Tyske myndigheter vil betale 40 milliarder kroner i kompensasjon for utfasing av kull

3
Brunkullkraftverk i Aachen. Shutterstock

Den tyske regjeringen har som mål å fase ut kull innen 2038 og tyske energiselskap vil bli kompensert med flere milliarder euro for å stenge ned kullkraftverkene. Dette melder E24.

Representanten for Linke i Forbundsdagen, Sahra Wagenknecht skriver om dette på Facebook:

«Den føderale regjeringen ønsker å kaste mer enn 4 milliarder euro i kjeften på de store energiselskapene for å sikre deres overskudd – som kompensasjon for den omforente kullutfasingen i 2038. For en sinnssvak politikk! Egentlig må man kreve erstatning fra energiselskapene for deres rovdrift på naturen, i stedet for å kaste skattemilliarder til dem for gamle, for lengst avskrevne kullkraftverk. Men koalisjonen vil heller sette forbrukerne i klemma: husholdningene skal betale i gjennomsnitt 5,5% mer for strøm i år. Og hvis du ikke kan dette, blir strømmen ganske enkelt skrudd av – dette gjelder rundt 300.000 familier hvert år! Jeg mener at slike strømkutt må forbys. Energiforsyningen vår er for viktig til å overlates til private selskaper! Nettverkene for gass, strøm og fjernvarme hører til offentlig sektor, vi trenger også sterke kommunale verktøy – først da kan en rask og sosialt rettferdig energiovergang lykkes!»

Avisa Tagesspiegel kommenterer denne «historiske» avtalen slik:

«Denne avgjørelsen er ikke noe «historisk» gjennombrudd, slik økonomiminister Peter Altmaier sier. Beslutningen om å fase ut kull er nå en feit regning til skattebetalere og en unødvendig en på toppen av det hele. Skattyterne skal nå betale mer enn fire milliarder euro i erstatning til energiselskapene RWE og Leag alene, slik at de kan slå av sine eldgamle kullfyrte kraftverk innen 2030.

Noen RWE-kraftverk er 60 år gamle og skal etter planen være frakoblet innen 2022. RWE har tjent penger med disse kraftverkene i flere tiår, og deres økonomiske levedyktighet kan det stilles spørsmålstegn ved med tanke på den økende CO2-prisen på det europeiske systemet for utslippshandel. Børsen viste at den nåværende avtalen er en god avtale for RWE: etter kunngjøringene om den steg konsernets aksjekurs til i underkant av 30 euro.»

Les: Dramatisk krise i tysk vindindustri

Den tyske vindkraftboomen er over

Igjen ser vi hvordan hele dette såkalte «grønne skiftet» er rigget mot vanlige lønnsmottakere og skattebetalere og at storkapitalen soper inn enorme fortjenester. Siden Tyskland ikke har noen troverdig plan for hvor de skal skaffe den «klimavennlige» kraften fra, får vi anta at de skal dekke den skandinaviske halvøya med vindmøller, siden tyskerne for lengst har gått til opprør mot å få flere vindmøller i sine nærområder.

Tysklands energimiks er fullstendig dominert av fossil energi.

Les om energi og energipolitikk på steigan.no

Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Representanten for Linke i Forbundsdagen, Sahra Wagenknecht skriver om dette på Facebook…

    Det er den samme dama som da hun fikk spørsmål om hvordan Tyskland skulle løse utfordringene om lagring av den fornybare energien uttalte at “vi har lagringskapasitet i strømnettet”. Det må vel være en av de fjerneste og mest avslørende uttalelsene noen politiker noensinne har kommet med etter min mening.

  2. SHO says:

    “The government has set a target of generating 65% of Germany’s electricity from renewable sources by 2030”.

    Er noe slikt som dette (65%) gjennomførbart i praksis? Det høres ut som man må lagre store mengder med strøm (når vinden blåser og solen skinner) for senere bruk. Eller kanskje man heller sier “Look to Norway”?

  3. [quote=“SHO, post:3, topic:5280, full:true”]
    “The government has set a target of generating 65% of Germany’s electricity from renewable sources by 2030”.

    Er noe slikt som dette (65%) gjennomførbart i praksis? Det høres ut som man må lagre store mengder med strøm (når vinden blåser og solen skinner) for senere bruk.

    Jo mer uregularbar kraft man fôrer inn i nettet, desto mer ustabilt vil det bli. Flere tiltak, dvs. som allerede gjøres, men bare flere av dem vil bli nødvendig. Milliarder på milliarder Euro vil brukes. Men samtidig blir det mindre og mindre regulerbar kraft. Når dominoeffekter skjer vil det ikke være nok reserver i systemet til å opprettholde balansen i det synkrone vekselstrømsystemet. Da blir siste utvei å kutte last; rett og slett kutte strømmen til en mengde forbrukere. Noen forbrukere vil være mer prioriterte enn andre.
    Jeg tror vi begynner å nærme oss slike tilstander.

    Vi hadde hendelsen i UK 9. august i fjor hvor bl.annet store deler av London ble mørklagt såvidt jeg husker. Det var også en stor hendelse i Danmark og Sverige for bare et par måneder siden hvor alvorligheten ikke har blitt fanget opp i msm-media. DK 2 (Sjælland) mistet hele 1100 MW ved en feil, noe som kan ha utgjort 35-40% av forbruket vil jeg tro. Alle reserver i DK2, som kun utgjorde 600 MW ble raskt aktivert (innen 15 sekunder for primærreserver), og svenskene var i stand til å hjelpe ved denne anledningen fra SE3 for å dekke opp det resterende. Det er ingen selvfølge i framtida under kaldere vær og med 2 atomreaktorer lagt ned. Her var danskene kun sekunder unna en fullstendig “blackout” på Sjælland, medregnet København som kunne ha tatt timesvis å gjenopprette med dertil økonomisk tap.

    http://pfbach.dk

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere