Ukrainas fruktbare jord lagt ut for salg tross folkelig motstand

0
Ukraina har noe av verdens beste dyrkningsjord. Foto: Shutterstock

Ukraina har like mye fruktbart landareale som Frankrike og Tyskland tilsammen. Det såkalte svartjordsbeltet, chernozem, i Ukraina er en av de rikeste landsbruksressursene i verden. Svartjord er et nesten helt svart jordsmonn med opptil én meter dyp humus. Svartjord er blant verdens mest fruktbare jordsmonn, og en stor del av verdens hvetedyrking foregår i slik jord.

Ukrainas 32 millioner hektar jord er like mye som en tredel av all dyrkbar jord i EU. Nå legges den ut for salg – til tross for at 80% av ukrainerne er motstandere av det. Siden 2001 har det vært et moratorium, i praksis et forbud, mot salg av landbruksjord i Ukraina.

Verdensbanken og Den europeiske utvikliksbanken (EBRD) har presset hardt på for å få gjennomført en privatisering. EBRD er den største utenlandske investoren i Ukraina, og har derfor en sterk posisjon til å sette det kriseridde landet under press. I august 2019 ga Verdensbanken et lån på 200 millioner dollar til Ukraina for å legge til rette for privatisering av ukrainsk jord.

I møte med Verdensbankens direktør David Malpass forsikret Ukrainas president Vladimir Zelenskij at han vil jobbe så raskt som mulig for å oppheve moratoriet på salg av jord.

Blant dem som har presset på for privatisering er av alle Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i august 2018 felte en dom som sa at moratoriet var et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen (!).

President Zelenskij har beordret regjeringa i Kiev til å utarbeide en lov som åpner for fritt salg av ukrainsk jord fra 1. oktober 2020. Det foreligger et utkast til denne loven og der er det ingen sikkerhetsmekanismer mot at jorda kan bli kjøpt opp av store utenlandske konsortier via ukrainske stråmenn.

Frederic Mousseau og Elena Teare har drøftet denne utviklinga i artikkelen Ukraine, the Land of Quid Pro Quos i Common Dreams, og Bjørn Nistad skriver om den i Kaleidoskop.

En meningsmåling som ble gjennomført i Ukraina i oktober 2019 viser at 73% av de som svarte sier at de er imot opphevelsen av moratoriet og 81% er imot salg av jord til utlendinger.

Til tross for moratoriet er en god del av Ukrainas jord allerede kontrollert av oligarker og utenlandske korporasjoner. En undersøkelse i 2018 viste at 10 utenlandske og ukrainske storselskaper kontrollerer 2,8 millioner hektar jord. Blant de utenlandske selskapene som investerer i dette er agrobusinessgiganter som Cargill, Bayer og DuPont. Bayer, som har kjøpt Monsanto, har dessuten reist en antimonopolsak mot Ukraina for å få større innpass i landets landbrukssektor.

I 2013 inngikk Kina en avtale om å lease så mye som 5% av Ukrainas landbruksjord. Det er grunn til å tro at kinesiske selskaper vil være blant dem som stiller seg i kø nå.

Det er en del av Zelenskijs plan for ukrainsk økonomi å sørge for en rask privatisering av jord. Lånet fra Verdensbanken var gitt på den betingelsen.

Motstandere av privatiseringsloven blir utsatt for press og trusler, skriver Bjørn Nistad:

«Dagen etter vedtaket om jordprivatisering stod således en kvinnelig radarepresentant frem på talerstolen i parlamentet og fortalte om hvordan hennes ektemann var blitt arrestert etter at hun hadde stemt mot privatiseringsvedtaket, noe hun selv ikke var i tvil om at var et forsøk på utpresning fra presidentens og myndighetenes side. «Stans presset mot meg og min familie.»»

Både ukrainske oligarker og multinasjonale korporasjoner vil stå i kø for å grabbe til seg de enorme rikdommene som den ukrainske svartjorda representerer, og Valdimir Zelenskij fungerer som deres velvillige døråpner.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
Forrige artikkelFarlig fiskeripolitikk
Neste artikkelNATO utvider til verdensrommet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).