oss 100 kroner!
Av George Chabert, Trondheim.
Av mange irriterende trekk, har europeiske ledere ett som er spesielt irriterende.De fortsetter å late som om de fører en selvstendig politikk, og som om de er fast bestemt å tjene først og fremst det folket som har stemt på dem. Privat forteller de en annen historie. Danielle Mitterrand, kona til den første franske sosialistiske president, beretter.
Som så mange i mai 1981, trodde Danielle Mitterrand på at det endelig skulle bygges et rettferdig samfunn i Frankrike. Selvsagt skjedde det ingenting, bortsett fra noen kosmetiske tiltak. Hun spurte sin mann presidenten hvorfor han ikke gjorde det som han hadde lovet: «Jeg har ikke makt til å konfrontere Verdensbanken, kapitalisme og nyliberalisme; jeg vant en regjering, men jeg har ikke makten», svarte Mitterrand. Danielle Mitterrand innså etterhvert at i Europa er demokrati et tomt begrep. Hun påpeker: «I Frankrike velger vi, og de folkevalgte lager lover de aldri har foreslått, og som vi aldri har ønsket.» Kan vi kalle det demokrati når vi «etter å ha stemt ikke har mulighet til å ha innflytelse på de folkevalgte?» Det er dette spørsmålet de gule vester svarer på ved å kreve direkte demokrati ved folkeavstemninger. Men det vil de aldri få. Ikke i Frankrike.
I hele 14 år, hvor Mitterrand var president i et av Europas mektigste land, fikk Danielle oppleve Frankrikes underkastelse i sanntid. I juli 1989, under feiringen av menneskerettighetserklæringens tohundreårsdag, fikk hun se i hvor stor grad Frankrike var underlagt USA. Den franske staten unnlot da å invitere en del statsledere, særlig latinamerikanere. «Som ved en tilfeldighet, var de fra de landene Washington ønsket å ødelegge.» I 1989 sto Cuba alene mot Washington, fordi det ikke lenger hadde støtte fra Sovjet. Danielle Mitterand besøkte landet det året. Tilbake i Elyseepalasset ba hun om at presidenten skulle støtte Cuba.
Mitterrand innrømte da at Frankrike alene ikke kunne gjøre noe som helst, og at ingen i Europa ville støtte Frankrike mot USA. USA hadde jo både propaganda og all den økonomiske og politiske makten. Slik var det bare. «I løpet av alle de årene av mitt liv, spesielt etter andre verdenskrig, kunne jeg se hvordan USA tramper på andre lands frihet og demokrati, spesielt de fattige», konkluderte Danielle Mitterrand. Om vi glemmer lidelsene, ydmykelsene og plyndringene, og kun teller de som døde som direkte følge av USAs kriger siden 1945, kommer vi til over 20 millioner mennesker.
Noam Chomsky fastslår: «Hvis Nürnberg-lovene ble brukt, ville hver eneste amerikansk president etter krigen vært hengt.»
