Fink, Bill Gates og resten av “kapitalistgjengen”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere