Ornitologer: Vindkraftprosjektene som må stoppes

6
Vindkraftverkene dreper fugl i store mengder. Her vindkraftverket på Smøla. Shutterstock

At norsk vindkraftutbygging har gått på tvers av store naturverdier er synlig for de fleste, selv for myndighetene. Nå ønsker de å stramme inn. Men allerede konsesjonsgitte anlegg som er i konflikt med viktige naturverdier og internasjonale forpliktelser, må stanses etter energilovens § 10-4, eller ikke gis utsatt igangsettelsesfrist.

Dette skriver Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad i Norsk Ornitologisk Forening på deres nettsider. De skriver videre:

NOF fortsetter å utfordre myndighetene. En gjennomgang av norske Emerald Network-områder viser at en rekke av dem er berørte av vindkraftkonsesjoner. Dette følger vi opp både med norske myndigheter og med Bernkonvensjonens myndigheter, som begge har ansvaret for dette nettverket av naturperler som skal bevares for ettertiden. Men også implementeringen av Bernkonvensjonens syn på hva som må ligge til grunn for en evt. norsk vindkraftutbygging må veklegges sterkt. Vedtaket fra Bernkonvensjonens partsmøte 23.- 26. november 2009 omfatter anbefalinger om hvilke krav som bør stilles til saksbehandling av vindkraftsøknader og planlegging av vindkraft i Norge generelt. Norske miljø- og energimyndigheter synes å ha gått glipp av sentrale poeng her. 

Bernkonvensjonens rekommendasjoner fra 2009 er i høyeste grad relevante for en rekke av de konsesjonssakene som har utløst sterk og økende motstand de siste månedene: 

  • Andmyran vindkraftverk beslaglegger ikke bare naturareal av stor verdi, men er også i konflikt med flere tilgrensende verneområder av internasjonal betydning.
  • Havsul I og konflikter med eksistensgrunnlaget for fuglefjellet på Runde, også dette en sak av definitivt internasjonal betydning.
  • Haram Krafts konsesjon for Haramsfjellet, omsluttet av verneområder på tre av fire sider, og med verneområde innen relativt kort avstand også på fjerde side. Konsesjonsområdet befinner seg videre midt i noe av det mest konsentrerte fugletrekket langs norskekysten, i et område av stor betydning for overvintrende kyst- og sjøfugl.
  • Bremangerlandet vindpark AS og konsesjonen til å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk. Nye fugletrekkgranskinger med radar viser at det i løpet av høsten passerer et par millioner trekkfugler over planområdet. Ved Guleslettene vindkraftverk finnes en lignende situasjon.
  • Skorveheia ved Flekkefjord er i konflikt med både hubro og et veldokumentert rovfugltrekk, et av mange anlegg som er konsesjonsgitt i trekkleia for rovfugler mellom Lista og Høg-Jæren.

Norsk vindkraft i stor grad lokalisert i natur med høye naturverdier

Med hovedfokus på vern og forvaltning av fuglelivet, som er en av de beste og lettest lesbare indikatorene på tilstand i naturen, har NOF fra de første vindkraftsakene i Norge vært klare på at den beste og på lang sikt eneste farbare vei for å unngå betydelige skader på arter og bestander, er å unngå samlokalisering av vindkraftverk og viktige funksjonsområder for natur, og da spesielt fugler. Sett under ett er det altfor påfallende at vindkraftverk til nå er blitt lokalisert til noen av de mest uberørte og ofte viktigste naturområdene i det norske kystlandskapet.

Les også: Vindkraft i stor konflikt med naturområder som omfattes av Emerald Network

Mulig å stanse noen de verste eksemplene

Så lenge det ikke er iverksatt tiltak for konsesjonsgitte vindkraftverk som representerer en akutt trussel mot særlig verdifulle naturområder, er det fremdeles mulig å revurdere sakene. I Norge blir det gitt tidsavgrenset konsesjon for vindkraftverk i forhold til byggestart og idriftsettelse. Det burde gi et godt utgangspunkt for å trekke tilbake konsesjoner som er gitt på mangelfullt og sviktende kunnskapsgrunnlag.

De siste rapporter om global miljøstatus graderer bestandsnedgang og tap eller fare for tap av arter som følge av arealforbruk som den største trusselen og den viktigste utfordringen globalt. Etter NOFs syn er dette sterkt gjeldende også i vårt land. Derfor ber vi på det sterkeste om at energimyndighetene tar en full gjennomgang av den trusselen som en rekke konsesjonsgitte og planlagte vindkraftverk representerer for norsk natur. Den beste måten å starte på, er å ta fatt i de enkeltsakene som nå ligger på bordet for avgjørelser om forlenging av konsesjon, i høringsfase eller under klagebehandling. Flere av disse er etter NOFs oppfatning utillatelige, sett i forhold til nasjonale miljømål og prioriteringer, og i forhold til konvensjoner og avtaler Norge har forpliktet seg til internasjonalt.


Mange av konsesjonene til vindkraftverk er gitt langs kysten, ofte områder med et konsentrert fugletrekk. De mørke prikkene viser sannsynlig hovedtrekkrute for trekket av landtrekkende fugler i Sogn og Fjordane. De røde sirklene viser vindkraftverk som er bygd, under bygging eller planlagt i Sogn og Fjordane. De grå sirklene viser steder fugletrekket er registrert av Norsk institutt for naturforsknings (NINA) radarer. Over Guleslettene viste registreringene at den vestlige delen av radarsporene gikk i en høyde på mellom 0 og 300 meter over bakken. Ved Bremangerlandet fløy fuglene i snitt noe høyere. (Opphavsrett: Fylkesmannen i Vestlandet)

Hva er Emerald Network?

Ornitologene viser til begrepet Emerald Network. Hva er det? På regjeringens nettsider står det forklart slik:

Emerald Network er nettverk av viktige områder for naturmangfold i Europa, under Bernkonvensjonen. Norge har forpliktet seg til å delta og bidra inn i dette nettverket. Hovedformålet er å beskytte truede arter og naturtyper i Europa mot skadelige tiltak.

Det Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad altså viser er at regjeringens konsesjoner er i strid med forpliktelser den samme regjeringen har inngått.

Fugledød og vindkraftverk

Naturvernforbundet skriver om fugledøden knyttet til vindkraftverket på Smøla:

I perioden fra 2006 til 2018 har det blitt registrert en omfattende fugledød på Smøla, hvor det er bygget 68 vindmøller i et område med en tett bestand av havørn. 90 havørner, to kongeørner, jaktfalk- og vandrefalk, dvergfalk, flere tårnfalker, mange enkeltbekkasiner og rundt 200 liryper er funnet drept av vindturbinene.

Les med om vindkraft på steigan.no her.

Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Vindkraftmarerittet har vist for all verden at rovdyr og fugler kun er viktigere enn bønder. Å ikkje nåkka meir, for å sitere en forhenværende politiker.

  2. Avatar for SHO SHO says:

    Hva sier Miljøvernminister Ulvestuen til dette?

  3. Jeg ønsker ornitologene lykke til, en får håpe at de med sin ekspertise får nok oppmerksomhet i MSM for sine innvendinger mot monstermastene. Men nå har regjeringen gått inn for ISDS i alle avtaler, og det er høyst sannsynlig at utbyggerne vil saksøke når de kan hvis de ikke får bygge ut med de konsesjonene som er gitt.

    At turbinbladene på monstermastene desimerer den lokale bestanden av fugl er en ting, men de desimerer også insektlivet i industriområdet som monstermastene utgjør, og insektlivet er hva den lokale fuglebestanden lever av i sommerhalvåret, spesielt i hekketiden da insekter er hovedføden for fugleungene. Bare i Tyskland moser vindturbinbladene over 1200 tonn insekter. Avisings-væsken for turbinbladene forurenser også bakken, og vil gi forurensning som ytterligere kan skade fuglebestand som har reder på bakken.

    Norge trenger ikke vindturbin-industriområder, vannkraftverk produserer mer enn nok strøm for husholdninger og industri, og vannkraftverkene kan oppgraderes til å produsere 22-30 twt til uten mer å bruke mer naturareal eller utbygging av linjenett. En optimistisk 30-50 twt fra vindkraft her i Norge kan Europa med et årlig forbruk på 20000 twt enkelt utmerket godt klare å spare inn med enøk tiltak.

    Utbyggingen av vindkraft er kun til glede for utbyggere og kraftspekulanter, mens husholdningene får regningen med høyere strømpriser og nettleie. ACER er bondefangeri, Norge eksporterer billig og ren vannkraft til Europa, og får brun strøm fra Europa og ustabil vindkraft tilbake til EU priser.

  4. Avatar for SHO SHO says:

    Avisings-væsken for turbinbladene kan også havne i det lokale drikkevannet. Også lekkasje av hydraulikkolje fra turbinene kan havne i det lokale drikkevannet. Isfall fra vindturbiner er farlig og trolig må områdene stenges for fri ferdsel i vinterhalvåret (og dette vil nok skuffe de som hadde sett fram til å få nye ski/tur-veier i området).

  5. De har planlagt flere kilometer med anleggsveier til vindturbin-industriområder enn til veiutbygging i det ordinære veinettet. Samtidig som de bygger ned utkant og bygde-Norge for å få folk spesielt unge til å flytte til de store byene. De kan virke som at Norge utenfor de store byene bare skal ha nok infrastruktur til å ta ut landressursene, et mål for globalistene som vil at verden skal bli ett stort marked uten nasjoner med nasjonal identitet.

  6. Avatar for Alike Alike says:

    Ikke helt sikker på at det er lurt å bygge ut vannkraft i større grad enn allerede heller. Det er også et inngripen i natur.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere