Frp ut av regjering: Støre med svarteper

3
Jonas Gahr Støre har fått halvparten av ønsket sitt oppfylt, men vet ikke helt hva det er å være i opposisjon. Shutterstock og faksimile fra Dagbladet
Ove Bengt Berg

Av Ove Bengt Berg.

Firepartiregjeringa til Solberg kjørte mot et klart nederlag i 2021, og Støre så fram til å bli statsminister nærmest bare ved å sitte stille i båten. Så sprakk regjeringa, og dermed deles kortene ut på nytt. Kritikken mot regjeringa kommer nå også fra Fremskrittspartiet. Og det blir kanskje aller verst for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet: For Støre har gjort Ap til Solbergs tredje støtteparti, mente Dagbladets Marie Simonsen i 2017. Og nå slåss Støre med Aps stortingsgruppe mot både det Ap-leda byrådet i Oslo fra 2018 og nå mot Viken fylke for ny E-18 som vil føre til enda flere biler inn til Oslo. Støre mister sin ivrige

kampfelle for E-18, Frps samferdselsminister Jon Georg Dale.
Det kan også skje at Erna Solberg kaster kortene for å få en restart også for Høyre hvis hun mister kontrollen over Venstre og KrF i regjering. Og med Støre som statsminister i noen måneder før valget: Han kan da umulig klare å unngå å fortsette sin høyrepolitikk? Når Ap i økonomiske spørsmål styrer på EU-kommisjonens ordre og i utenrikspolitikken på USAs ordre? Støre har nå brått og uventa blitt tildelt svarteper. Han klarer neppe å kvitte seg med det kortet.

Støre må nå syne korta, etter å ha vært Erna Solbergs tredje støtteparti  …
Støre har slutta opp om alle Solberg-regjeringas «moderniseringstiltak». Først og fremst fordi de har vært i samsvar med også Aps politikk. Men også fordi Støre ville ha Ap til å være «konstruktive» og inngå «forlik».
Støre møtte opp på Fellesforbundets landsmøte høsten  2019 og «møtte sine egne – og fikk kjeft», skreiv Fri Fagbevegelse (FF) i referatet. Størst applaus i følge FF fikk dette innlegget mot Støre:

Du kommer hit til landsmøtet med hersketeknikker og pisk for å få oss inn i rekkene. Men vi arbeidsfolk er skapt for å stå skulder ved skulder på barrikadene. Når skal Arbeiderpartiet komme opp på barrikadene med oss, spurte Terje Lund – selverklært stolt Ap-medlem fra Sauda.
Lund ba Støre om å skjerpe seg og ta i bruk en helt annen retorikk.
– Du ber om våre stemmer. Men da må du være vår stemme, det er jo hele poenget, sa Lund til landsmøtets så langt mest tordnende applaus.

I følge Marie Simonsen i Dagbladet spurte Støre sitt eget landsstyremøte rett etter valgnederlaget i 2017: «Skjønte vi godt nok at vi var i opposisjon? Ja, han spurte faktisk om det. Om partiet hadde skjønt godt nok at det var i opposisjon. Med alt det innebærer. Svaret er igjen nei». Som Simonsen skreiv:

Å være Erna Solbergs tredje støtteparti var ikke en god strategi. Men det burde ikke tatt fire år og et valgnederlag å skjønne at de mange forlikene satte Ap ute av stand til å markere egen politikk på en rekke sentrale områder. At målinger opp mot 40-tallet var en illusjon partiet ikke kunne basere en valgkamp på. At retningsvalg krever en tydelig retning, fortrinnsvis en annen enn den sittende regjeringen.
Men trolig må Ap forberede seg på nye år i opposisjon.
Vi skal være tøffere, sier Støre. Men det hjalp ikke i valgkampen. Støre var tøff. Han vant partilederdebattene. Trond Giske var tøff mot Sylvi Listhaug og fikk applaus fra sine egne. Erna Solberg smilte og sa, de blideste vinner. Sylvi Listhaug smilte og sa, tusen takk.
Det er ikke innpakningen. Det er alltid innholdet. Skal du være tøff, må du ha noe å tøffe deg med

Ap har lite «å tøffe seg med»
Arbeiderpartiet er EU-kommisjonens og USAs viktigste politiske representant i Norge. Derfor har Støre lite å tøffe seg med mot en mer ærlig underdanig EU- og Nato-politikk fra Høyres side.
Støre får nå mulighet til å snu i mange saker, som fylkessammenslåingene med konstruksjonen Viken, en rein barnestrek. Men hvor tillitvekkende virker det å snu i disse sakene når mange lett vil gjennomskue hva det er som er det moderne administrasjonspartiets egentlige politikk?

Viktig å opprettholde illusjonen om Ap, …
Aps politikk er å drive økonomisk og utenrikspolitisk høyrepolitikk som skal skjules i vakre ord og symbolpolitikk, «blinke til venstre og kjøre til høyre». Ap lykkes veldig godt med dette blant dem som kontrollerer mediene. Og får hjelp av de mange sjølerklærte venstreorienterte som  som har sett det som sin livsoppgave å spre illusjoner om Aps politikk.

Stans bilpakka Aftenp 12.11.2007
Jeg har i mange år vært med å arbeide mot ny E-18, sammen med miljøorganisasjonene. Her er ett av innlegga, fra Aftenposten 12.11.2007. Jeg deltok også i debatt med Høyres Nikolai Astrup i 2012 og 2013 i Dagens Næringsliv. Tyngde i motstanden blei det når byrådet i Oslo gikk mot ny E-18, og tidligere i år også fylket Viken.

…legger seg ut mot partifeller
Ettersom den borgerlige samlingsregjeringa blitt mer og mer upopulær har Støre for Aps stortingsgruppe intensivert samarbeidet med Solberg og Frps Jon Georg Dale for å gjennomføre det svært så biløkende og miljøskadelige tiltaket E-18 fra Asker til Oslo for å øke kapasiteten for flere privatbiler betydelig inn til Oslo med tre-fire ekstra felt i hver retning. I aktiv kamp

mot det Ap-leda byrådet til Aps tidligere partisekretær Raymond Johansen.
Åssen skal Støre komme seg ut av den floka?
Og så står mange andre floker i kø for han. AUF er mektigere enn noen gang i historia, de er helt på linje med MDG i miljøspørsmål og MDG, V, KrF, SV og Rødt om innvandring og holdning til «integrering». Hva skal Støre gjøre med Jan Bøhler nå når det er mulig å få flertall i Stortinget for en mindre naiv innvandrings- og «integreringspolitikk».

Aftenposten 23.05.2017
Aftenposten 23.05.2017

Når Støre syner korta: Svarteper!
Det blir en uforutsigbar politisk situasjon nå. Men den blir uten tvil ekstra krevende for Ap når meninger de hadde håpa på at de kunne nøye seg med å si, ikke ta konsekvensen av, faktisk kan bli vedtatt. Det kan til og med gå så langt at også Solberg kaster korta og Ap må ta over regjeringsmakt et drøyt år før valget. Sånn at den folkelige motstanden mot Aps byråkratiske EU- og Nato-politikk vekkes til live igjen og at stortingsvalget i 2021 heller ikke da gir mulighet for Ap i regjering.

Regjeringsskiftet gir mange partier ei usikker framtid. Frp kommer neppe i regjering igjen, og Ap og Senterpartiet taper mest. Blir Høyre-, Venstre- og KrF-regjeringa gjenvalgt i 2021 fordi Ap under Støre nok en gang ikke overbeviser om å være tilliten verdig for vanlige arbeidsfolk?

Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.no


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps (så lenge det er mulig): 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det finnes en stor allianse i norsk politikk, og det er mellom Ap og Høyre.
    Tilsammen har disse to partiene over 50% av plassene på Stortinge og har alstå fullt flertall tilsammen i Stortinget. Man kan si at disse to partiene tilsammen utgjør den såkalte “elefanten i rommet” som prøver å gjøre seg selv mest usynlig ved å framstå som å være i opposisjon til hverandre. Nå som Frp er firkoblet kan det hende at Ap i større grad åpenlyst må støtte/redde Høyre og sikre flertall for en del av Høyres saker. Senterpartiets økte oppslutning kan være en trussel mot flertallet til denne hellige (eller uhellige/uheldige) allianse.

