Religionslov utløser massedemonstrasjoner i Montenegro

0
Fra en ortodoks demonstrasjon i Montenegro. Skjermdump fra Twitter.

Tusenvis av serbere i Montenegro har trosset snø og barskt vintervær ved inngangen til 2020 for å protestere mot den nye religionsloven til regjeringa og president Milo Djukanovic.

Loven, som angivelig er en lov for religionsfrihet, er i følge demonstrantene et angrep på den serbisk-ortodokse kirken i landet. Med den nye loven kan den serbisk-ortodokse kirkens eiendommer og ressurser i landet i prinsippet bli beslaglagt. Se #Montenegro.

Montenegro er en ikke-religiøs stat, men rundt 75% av innbyggerne tilhører den serbisk-ortodokse kirken, 18% er sunni-muslimer og er hovedsakelig albanere, bosniere og bosnjaker, skriver Wikipedia. 6. januar er de ortodokses julaften, og man regner med nye demonstrasjoner i den forbindelsen.

Men under den religiøse konflikten ligger andre konflikter. Serbia støtter seg på Russland, mens Montenegro er medlem av NATO. De ødeleggende krigene som delte opp det gamle Jugoslavia slår igjennom også her. Montenegro var i forbund med Serbia til 2006, da landet ble en uavhengig republikk. Montenegro er kandidatland til å bli medlem av EU.

Montenegro er dessuten, ikke ulikt mange av sine naboland, gjennomkorrupt. Gjennom hele 2019 har det vært massedemonstrasjoner mot president Djukanovic og demonstrantene har anklaget ham og hans regjering for valgfusk, kjøp av stemmer, kontakt med organisert kriminalitet og omfattende korrupsjon.

Og Montenegro er ikke alene. Hele Vest-Balkan har vært arena for protester og massedemonstrasjoner i hele 2019. Det gjelder Serbia, Albania, Kroatia, Bosnia og Herzegovina. Nettavisa Balkan Insight har oversikter over disse protestene, som her i Montenegro.

De religiøse motsetningene i Montenegro og på Balkan forøvrig er reelle nok. De går i hvert fall tilbake til kirkesplittelsen i 1054. Og den splittelsen følger nesten nøyaktig det som ble skillelinja mellom Vest- og Øst-Romerriket.

Men at det feier en protestbevegelse over hele Balkan nå har enda mer å gjøre med de grunnleggende sosiale og økonomiske problemene som både ble skapt av NATO-krigene, og som ikke på noen måte er blitt løst av at EU og NATO har skapt seg sine små satrapier i Sørøst-Europa. I 1914 førte splittelsene som kjent til en krig vi kjenner som Den første verdenskrig, og Balkan er fortsatt nok sprengstoff i seg til å utløse nye storkriger. Hold et øye med Balkan i 2020. Det blir om ikke annet interessant.

Gave til leserne: Hefte om Balkankrigen (2000)

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

Forrige artikkelEn energidebatt uten hode og hale
Neste artikkelOver 200 biler brent i EU-hovedstaden Strasbourg, og det er knapt en nyhet