Arbeiderpartiet som «fredsparti»?

22. januar 2020

Fredspolitikk blir ett av fire hovedområder i Arbeiderpartiets nye partiprogram. Eller, vent nå litt … politikken ligger jo fast. Det er retorikken som fornyes.

Klimapolitikk, velferd og arbeid, og fredspolitikk (!) skal sikre at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre kommer tilbake i regjeringskontorene etter neste valg. Fredsbevegelsen er muligens oppløftet av disse signalene. For når Jonas Gahr Støre lanserer Arbeiderpartiet som «fredsparti» må vel det bety at den linjen partiet har fulgt i forsvars- og utenrikspolitikken skal endres?

Nei, det gjør det ikke.

Ny retorikk, samme politikk

For å komme tilbake i posisjon har Arbeiderpartiet åpenbart innhentet data fra ulike «lytteposter» rundt omkring i landet. For å øke oppslutningen skal Arbeiderpartiet snakke om det folk er opptatt av. Støre viser til medieoppslag om ungdom som engster seg for tredje verdenskrig. Folk er urolige.

« – Jeg opplever at diskusjonen om utenrikspolitikk og de veivalgene vi skal ta, går på lavbluss», sier Støre. « – Jeg vil ha diskusjon om utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk i en ny tid.»

Ja, for å roe ned urolige folk så hjelper det å snakke om det. Her er Støre en ekspert, dialog er jo universalmiddelet han alltid viser til.

Støres samtaleterapi skal åpenbart kurere redselen for krig, muligens er en slik kognitiv terapi også lindrende mot frykten for atomkrig. For bortsett fra å diskutere og å snakke om det har nemlig ikke Støre tenkt å gjøre mye annerledes enn det han har gjort frem til nå.

Ap-lederen vil i realitet ikke endre noe som helst!

**Her er Støres «fredspolitikk» i kortform**:

1. Tilknytningen til Nato-alliansen ligger fast (han er enig med Høyre).
2. De amerikanske soldatene som har opprettet baser i Norge skal bli (han er enig med Høyre).
3. Det militære «nærværet» i land som Afghanistan, Irak og Jordan skal videreføres (han er enig med Høyre).
4. Norge skal fortsette å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP, i tråd med NATOs mål (han er enig med Høyre).

Selv etter avsløringene om at USA har løyet om resultatene av krigen i Afghanistan i 18 år, og selv etter at irakerne har bedt alle utenlandske soldater om å forlate landet, så står Støre fast på den samme linjen som haukene i NATO/Pentagon. Vi skal også fortsette å øke forsvarsbudsjettet (det betyr å ruste opp), «på grunn av den internasjonale situasjonen vi har.»

Dette er den «fredspolitikken» som skal berolige de nervesvake og sikre valgseieren for Arbeiderpartiet i 2021. Det er ikke annet enn det som på reklamespråket er kjent som «same shit, new wrapping» – ny innpakning av produktet for å skjule at innholdet er det samme.

Som vanlig når Jonas Gahr Støre snakker så er retorikken krydret med gode ønsker og tilsynelatende balanserte vurderinger. Men det blir som med klimapolitikken – det blir med retorikken.

Maktpartiet

Kyniske observatører av norsk politikk har for lengst skjønt at det viktigste for Arbeiderpartiet er makt. Partiet har en kobbel med kommunikasjonsrådgivere som prøver å skreddersy «budskapet» ut mot velgerne. Fredsretorikk skal nå generere nye AP-velgere.

«Stø kurs» er et gammelt Arbeiderparti-slagord. Det gjelder også for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Her har Arbeiderpartiet vært en garantist, sammen med de borgerlige partiene, for sterk oppslutning om NATO-linjen i alle år. De siste 20 årene har dette medført at Norge har deltatt i en rekke kriger på oppfordring fra NATO/USA, flere av disse i strid med folkeretten.

Støres «fredsparti» vil ha «stø kurs» mot fortsatt norsk krigsdeltakelse «out-of area».