Venstreside med illusjoner som politisk program

0
Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er i dag ett av fem i verden, og det eneste i Europa. Norsk kraftkrevende industri er ingen "klimaversting", tvert imot. Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Man blir ikke imponert over venstresidas forsøk på å finne løsninger på (det antatte) klimaproblemet, selv ikke i disse koronatider. Problemstillingen, ifølge lederen av Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, er at Norge «må bidra til å redde klodens klima, samtidig som vi må utvikle en norsk økonomi som i dag er avhengig av olje og gass». For å få dette til, har Manifest etablert et «dialogprosjekt» som kalles «Grønn Industri 21» som skal fungere fram til valget i 2021. Marsdal hadde en kronikk i Klassekampen («Opp på hesten»), der han tjuvstarter med sju punkter til et «industrimanifest for det grønne skiftet».

Det er vanskelig i manifestet å finne overbevisende tiltak som vil kunne bidra til å «redde klodens klima». Et «offshoreverft» nevnes i det første av de sju punktene. I pkt. 4 og 5 foreslår han at det må brukes inntekter («titalls milliarder») fra vår fossile virksomhet «til å investere oss over i grønn» virksomhet. Det nytter ikke med å «stenge ned olje og gass over natta», skriver han. Vi må i stedet bremse den fossile virksomheten, og overføre kvalifisert arbeidskraft til vindkraft, særlig havvind. En slik prosess klarer ikke markedet å ta seg av – her må staten inn i bildet og «utøve tydelig lederskap» – Norge trenger kort og godt et nytt «Klima- og industridepartement» (pkt. 7).

Jeg skal ikke argumentere mot noen av disse punktene, men bare slå fast at Marsdal misforstår vesentlige sider av situasjonen i norsk industri relatert til klima- og energipolitikken. Og da blir heller ikke de slutningene han trekker, i nærheten av blinken. Over halvparten av utslippene fra norsk industri gjelder oljesektoren – jeg begynner derfor med den.

Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel fører selvfølgelig til store CO2-utslipp, men er disse utslippene egentlig Norges ansvar eller bør ansvaret for utslippene heller plasseres hos de som bruker energien? Dersom Norge skal ha ansvaret, fins det to alternativer: Enten kan Norge sløse bort verdifull vannkraft på elektrifisering av sokkelen, eller man kan eksportere litt mindre olje og gass i året. Ettersom mange oppfatter klimagassutslippene som verdens hovedproblem, burde de heller foreslå å redusere norsk produksjonen av olje og gass, enn å bygge flere ulønnsomme vindmøller i eller utenfor Norge.

Elektrifiseringen av sokkelen er dessuten meningsløs også av andre grunner: Den gassen som spares når man elektrifiserer turbinene, vil bli eksportert til EU sammen med annen gass, og man er like langt. For det globale klimaet er det ett fett om utslippene kommer i Nordsjøen eller i Tyskland.

Også når det gjelder norsk landindustri er misforståelsene formidable. Norsk kraftkrevende industri er selvfølgelig ingen klimaversting, slik mange innbiller seg, men faktisk Norges fremste klimatiltak. Norge bruker som kjent svært mye vannkraft på metallproduksjon. Dersom Norge hadde lagt ned alle smelteverkene, ville metallproduksjonen ha blitt flyttet til land der produksjonen ville blitt gjennomført med 100 % fossil energi. Norsk industri gjør altså – ut fra venstresidas grunnsyn – en unik klimajobb for verden. Det som gjenstår av fossil energi i den kraftkrevende industrien er vanskelig å erstatte – bruken av hydrogen er like komplisert i industrien som i transportsektoren. Men det jobbes likevel med spørsmålet, jfr. gårsdagens innlegg her.

Dersom venstresida skal komme noen vei i klimapolitikken, er det nødvendig å innse at begrepet «grønn vekst» er uten mening, og at de spørsmål som må stilles gjelder utviklingen av det globale forbruket – som krever en kontinuerlig økt tilgang på energi. Men utsiktene til å finne nye energiformer som skal erstatte kull, olje og gass finnes knapt (selv om mange fortsatt tror på kjernekraft og jordvarme). Eneste alternativ, etter mitt syn, er å problematisere både den grønne og den brune energiveksten – men det foreslås egentlig bare av en svensk tenåring.


Flere artikler av Odd Handegård finner du her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no