Hvorfor er Klassekampen så bekymret over at terroristene i Idlib blir nedkjempet?

0

I en artikkel av avisas Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab framstiller avisa Klassekampen 7. februar 2020 de såkalte «opprørerne» i Idlib på aller mest positive måte. Artikkelen er både basert på kilder blant disse angivelige «opprørerne» og den tar deres standpunkt.

Wahab og Klassekampen støtter seg på «frilansjournalist og aktivist» Hassan Mokhtar (25). Han tar kategorisk avstand fra at disse «opprørerne» dreper sivile. Klassekampen skriver:

«– Det er ikke disse som dreper sivile. Det er det Assads hær som gjør, sier Hassan Mokhatar.

FN har tidligere anklagd opprørere for overgrep på sivilbefolkningen. Dette avfeier Mokhtar.

– Revolusjonen mot Assads sekteriske regime fortsetter. Tyrkia har allerede advart at de vil forsvare Idlib, sier han.»

I Klassekampens verden er det som foregår i Idlib fortsatt en «revolusjon» som gjennomføres av såkalte «opprørere».

Alle andre medier er klar over at det er al-Nusra/HTS, al-Qaidas filial i Syria som har den militære kontrollen i Idlib. Wahab og Klassekampen framstiller situasjonen fra deres side og gjengir deres synspunkter ukritisk, uten å informere sine lesere om at disse «opprørerne» faktisk er noen av verdens verste terrorister. Det finnes ingen kritisk distanse i artikkelen og ingen alternative kilder som kan utgjøre noen motsetning til al-Qaidas narrativ.

Det er ikke første gangen Amal A. Wahab framstiller situasjonen i Syria fra terroristenes side. Det gjorde hun for eksempel også da terroristene i Øst-Aleppo ble nedkjempet.

Klassekampen skrev på sin forside 14.12.2016 med krigstyper: Massakre i Øst-Aleppo. Det er en veldig sterk overskrift og en veldig sterk påstand. Det er en påstand man ikke setter fram med mindre man er helt sikker. For det står ikke en gang et spørsmålstegn etter tittelen. Ifølge Klassekampen pågikk det en massakre i Øst-Aleppo. Vi spurte den gangen Klassekampens daværende redaktør Bjørgulv Braanen om han hadde dekning for å sette en slik påstand på forsida, men vi fikk aldri noe svar.

Oppslaget og artikkelen inne i den samme avisa var ikke indre sterkt:

Også den gangen viste Wahab til «opprørskilder»: «Opprørskilder sier til Klassekampen at de vil fortsette krigen andre steder.»

Men hva slags «opprørere»? Det er vel kjent at det dreier seg om al-Qaida og deres allierte. Robert Fisk skrev i The Independent:

But it’s time to tell the other truth: that many of the “rebels” whom we in the West have been supporting – and which our preposterous Prime Minister Theresa May indirectly blessed when she grovelled to the Gulf head-choppers last week – are among the cruellest and most ruthless of fighters in the Middle East. And while we have been tut-tutting at the frightfulness of Isis during the siege of Mosul (an event all too similar to Aleppo, although you wouldn’t think so from reading our narrative of the story), we have been willfully ignoring the behaviour of the rebels of Aleppo.

To av dem Wahab snakket med på telefon den gangen sa også sjøl at de er soldater i FSA. Og vi spurte: Siden når ble al-Qaida og deres allierte pålitelige kilder, Bjørgulv Braanen?

Nå gjentar altså den samme seg. Avisa Klassekampen driver en-kilde-journalistikk i et partisk oppslag basert på oppfatningene til HTS/al-Qaida i Syria, og da er dette sjefredaktørens ansvar. Så vi spør ansvarlig redaktør Mari Skurdal:

Ser Klassekampen på terroristene i Idlib som opprørere som kjemper for en revolusjon i Syria, slik dette oppslaget gir uttrykk for? Er Klassekampen kjent med at disse opprørerne er ingen andre enn al-Qaidas filial i Syria og deres allierte? Siden når mener Klassekampen at det er journalistisk forsvarlig å basere sine oppslag på utsagn fra medlemmer eller sympatisører av al-Qaida? Synes Klassekampen at det er en dårlig ting at terroristene i Idlib blir nedkjempet?

Vi er spent på om redaktør Skurdal vil være mer meddelsom enn sin forgjenger Braanen på dette punktet. Vi håper Skurdal griper sjansen, og vi lover henne så mye plass hun måtte ønske på prioritert plass dersom hun velger å begrunne avisas politikk på dette området.

Leserne kan også spørre Mari Skurdal her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelNYT: – Var det IS som sto bak angrepet som nesten utløste krig mellom USA og Iran?
Neste artikkelInterview with Pål Steigan: Imperialism and Liberation Strategies in Europe and the Middle East