Hvorfor er Klassekampen så bekymret over at terroristene i Idlib blir nedkjempet?

30

I en artikkel av avisas Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab framstiller avisa Klassekampen 7. februar 2020 de såkalte «opprørerne» i Idlib på aller mest positive måte. Artikkelen er både basert på kilder blant disse angivelige «opprørerne» og den tar deres standpunkt.

Wahab og Klassekampen støtter seg på «frilansjournalist og aktivist» Hassan Mokhtar (25). Han tar kategorisk avstand fra at disse «opprørerne» dreper sivile. Klassekampen skriver:

«– Det er ikke disse som dreper sivile. Det er det Assads hær som gjør, sier Hassan Mokhatar.

FN har tidligere anklagd opprørere for overgrep på sivilbefolkningen. Dette avfeier Mokhtar.

– Revolusjonen mot Assads sekteriske regime fortsetter. Tyrkia har allerede advart at de vil forsvare Idlib, sier han.»

I Klassekampens verden er det som foregår i Idlib fortsatt en «revolusjon» som gjennomføres av såkalte «opprørere».

Alle andre medier er klar over at det er al-Nusra/HTS, al-Qaidas filial i Syria som har den militære kontrollen i Idlib. Wahab og Klassekampen framstiller situasjonen fra deres side og gjengir deres synspunkter ukritisk, uten å informere sine lesere om at disse «opprørerne» faktisk er noen av verdens verste terrorister. Det finnes ingen kritisk distanse i artikkelen og ingen alternative kilder som kan utgjøre noen motsetning til al-Qaidas narrativ.

Det er ikke første gangen Amal A. Wahab framstiller situasjonen i Syria fra terroristenes side. Det gjorde hun for eksempel også da terroristene i Øst-Aleppo ble nedkjempet.

Klassekampen skrev på sin forside 14.12.2016 med krigstyper: Massakre i Øst-Aleppo. Det er en veldig sterk overskrift og en veldig sterk påstand. Det er en påstand man ikke setter fram med mindre man er helt sikker. For det står ikke en gang et spørsmålstegn etter tittelen. Ifølge Klassekampen pågikk det en massakre i Øst-Aleppo. Vi spurte den gangen Klassekampens daværende redaktør Bjørgulv Braanen om han hadde dekning for å sette en slik påstand på forsida, men vi fikk aldri noe svar.

Oppslaget og artikkelen inne i den samme avisa var ikke indre sterkt:

Også den gangen viste Wahab til «opprørskilder»: «Opprørskilder sier til Klassekampen at de vil fortsette krigen andre steder.»

Men hva slags «opprørere»? Det er vel kjent at det dreier seg om al-Qaida og deres allierte. Robert Fisk skrev i The Independent:

But it’s time to tell the other truth: that many of the “rebels” whom we in the West have been supporting – and which our preposterous Prime Minister Theresa May indirectly blessed when she grovelled to the Gulf head-choppers last week – are among the cruellest and most ruthless of fighters in the Middle East. And while we have been tut-tutting at the frightfulness of Isis during the siege of Mosul (an event all too similar to Aleppo, although you wouldn’t think so from reading our narrative of the story), we have been willfully ignoring the behaviour of the rebels of Aleppo.

To av dem Wahab snakket med på telefon den gangen sa også sjøl at de er soldater i FSA. Og vi spurte: Siden når ble al-Qaida og deres allierte pålitelige kilder, Bjørgulv Braanen?

Nå gjentar altså den samme seg. Avisa Klassekampen driver en-kilde-journalistikk i et partisk oppslag basert på oppfatningene til HTS/al-Qaida i Syria, og da er dette sjefredaktørens ansvar. Så vi spør ansvarlig redaktør Mari Skurdal:

Ser Klassekampen på terroristene i Idlib som opprørere som kjemper for en revolusjon i Syria, slik dette oppslaget gir uttrykk for? Er Klassekampen kjent med at disse opprørerne er ingen andre enn al-Qaidas filial i Syria og deres allierte? Siden når mener Klassekampen at det er journalistisk forsvarlig å basere sine oppslag på utsagn fra medlemmer eller sympatisører av al-Qaida? Synes Klassekampen at det er en dårlig ting at terroristene i Idlib blir nedkjempet?

