Terje Tvedts seks foredrag mot samtidens historieløshet

11
Skjermdump fra foredrag på Najsonalbiblioteket

Hvordan ble verden slik den ser ut i dag? I denne foredragsserien på Nasjonalbiblioteket høsten 2019 trekker Terje Tvedt, historiker og professor i geografi ved Universitetet i Bergen, opp noen lange og sentrale linjer i verdenshistorien.

Tvedt leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens framvekst og helt opp til vår egen tid.

Serien er presentert på nettsidene til Nasjonalbiblioteket og du kan føge dem her:

Her kan du oppleve foredragene:

Foredragsserien presenteres i samarbeid med Universitetet i Bergen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Et spennende overblikk over verdenshistorien

    Anbefaler alle å sette seg inn i denne foredragsserien. Her vil jeg bare gjøre oppmerksom på at Terje Tvedt bommer stygt når han i foredrag 3 kommer med kritikk av Marx.

    Terje Tvedt slår fast, slik jeg forstår ham, at Marx, visstnok sammen med mange andre, har undervurdert vannhjulets betydning for den industrielle revolusjon til fordel for dampmaskinen.

    Det har jeg sjekket, og det gjør man ved å lese kapittel 13 “Maskineri og storindustri” i bind 1 av Kapitalen.

    Og det ble fort klart for meg at det er Tvedt selv som har undervurdert - selv om han selvsagt forstår betydningen av det - et viktig poeng ved den industrielle revolusjonen, nemlig frigjøringen fra avhengigheten av hvor lokaliseringen av fabrikker måtte være så lenge vannhjulet enda var den dominerende faktoren i industriutviklingen.

    Den frigjøringen kom med dampmaskinen og hadde en enorm betydning for at den industrielle revolusjonen kunne spre seg til hele verden og ikke lenger være låst til den type spesielle gunstige forhold som England hadde i starten av den industrielle revolusjonen. Da ble oppkomsten av fabrikker som var betinget av vannhjulets teknologi nemlig knyttet til landlige områder i England med særlig gunstige værforhold. Og den bindingen måtte brytes for å få en verdensomspennende industriell revolusjon. Og det gjorde dampmaskinen!

    Men slike tabber gjør selvsagt ikke Marx!

  2. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Det er mye å la seg inspirere av i det Terje Tvedt formidler. Ikke minst i det åpne og brede perspektiv han formidler om sivilisasjoner og kulturers utvikling. Hvordan de ble særegne som følge av nasjonale geografiske og klima spesifikke rammebetingelser. Og samtidig hvordan sivilisasjoner og kulturer kan gå til grunne med årsak i klima endringer. Meget aktuelt og relevant for samtidens aller største utfordring, hvor klimaendringer skjer globalt til samme tid for alle de ulike sivilisasjoner og kulturer. Med svært ulike konsekvenser avhengig av nasjonale geografiske rammebetingelser.

    Terje Tvedt sa ikke noe spesifikt om kulturbegrepenes innhold i denne anledning, men for meg ble helheten i hva han i denne serien har formidlet, en styrking av min egen teori om at kultur, og spesifikt de ulike særegne kulturer er et resultat av naturgitte geografiske rammebetingelser, i langt større grad enn av menneskers etnisitet, religion, politiske system m.m. Og at det blir feil å tro at det finnes et universelt politisk eller kulturelt meningsinnhold som kan forene hele verden. Ref. de mange forsøk på å “misjonere” sin egen løsning for å erobre alle mennesker under samme ledelse og styre.

    Multikultur som berikende særegne nasjonale kulturer forutsetter at de får utvikle seg suverent innenfor egne nasjonale naturgitte geografiske rammevilkår. Det blir helt feil å blande kulturer innen én og samme nasjon i tro på at det gir “en berikelse”. Det blir tvert om en konfliktskapende degenerering av kultur, til en kreolisert kultur som en autokratisk sentralisert overnasjonal ledelse ser som gunstig for å bygge et imperium for seg selv, uten hensyn til de ulike geografiske naturgitte rammebetingelser man da overkjører.

  3. Hvem bryr seg? Menneskehetens teknologiutvikling er full av “revolusjoner” og det har liten verdi om en eller annen mener at vannhjulet eller dampmaskina hadde størst betydning for den industrielle revolusjonen. Å kalle en bestemt tidsepoke “den industrielle revolusjonen” er i seg sjøl et tilfeldig perspektiv.

    Forresten er det ingeniører som har stått for teknologiutviklinga, og ikke bablete marxister.

  4. Avatar for aford aford says:

    Det er det.

    Og her er den tøffeste julepresangen jeg fikk i år, av en god kompis som nesten skjønner seg på meg og mitt. Det er salmeboka etter hans bestefar, som i sin tid bygget opp og drev FRAM Kjættingfabrikken AS.

    Forfatternes navn er for øvrig så skreddersydde for verket at man skulle tro de var pseudonymer konstruert for akkurat dette bruk, noe de dóg ikke er, det bare virker sånn.

    Baumeister & Marks:

    Standard Handbook for Mechanical Engineers, Seventh Edition

    McGraw-Hill, 1967

    Dette praktfulle eksemplaret av 7. utgave, trykket i 1967, er m.a.o. såvidt litt yngre og sprekere? Ikke faen! enn meg sjæl.

    SHME%207

  5. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Ingen av disse bestemte hvilken retning teknologien skulle ta- det var det finansiærene som gjorde.
    Når en studerer England og “The Great Enclosure”, konflikten mellom de såkalte ludditene og industrien, samt diskusjonen om hvordan pengevesenet skulle utvikles- så er det helt tydelig at dette kunne ha tatt andre og mer menneskevennlige retninger.

  6. Avatar for Johnny Johnny says:

    Enig, men foredraget til Tvedt er også prega av mye synsing og gjetting.

    Disse tidlige jordbruks-samfunnene var veldig spesialiserte, og når naturgitte forhold endrer seg går disse samfunnene som regel til grunne. Kriger, feilslått politikk, sykdom, skadedyr og feilslåtte avlinger kunne rask radere ut disse “primitive samfunnene”.

  7. Avatar for runeulv runeulv says:

    Den har jeg ikke hørt om, (Erwin Kreyszig var hva BOKA, om jeg husker riktig fra fettere og onkler) men så har jeg bare høy utdanning i matematikk og statistikk. Jeg hadde dog en god del av de samme bøkene som fattern hadde på NTH, men i 5 senere utgaver.

    Denne mener jeg vi begge hadde:
    anton
    Jeg tror jeg hadde 8, mens den nå har en ny medforfatter og er i 11. utgave.

    Edit: Jeg ser at Erwin Kreyszig er “advanced engineering mathematics” så det er ikke same tema.

  8. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Du kan ikke kalle de gamle sivilisasjoner som primitive. Det kan ikke sies om hverken de kinesiske dynastiene, Maya eller Inka sivilisasjonene. Det samme gjelder for India og hindu sivilisasjonen der, eller den 3500 gamle buddhistiske sivilisasjonen i f.eks. Thailand. Det er robuste sivilisasjoner, som det skal mer enn ett uår eller to for å slå ut.

    Mens vår kapitalistiske grådighets kultur med sin fossile teknologi holder på å slå ut hele verdens sivilisasjoner etter kun et par hundre års vanstyre. Og i dette tilfellet er det ingen tvil om at det er menneskers egen fossile idioti som er årsaken.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere