Etter nitten års krig undertegner USA fredsavtale med Taliban, men hva er den verdt?

3
Foto: Shutterstock

USAs lengste krig er krigen i Afghanistan. Den har pågått i nesten to tiår og har påført Afghanistan enorme lidelser og økonomiske tap, og dessuten påført USA tap både i menneskeliv og i form av enorme økonomiske uttellinger som vil pågå langt inn i framtida.

Det var 29. februar 2020 at USAs spesialutsending for Afghanistan Zalmay Khalilzad og Talibans medgrunnlegger Mullah Abdul Ghani Baradar undertegnet avtalen om full amerikansk tilbaketrekning. Det skjedde i Doha.

Krigen har kostet USA tusenvis av milliarder dollar

1.500 milliarder dollar er brukt til militære operasjoner, et tall som «forblir vanskelig å bekrefte» – eller med andre ord undervurdert. Ingen vet hvor mye de hemmelige tjenestene har brukt på krigen, eller de reelle kostnadene for entreprenørene eller leiesoldatene rekruttert (for tiden rundt 6000).

Siden «krigen ble finansiert med lånte penger», har de påløpte rentekostnadene steget til 500 milliarder, noe som bringer de samlede utgiftene til 2000 milliarder dollar. Til dette må det legges til andre budsjettposter – 87 milliarder kroner for opplæring av afghanske styrker, 54 milliarder kroner til «gjenoppbygging», hvorav en stor del var «tapt p.g.a. korrupsjon og mislykkede prosjekter». Minst 10 milliarder kroner ble brukt til «kampen mot narkotikahandel», hvor resultatet av seieren ble en sterk økning i produksjonen av opium. I dag står Afghanistan for 80% av heroinen på verdensmarkedet.

Med rentekostnader som fortsetter å akkumuleres, (i 2023 vil de stige til 600 milliarder kroner), og kostnadene for de pågående operasjonene, vil sluttbeløpet stige til langt over de angitte 2000 milliardene. Vi må også vurdere kostnadene ved medisinsk hjelp for veteranene som kommer tilbake fra krigen med alvorlige eller invalidiserende skader. Så langt er det allerede brukt 350 milliarder dollar til de som kjempet i Afghanistan eller Irak, og denne summen vil stige til 1400 milliarder dollar i løpet av de neste 40 årene. Siden halvparten av denne summen blir brukt til veteraner fra Afghanistan, vil kostnadene for krigen for USA komme opp i mer enn 3000 milliarder dollar.

Afghanistan: Eksplosjon i heroinproduksjon, enorme og voksende utgifter, gradvis mindre kontroll.

En av Talibans forhandlere i samtalene med USA om tilbaketrekning sa ay «det kan ikke herske tvil om at det er vi som har vunnet krigen».

De enorme kostnadene med USAs «krig mot terror»

Men er det en fredsavtale?

Det er altså undertegnet en avtale, men hva er den verdt når det kommer til stykket? Pepe Escobar har analysert den og skriver i Asia Times:

Vi bør starte med å understreke med tre poenger.

1- Taliban ville ha alle amerikanske tropper ut. Washington nektet.

2- Den mulige avtalen reduserer bare amerikanske tropper fra 13 000 til 8 600. Det er det samme antallet som ble sendt ut før Trump-administrasjonen.

3- Reduksjonen vil bare skje om halvannet år – forutsatt at det blir beskrevet som en våpenhvile som holder.

Så det ville ikke være noen misforståelse, nestleder for Taliban, Sirajuddin Haqqani, i en kronikk som opplagt blir lest av absolutt innenfor Beltway i Washington, og understreket sin enkle røde linje: totalt USAs tilbaketrekning.

Og Haqqani holder fast: det er ingen fredsavtale hvis amerikanske tropper blir værende.»

Escobor har lest tilleggene til avtalen og trekker fram fire punkter som undergraver den:

  1. USAs anti-terrorstyrker vil få lov å bli stående.
  2. Taliban må fordømme terrorisme – det er bare retorikk og har ingen betydning.
  3. Det vil være et opplegg for å overvåke de stridende afghanske fraksjonene, noe de vil ha store vansker med.
  4. CIA vil fortsatt få lov til å holde på i landet, og alle i Afghanistan vet at det blant annet handler om å kontrollere herointrafikken som brukes til å finansiere CIAs hemmelige operasjoner.

Andre opplagte svakheter er at avtalen ikke trekker inn Iran, noe som er absurd, siden det er Iran som har de beste forbindelsene i Kabul.

Escobar tror ikke avtalen vil vare, siden Taliban ikke vil kunne godta at USAs styrker skal bli stående og USA ikke vil la seg presse ut, så da starter krigen igjen, og kan vare inn i sitt tredje tiår.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Noe av dette er kunstig inflasjon av pengemengda, mens noe kan sies å komme fra verdien av arbeid. I praksis skjer en overføring av makt/innflytelse til investorer i våpen- og helseindustri, fra vanlige amerikanere som går til grunne. (For ikke å snakke om afghanerne.)

  2. Geirijo says:

    Denne avtalen er neppe noe stort mer enn et PR stunt for Donald Trump relatert til den kommende valgkampen. Han har lovet å trekke ut amerikanske soldater. Slik at dette blir en symbolsak for å bekrefte at han gjør det. Men han trekker ikke ut flere soldater enn han selv faktisk har økt amerikansk kontigent med.

    Vi har fått lite detaljer om hvor mange av andre lands soldater som skal sendes hjem.

    Verdien av denne avtalen er symbolsk, og har kun verdi for Donald Trump´s valgkamp. Avtalen trer heller ikke i kraft før om 14 måneder, og mye kan ha skjedd innen den tid. At den kommer akkurat nå peker helt klart mot verdien som valgkampsak.

  3. Det var George Bush som invaderte Afghanistan, derette overtok Obama

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere