Norske NORWAC – helsearbeid i norsk og amerikansk utenrikspolitikk

Av Trond Ali Linstad.

NORWAC og Norsk Folkehjelp På feil side i Syria.

Den «humanitære» organisasjon NORWAC og andre (Norsk Folkehjelp med flere) skal flytte helsearbeid sitt til Idlib, nå kontrollert av syriske «islamister» og terrorister – er det nødvendigvis galt? Skal ikke norske hjelpeorganisasjoner handle med bakgrunn i de prinsipper som inngår i Genève-konvensjonen? Slike spørsmål er reist. Dette er nødvendig å vite:

1. Utviskete forskjeller mellom «humanisme» og realpolitikk

• «De deler av norsk utenrikspolitikk som ofte er ansett som rent altruistiske eller verdibaserte områder (…) får i økende grad realpolitisk relevans og betydning.»
• «Betydelige deler av det som normalt er blitt betraktet og drøftet som myke eller altruistiske deler av utenrikspolitikken bør oppgraderes som sentrale områder for å ivareta norske interesser.»
• «En av de største utfordringene (…) er å oppnå en helhetlig tilnærming i den samlete innsatsen, samtidig som at de humanitære prinsippene ivaretas.» (St. meld. Nr. 15 (2008- 2009) – fortsatt retningsgivende for norsk utenrikspolitikk.)

Konklusjon 1:
Hjelpeorganisasjoner (som Norwac) er ikke å anse kun som «humanitære» virksomheter, men har en politisk funksjon. De er del av norsk utenrikspolitikk og skal ivareta norske interesser. Det bør de være bevisst. (Prinsipper som inngår i Genève- konvensjonen er underordnet det.)

2. Norske intensjoner

• «Norge har som mål å være en ledende politisk og finansiell partner i den humanitære innsatsen (…).» (St. meld. Nr.15)

Konklusjon 2:
Politisk ledende og finansiell partner for NORWACs «humanitære» innsats er norske UD med fokus på norsk utenrikspolitikk.

3. Fellesinteresser(USA–Norge)

• «Men amerikansk lederskap og engasjement vil fortsatt være viktig for å oppnå løsninger internasjonalt og bidra til en stabil internasjonal orden» (St. meld. Nr.15)

Konklusjon 3:
Amerikansk lederskap og engasjement vil være viktig i internasjonale spørsmål – også mellom USA og Norge, humanitært arbeid innbefattet.

4. Amerikansk lederskap og engasjement

• «Syria: A Wicked Problem. (…) Jihadisk groups, including some with ties to al Qaida, began trying to exploit the conflict to advance their own agendas. (…)
• Behind the scenes there was a lot of talk in Tunis about funneling weapons to the rebels to begin evening the odds against the regime’s Army and its Iranian and Russian backers.»
• «Saudi Foreig Minister Prince Saud al-Faisal said he thought supplying weapons was ‘an excellent idea’.»

• «So when we talk about assistanse, we are talking about a broad range of assistance. Not every country will do the same.»
• Certain countries would increase their efforts to funnel arms, while others would focus on humanitarian needs.» (USAs utenriksminister Hillary Rodham Clinton: Hard Choices, s. 379– 382.)

Konklusjon 4:
Norge med NORWAC (og liknende «humanitære» organisasjoner) har fokusert på humanitære behov i Clintons strategi for krig. Det er fortsatt rollen deres.

5. USAs dominans utfordres

• «Både energipolitisk og sikkerhetspolitisk utfordres således USAs enestående dominans i Midtøsten (…)»
• «Dette samtidig som USA, Israel og pro-amerikanske arabiske regimer møter forsterket motstand i egen befolkning og fra regionale stormakter og ikke-statlige aktører, i første rekke Iran i allianse med Syria og libanesiske Hizbullah, samt palestinske Hamas.»

Konklusjon 5:
USAs enestående dominans i Midtøsten utfordres av nye krefter, og USA utstyrer samarbeidende grupper med våpen, andre med deltakelse som humanitært arbeid.