    Nå som Frp sier nei til NorthConnect kabelen er det bare Ap som kan gi flertall for denne kabel. Men det kan tenkes at Ap nøler. Det kommer to nye kabler fremover, en til Tyskland i 2020 og en til England i 2021. Dette skjer i en situasjon hvor Tyskland legger ned sine resterende 7 atomkraftverk (og Sverige legger ned 2 atomkraftverk og kanskje også gjør Belgia noe lignende) og England trenger mer balansekraft. Det er mulig at feks Frp innser at dette vil kunne føre til økt strømpris i Norge og dermed mange misfornøyde velgere, og da kan det være like greit å hoppe av og ikke bli holdt medansvarlig for dette.

    Det som har skjedd er trolig at Erna Solberg nå prøver å “fete” opp alle partiene på høyre-siden. Frislepp av Frp vil gi flere stemmer til Frp. Hareide inn i regjering kan sikre at Krf kommer over sperregrensen ved valget i 2021. Og noe lignende kan også skje for Venstre. Men vil en ny fire-parti regjering på høyresiden klare å oppnå noe bedre valgresultat og noen mer populær politikk i 2021 enn hva disse fire partiene fikk til etter valget i 2017? (En definisjon på idioti er at man prøver det samme på nytt i håp at det denne gangen skal gå bedre). Det ser ut som noen i Frp forstår dette og i steden foreslår en regjering satt sammen av Ap+Sp+Frp etter valget i 2021 (eller kanskje allerde nå, konstellasjonen av disse tre partier har i dag flertall på Stortinget hvis de vil).

    Det er mulig at spesielt Venstre og Krf nå vil tape flere av sine hjertesaker ved avstemminger/omkamper i Stortinget fremover nå som Frp har blitt fristilt. Vi kan komme til å oppleve det rene bikkjeslagsmål godt hjulpet av hele opposisjonen og som etter hvert vil kunne ramme flere av hjertesakene til de fire partiene (Krf, V, H og Frp). Dette kan til slutt bli ganske selvdestruktivt for disse fire partiene.

  2. Appi says:

    Hvorfor stemmer noen i fagbevegelsen på AP? Det er noe jeg lurer på, du har altså et parti som jobber mot arbeiderbevegelsen og arbeidsfolk og noen tenker. Ja her skal det stemmes…

  3. SHO says:

    Var det noen i regjeringen som ønsket å fremprovosere en regjeringskrise?
    Ønsket Erna Solberg det? Ønsket Siv Jensen det? Det som utløste regjeringskrisen var IS-kvinnen som ble hentet tilbake til Norge. Erna Solberg sa at dette var en riktig moralsk avgjørelse (istedenfor å si at det var en avgjørelse som ble tatt av regjeringen utifra en avveining av rekke ulike moralske hensyn). I tillegg uttalte Abid Raja at alle de norske IS-kvinnene burde hentes hjem og at Venstre nå må snakke i klartekst mot den brunbesing som Frp bedriver. På toppen av dette så overtar Raja altså som minister. Og Hareide overtar som samferdselsminister etter Frp selv om Hareide er uenig i Granavoldavtalen (og han er tydeligvis ikke lenger er uenig i det politiske grunnlaget til regjering bortsett fra at han ønsker mindre eksos, men at han altså personlig må være i mot personene som er Frp’ere?). Dette er ganske provoserende for Frp og legger ikke akkurat grunnlag for noe godt samarbeid mellom regjeringen og Frp.

    Opposisjonen på Stortinget består nå av to konstellasjoner som begge har flertall i Stortinget. Det er følgende:
    Ap+Frp+SV og Ap+Frp-SP
    Hvis Ap og Frp sammen med enten SV og/eller SP ønsker å ramme hjertesakene til Venstre og Krf kan de altså klare å få til dette. Det kan bli et bikkjeslagsmål helt uten like ut av dette. Men det gjenstår altså på det nåværende tidspunkt å se om det virkelig blir reversering av disse partiers hjertesaker.
    Kanskje dreier det hele seg bare om skifte av retorikk før valget i 2021 og ikke så mye annet?

    (Skulle Venstre og Krf bli skikkelig forbannet og vil hevne seg på Frp, så vil feks en konstellasjon av Ap+SP+SV sammen med enten Venstre eller Krf ha flertall på Stortinget og kan ramme Frps hjertesaker).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere