Vi kan ikke ødelegge naturen for å redde miljøet

134
Grove inngrep i til nå uberørt natur på Frøya Foto: Eskil Sandvik

Kampen mot CO2 er blitt viktigere enn kampen mot energiforbruk. Dette innebærer et for smalt fokus på hvordan kampen for bærekraft skal utkjempes, skriver Jørn Siljeholm på Spartakus.no.  Energiforbruket går i taket mens det satses på alternative energikilder. Økningen av energiforbruket gir økt arealbruk, massiv gruvedrift og redusert biomangfold. Digitale valutaer må forbys. Det er absurd energikrevende.


Jørn Siljeholm portrett

Av Jørn Siljeholm, p.hd. Han er tidligere generalsekretær i Norges Naturvernforbund, forsker på MIT og våpeninspektør for FN i Syria. Kronikken sto på trykk i en litt annen form i Klassekampen 14. desember.


Mens denne kronikken ble skrevet har jeg vært mye på Internett og dermed brukt energi i størrelsesorden en tidels liter bensin eller syv telys. Jeg aner ikke om jeg har brukt kull-, olje, atom-, vann- eller vindmøllekraft. Jeg har bare gjort en skrivejobb: Norge er en del av et europeisk energinett.

I 2030 kan Internett, inkludert teknologisk produksjon og bruk, konsumere oppimot halvparten av verdens elektrisitet i henhold til Energy Research & Social Science 38. 2018. Veksten er eksponentiell, knapt snakket om og vi er «bare» brukere. Problemet flyr usynlig og overraskende lavt under radaren. Hvor er overskriftene? Samtidig sier FNs naturpanel at tapet av natur på grunn av arealendringer er en like stor trussel mot verden som klimaendringer. Energiforbruket går kraftig opp, og uttaket av kritiske mineraler går samme vei.

«Selv om vi skifter ut skittent fossilt brensel med «ren» energi har vi et vekstproblem. Problemet er ikke at vi kommer til å gå tom for viktige mineraler, men at gruvedrift og arealtap er en av de største driverne for avskoging, tap av biologisk mangfold og økende energiforbruk.»

I disse dager er det ikke lett å vite hva som er riktig og galt om en er natur- eller miljøverner. De fleste tilhører begge leire, men folk har forskjellig historisk, kulturell og praktisk forankring. Naturvernerne har gått til kamp mot vindmøller, mens miljøvernerne fokuserer mer på reduksjon av CO2. I Norge har nå kampen mot vindmøller i distriktet forsterket seg kraftig. Norsk presse sier at mer enn 60 prosent er imot vindmøller, og motstanden øker.

Fornybar energi kan bli like ødeleggende som fossilt brensel

Selv om vi skifter ut skittent fossilt brensel med «ren» energi har vi et vekstproblem. Problemet er ikke at vi kommer til å gå tom for viktige mineraler, men at gruvedrift og arealtap er en av de største driverne for avskoging, tap av biologisk mangfold og økende energiforbruk. For eksempel går det med to tusen tonn vann for å produsere ett tonn litium, som brukes i batterier. I henhold til «Foreign Policy» for november i år, er det også kraftig økende uttak av sølv, kobolt og andre vesentlige mineraler som brukes i den elektriske verdikjeden. Klimapanelet sier det kan ta årtier før reduserte utslipp av CO2 får noen effekt, men at ved å endre lands praksis for areal, jord og skogbruk kan 30 prosent av reduksjonene for CO2 i Parisavtalen nås innen 2030: CO2 er kjemisk, men ikke biologisk stabil og omdannes i naturen. FN sier at selv med dagens økning av global materialbruk overskrider vi bærekraftige nivåer.

«Grunn versus dyp økologi»

På åttitallet kom den digitale revolusjonen. I California spesielt ble dette en teknologioptimistisk periode, der miljøvernerne i stor grad så teknologien som redning. Naturvernerne var mer «Tree Huggers» og opptatt av nasjonalparker. Her hjemme ble fenomenet knapt berørt, men av økofilosofer sett på som viktig: det «grunne» var lineært, statisk, komplisert og industriell, og ikke komplekst. Kompleks er bra. Det andre dårlig. Arne Næss, Sigmund Kvaløy og mange andre her hjemme hadde dermed liten sans for det Bill Gates og budskapet de fremtidige gründerne bak Google og Facebook forfektet. Vi kjempet mot økt energiforbruk og utbygging av vannkraft. Kampen om Alta var en fanesak. I dag er det å legge vassdrag i rør i praksis håndtert som akseptabelt i lokal, regional og global skala siden alternativet ser ut til å være mer utslipp av karbon og bruk av atomkraft. Vi kvier oss, men vi velger.

«I Biomangfoldskonvensjonen ble det allerede i 92 identifisert at arealbruksendringer var en av de største truslene mot naturmangfoldet.»

Gospel in – Garbage out?

På verdenskonferansen i Rio 92, den første av alle globale natur- og miljøkonferanser, fikk vi tre viktige internasjonale konvensjoner. Disse var om biologisk mangfold, klima og forørkning. Selv om mange andre krav ble lagt fram var dette grunnleggende. I Biomangfoldskonvensjonen ble det allerede i 92 identifisert at arealbruksendringer var en av de største truslene mot naturmangfoldet. I dag, 30 år etter, har mye skjedd. Energiforbruket har økt med 50 prosent, folketallet med 40 prosent og nå kan verdens pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk være redusert med to tredeler siden 1970. Klimadebatten i 92 hadde langt mindre trøkk enn i dag. Det er nå særlig appell om at alternativ «ren» industri må vokse fram og at finansmarkedet må lete etter profitabel bærekraft. Oljefondet har tatt signalene og struper veddemålet på gårsdagens profittmaskin, olje. Atomkraften er i støtet: Finland holder på atom. Sverige bygger ikke ned og Frankrike bygger nye atomkraftverk. Bak prisøkningen på uran lurer klimakampen. Trenden er global.

Spagat

På nittitallet var det åpenbart at vi, og mange med oss i natur- og miljøbevegelsen, trodde at kampen mot menneskeskapte klimaforandringer ville samvirke med kampen for biomangfold. Mange hadde ideen om Gaia, verden som en levende organisme, og at satsingene ikke ville komme i konflikt med hverandre. Bellona, Greenpeace og Naturvernforbundet hadde også som strategi før 92 «å si nei», og holdt seg mye unna industrielle forslag. Nå har de sagt mer ja og blir mer bundet til masta. Zero er «all in». Doggerbank, en av Nordsjøens viktigste fiskefelt skal fylles med vindmøller, og en prosent, indirekte mer enn 5 prosent, av norsk areal er vurdert til vindmøller og infrastruktur. Det ligger her an til dobbelt så mange kilometer anleggsvei, i forhold til all veibygging ellers i landet.

Svaret er energiforbruk

Utfordringene er mange, men tyngdepunktet på CO2, og ikke på energiforbruk, er feil når kampen for bærekraft skal utkjempes. En mulighet for uendelig energiforbruk uten konsekvenser er utopisk. Energien fra sol og vind på land skaper avskoging, tap av areal og tap av biologisk mangfold. Vi har heller ikke avklart hvordan havvind påvirker naturen. Havvind på dypt vann har elendig energiøkonomi. Den eneste virkelig rene energien er mindre energi. Vi vet selvfølgelig at fattige land fortsatt trenger å øke energibruken for å dekke grunnleggende behov. Men rikere land gjør det heldigvis ikke. I høyinntektsnasjoner må overgangen til grønn energi ledsages av en planlagt reduksjon av samlet energibruk.


Artikkelen ble publisert på Spartakus.no 27. desember 2019.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Anki says:

    “Kampen mot CO2” er de hjernedødes kamp mot seg selv. Thunberg-psykosen er vel det siste dyttet sauene trenger for å kaste seg utfor :slight_smile: Det er et underlig skue sett utenfra og man får bar ønske god tur.

  2. Ja, i snitt om man ikke tapper varmtvann fra tanken er det riktig. Hvilken tankstørrelse som er “riktig” vil variere fra husholdning til husholdning. Min lille 20-liters tank er ideell for meg fordi jeg pendler til jobben og er borte fra huset i perioder av gangen. Da kan jeg slå av strømmen til vv.berederen, ta en siste dusj før jeg drar og når jeg kommer tilbake tar det en halvtime å varme den igjen. For en familie på 4-5 som bor i et hus hele tida vil sannsynligvis alt fra 100 til 200 liter være fornuftige størrelser.

    Men ellers er vi jo “heldige” i Norge fordi varmetap/energitap i vv.beredere, frysebokser, kjøleskap mm. bidrar til oppvarmingen av boligen store deler av året. Motsatt er det i varme land hvor varmetap tvert om gjør at luftkondisjoneringen må jobbe enda hardere.

  3. Johnny says:

    Det er ingen som nekter for at vi har klimaendringer, jordens lange historie viser tydelig at klimaendringer er normalen, og at et stabilt klima er en menneskeskapt myte.

    Det klimarealister bestrider er at “menneskeskapt CO2” er jordens termostat, og årsaken til dette er at innholdet av CO2 i atmosfæren er på stakkarslige 0,04%, og den menneskeskapte delen av CO2 innholdet er på mikroskopiske 0,0016%!!!

    En annen årsak til vår skepsis er at Jorden er en vannplanet og består av 71% hav, og det er energien i solstrålene som varmer opp havet, lufttemperaturen har så og si ingen betydning. Det skjer selvsagt en viss varmeutveksling mellom hav og atmosfære, men det er havet som avgir varme til atmosfæren, og ikke omvendt. I følge NASA absorberer havet 93-94% av solens energi, mens atmosfæren absorberer 6-7%. Havet holder svært lenge på denne energien (varmen), mens atmosfæren mister denne energien så og si over natten. IPCC har tydeligvis glemt at vi lever på en vannplanet der 71% av jordens overflate er hav, og at 61% av jordens overflate er havdyp på over 2000 meter. Vitenskapelige fakta kombinert med normalt folkevett må få ethvert tenkende menneske til å stille seg tvilende til IPCC-leiren og elitens retorikk angående jordens undergang!

    Alle som har levd en stund vet at det er eliten som eier og bestemmer hva media skal skrive om, og vi har lært oss å gjenkjenne medias propaganda og løgn, spesielt fra vestens utallige kriger,

    CO2-propagandaen er et klassisk eksempel på hvordan folket skal lures til å akseptere elitens kyniske agenda. Vi har ennå ikke glemt Iraks masseødeleggelsesvåpen eller sykepleier Nayirahs vitnemål.

  4. Johnny says:

    Det som er trist er din innstilling til folk som faktisk undersøker saker og ting!

    Er ikke dette merkelig, en professor kan være høyt ansett og respektert den ene dagen, og neste dag er han en tulling og konspirasjons-teoretiker, kun fordi han ikke aksepterte CO2-hypotesen? Dette har skjedd flere ganger i Norge og du kan godt få navn på disse professorene som ble tullinger og konspirasjons-teoretikere så og si over natten!

    Du kaller meg klimafornekter på en nedlatende måte, hva synes du jeg skal kalle deg som ukritisk aksepterer medias/elitens påstander som “den hele og fulle sannhet” selv om historien er full av beviser på at politikerne/media lyver så det renner av dem?

    Jeg venter spent på svar. :grin:

  5. Johnny says:

    Dette er da ikke noe svar, Jan Tore!
    Og angående CO2, får vi litt mer CO2 i atmosfæren kommer vi til The Tipping Point, skrives det titt og ofte i media, og da løper temperaturene løpsk.

    Vi har i dag 0,04% CO2 i atmosfæren, men går vi bakover i historien var CO2-konsentrasjon langt høyere enn i dag!

    Under er en tabell som viser CO2-innholdet i atmosfæren over millioner av år. Legg merke til at den høyeste konsentrasjonen her er på 8000 ppm mot 400 ppm i dag, men hvor ble det av de løpske temperaturene, all CO2èn og The Tipping Point?

  6. Anki says:

    Jeg er stadig like fascinert av hvor ekstremt dyktig klima-hoaxerne har vært. Uansett om “folk flest” nå har mulighet til å kontrollere de bløffene de har fått tredd nedover tryta de siste 20 åra - og stadig får fakta forelagt som tilsier at klimahysteriet er rigga fra a til å av noen med en agenda - så går de heller i svart og angriper de som ikke lot seg lure. Klimapsykosen er et interessant fenomen og jeg tror ikke vi kan vente bedring med det første :slight_smile:

    Al%20Gore

  7. Dommedags konspirasjonsteoretikere som deg har også rett til å ytre seg, men når man stadig setter nye datoer på smme måte som Jehovas Vitne så blir det for dumt.

    Allerede i 1996 skulle Danmark og Nederland ligge under 30 meter vann ifølge FN. Fakta: Havet steg ikke en millimeter engang

    Mentalt friske personer bare ler av tullingene, de mentalt syke biter på hver eneste gang de setter nye dommedags datoer.

    Lur meg en gang, fy skamme deg, lur meg to ganger, fy skamme meg.

    Du er lurt 1000 ganger og forsatt tror du blindt på dommedags konspirasjonsteorien … hva skal vi kalle deg da ?

    Det å skattelegge været er en fantastisk fin forretningside, ja med tanke på at slike som deg betaler masse penger til eliten for å få finere vær.

    ryuryririi

  8. INK says:

    Takk det samme! INK har omsider oppdaget det nye året. :grin:
    (Det er blått, og da mener jeg ikke politisk).
    Her er også maske påkrevd ved klemming, siden INK har pådratt seg et av nyårets atale vintervirus.

    Og for øvrig er jeg også mot å ødelegge naturen, man redder neppe miljøet ved det.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

126 flere kommentarer

Deltakere