6. NORWAC roses av syriske «opprørere»

• En lokal gruppe i Øst-Aleppo – kontrollert av al-Qaidas syriske søsterorganisasjon al-Nusra – har sendt diplom til sin «store samarbeidspartner NORWAC».
• I diplomet uttrykkes takk til NORWAC for all hjelp til «ubøyelighet» hos sivile – «mens syrisk og russiske regimer ødelegger Aleppo».

Konklusjon 6:
NORWAC med sitt «humanitære» arbeid styrker hjemmefronten til al-Nusra.

7. Norge i Midtøsten

• «På en rekke områder vil den politiske, sosiale og økonomiske utvikling i Midtøsten berøre Norge direkte.»
• «For eksempel vil Midtøstens framtid kunne være styrende for Norges strategiske posisjon og utsatthet.» (St. meld. Nr.15)

Konklusjon 7:
Midtøsten får økende betydning for norske utenrikspolitiske interesser. «NATO er ankerfeste for Norges territorielle sikkerhet.» Norge vil følge NATOs – og først og fremst amerikanske – rettledninger i sin politikk for Midtøsten.

8. Amerikanske rettledninger kan føre feil av sted

• «USA vil allikevel fortsatt være den viktigste spilleren i Midtøsten.»
• Det er derfor en grunnleggende utfordring for det internasjonale samfunnet å få USA til å sette Palestina-konflikten høyt på sin prioriteringsliste.»
• «Uten et direkte amerikansk engasjement overfor Iran vil det heller ikke være mulig å avklare Irans interesser og rolle i Midtøsten på en måte som tjener regional stabilitet.»
• «Tilsvarende vil det i fravær av en form for ‘grand bargain’ mellom USA og Iran være vanskelig å sikre en fredelig utvikling av amerikanske styrkers militære nærvær i Irak.» (St. meld. Nr.15)

Konklusjon 8:
USA har sviktet og mislyktes på alle disse områder som er anført som vesentlige for regional stabilitet og en fredelig utvikling i Midtøsten. Det kan være nyttig å ha klar avstand til denne tradisjonen som tilbyr penger (fra norske UD) og retningslinjer (indirekte fra USA) for «humanitært» arbeid.

9. NORWAC og andre i «humanitært» arbeid fyller en dobbelt rolle

• «Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner (…) er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører (…).»
• «Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører (…).» (St. meld. Nr.15)

Konklusjon 9:
NORWAC (og liknende organisasjoner) kan ikke gjemme seg bak målsettinger om å «bidra til» at folk med «humanitære behov», skal ha «tilgang på basale, trygge helsetjenester av god kvalitet». Og med «kjerneverdier» som solidaritet, respekt, likeverd og upartiskhet». (NORWAC) Det er rett og slett ikke sant. De er politiske operatører – betalt og sendt ut av norske UD.

10. Norsk humanitær politikk

• «Norge har som mål å være en ledende politisk og finansiell partner i den humanitære innsatsen (…)»
• «Hovedmålene i Regjeringens humanitære strategi fremlagt i september 2008 er å: (…)

o finansiere humanitær innsats basert på humanitet, upartiskhet og nøytralitet, (…)
o forebygge og svare på humanitære kriser og igangsette gjenoppbygging av samfunn etter kriser.»

Konklusjon 10:
Dette er ikke i samsvar med faktiske forhold. Om «upartiskhet og nøytralitet»: Norge har – i den syriske konflikten – valgt å ikke forholde seg til den syriske, legale regjering, men har anerkjent den opposisjonelle gruppen: «Nasjonalkoalisjonen». «Upartisk og nøytralt»? Om å «igangsette gjenoppbygging av samfunn etter kriser»: Norge avviser å være med på gjenoppbygging av det kriserammete Syria før et regimeskifte er i sikte. Målet om «regimeskifte» i Syria er det sentrale amerikanske mål – fulgt opp av norske UD. Er det svar på «humanitær krise»?

Amerikansk utenrikspolitikk er veiledende for norske UD. UD spiller en dobbelt rolle: Fremmer «humanitært» arbeid – og opererer etter amerikanske retningslinjer. Tilsvarende gjelder for NORWAC, og andre: Driver helsearbeid (sendt ut og finansiert av norske UD) – og er «politiske aktører» (UD). Det er NORWACs rolle, som man bør være bevisst.