Vi er spent på om redaktør Skurdal vil være mer meddelsom enn sin forgjenger Braanen på dette punktet. Vi håper Skurdal griper sjansen, og vi lover henne så mye plass hun måtte ønske på prioritert plass dersom hun velger å begrunne avisas politikk på dette området.

Leserne kan også spørre Mari Skurdal her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olav says:

    Det er ikke noe verre dette enn at Klassekampen nå omtaler AfD som “fascister”: https://www.klassekampen.no/article/20200208/ARTICLE/200209972 På den andre siden ser de (selvsagt?) på terrorister og sadistiske mordere i Syria som “opprørere” som kjemper imot et “fascistisk” regime. Det er en vel slags forskrudd indre logikk i det. AfD har jo vært imot denslags “intervensjoner”. Fordi de er “fascister” ? https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=AfD+Syria

  2. tjatta says:

    Det heter nok 44 millioner. Mye pæng for en fattig proletar. Men kun en brøkdel av hva disse terroristene mottar i direkte støtte fra den norske stat. Nå er det snart slutt og populus må innprentes at det eneste riktige å gjøre er å hente deres syke barn m/ famillie “hjem”

  3. Den nå avdøde Samir Amin skrev et lengre essay om hva som var poenget med Syriakrigen og andre regimeforandringer i Midtøsten.
    Kort fortalt ønsket USA/Nato seg en slags Pakistansk statsmodell i alle arabiske stater.
    En stor hær som var underlagt Nato/Pentagon og Muslim Brotherhood som det statsbærende parti.
    Og faktisk var det dette synet som også ble framført i Foreign Affairs av to karer fra Nixon Center.
    Fra et palestinsk synspunkt var det tragisk at Hamas ble med på denne Natokrigen mot Syria,men de er den palestinske grenen av Muslim Brotherhood og underlagt en viss internasjonal disiplin.
    Da fikk vi den situasjonen at også palestinere skjøt på hverandre i Yarmouk-leiren utenfor Damakus. Tragisk men sant.
    Pål T. Jørgensen var vel den viktigste propagandist i Norge for MB-Nato overtagelsen av Syria. Han var på TV 2. Et forferdelig arbeid han gjorde.
    Men alle Klassekampens journalister stilte opp på den samme plattformen at Assad-regimet var et diktatur som burde fjernes og erstattes med moderate islamister som kjempet for demokratisering. Noen burde skrive en bok om dette; en mot-bok
    til Cecilie Hellestveits “Syria” av 2017.
    Alt det Amal A.Wahab leverte i Klassekampen om Syria var Muslim Brotherhood versjonen. Absolutt alt.
    Klassekampen er den eneste selvutnevnte sosialistiske avis i Europa som blir massivt finansiert av en Nato Stat: 44.9 millioner kroner i året. Det kommer naturligvis av at i alle VIKTIGE spørsmål jobber avisa for sine oppdragsgivere. Eller man velger tilskuerens rolle eller stikker hodet i sanden og later som man ikke ser militarisering og krigsforberedelser utenfor redaksjonskontoret.
    Veteran SPD-politikere i Tyskland,Thilo Sarrazin,har nettopp blitt ekskludert fra partiet og sa i den anledning at Muslim Brotherhood har erobret mye makt i partiet. De likte han ikke.
    Men det er et faktum som gjelder generelt for hele Europa.
    Det siste fra Sverige er spekulasjoner om hvorvidt Vänsterpartiet vil komme til å lage listesamarbeid med islamistpartiet Nyans.
    De vil sikkert også få større statssubsidier.

  4. Slangen says:

    Abonnementet til KK vart avslutta etter at distribusjonsavtalen med Ny Tid vart terminert pga ein artikkel i NT av O. Tunander om terroren i NYC 11. sept. 2001.
    Det avgjerande var redaktør BB sin latterlege forklaring over to sider der han viste til den offisielle rapporten og refererte til dubiøse reportasjer i farga magasin i USA med null truverde.
    Dei fleste som har sett seg inn i saka veit at terrordåden vart utført av Israel og amerikanarar / israelarar med dobbelt statborgarskap.
    Ingen er dømt, og hendinga rir framleis verda som ei mare.
    Enten er BB tett i pappen eller så ønsker han å bli redaktør i Aftenposten og må vise han kan lyge, og no liknar avisene kvarandre.

  5. Mon ikke det er fordi, at Klassekampen, i modsætning til Steigan.no, får offentlig støtte på, hvad var det Steigan skrev forleden, 50 millioner kr./årligt?
    Jo, det er en god forretning for “venstrefløjen” at få offentlig, dvs. politisk støtte. Det kræver bare, at “venstrefløjen” indenrigspolitisk tordner mod den socialdemokratiske eller borgerlige regering - uden at vælte førstnævnte af hensyn til, at “alternativet er endnu værre.”

    • Og at den udenrigspolitisk agerer “moderat” og “politisk korrekt”, dvs. at venstrefløjen støtter imperialismen´s menneskerettigheds,- demokrati/diktator- og “oprører”-retorik. (som den, herunder venstrefløjens parlamentariske repræsentant i Danmark, Enhedslisten, gjorde i Jugoslavien (Bosnien, Kosovo), Libyen og pt. Syrien, selvom den, hvis den er så intellektuel som den giver sig ud for, ikke kan undgå at være fuldt klar over, at den reelt støttede/støtter al queda terror-netværket.)
      Derudover skal den jo nedtone sin Nato-kritik og være ubetinget anti-sovjetisk/russofobisk for at blive offentligt og politisk anerkendt, og dermed få støtte og midler herfra.
      Det er ikke modstand mod borgerskabets diktatur/den private ejendomsret, anti-imperialisme og socialistiske visioner, der driver (post-Koldkrigs-) “venstrefløjen”.
      Venstrefløjen er i dag mere end nogensinde et politisk opportunistisk forretnings foretagende, drevet på markedets betingelser, herunder på vælger- kunder i butikken.
  6. Tellef says:

    Hvordan har det gått til at Klassekampen har blitt kuppet slik? Hvilke mekanismer ligger bak?

  7. Olav says:

    Sitat fra artikkelen hos Fort-Russ som du selv har lenket til. Uthevelsene her nedenfor er det jeg som har gjort:

    There are no governmental institutions, or otherwise civil society organizations which are both fair to the rights of legitimate refugees and indigenous Englishmen, which someone like Robinson can turn to. Israel is up to something nefarious to be sure, and Robinson – operating somewhere south of 115 on the IQ – is something like a pawn in some grand plan. But Robinson is not the problem. He’s been an effective and sensationalist propagandist who speaks to real issues effecting real people.

    There certainly needs to be a conversation about what all is happening in the world, and supporters of Robinson, even Robinson himself, needs to be a part of that conversation . Failing to have as broad a conversation as possible, and instead rubbishing each other as ‘Fascists’ or ‘Cultural Marxists’, ‘Islamophobes’, ‘Rape gang apologists’ etc., helps bourgeois politicians exploit hot button issues , but* doesn’t lead to the kind of solution that can only come about through a process that’s as broad and open as possible.

    Robinson’s support by Israel is something which people with a better understanding of the world at large are right to be turned off by, but failing to understand the lived experiences of Robinson and his indigenous English supporters is the graver sin.

    It feels crazy that in the year 2018, we are in the position to use the phrase ‘Indigenous Europeans’, or ‘Indigenous Englishmen’, but here we are.

  8. Alike says:

    Det er mer ufattelig at det finnes noen som hater seg sjøl så mye at de lyver om slikt til fiendtlige land.

    Hva er verst, en som elsker hjemlandet sitt og aldri vil selge det for det nye stedet den flykter til? Eller den som selger landet sitt for å bli elsket eller likt i det nye stedet dem kommer til? Selger seg for å “passe inn” med sjargongen i den kulturen de kommer til?
    Dette er et spørsmål jeg sender til de av dere som mener innvandrere må tilpasse seg en viss norskhet eller “vestlighet”… Skal de lyve og late som så dere blir fornøyde, slik vi ser i dette intervjuet? Er det ikke bedre at de egentlig elsker det landet de kommer fra? Fedrelandet sitt? Og alltid tar det i forsvar når det er under urettferdig angrep?

    Disse landssvikerne kan det aldri komme noe godt ut av, ikke her, og ikke i Syria.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

22 flere kommentarer

Deltakere