“Transgenderisme, neoliberalisme og voldtektskultur”.

0

Renee Gerlich, er en uavhengig feminist fra New Zealand.
Hun holdt nylig denne innledning på et møte arrangert the International Women’s Day Brisbane/Meanjin committee. I innledningen takker hun for anledningen til å få snakke. I likhet med mange andre kvinner som ønsker å snakke om konflikten mellom transgenderisme og kvinners rettigheter har hun blitt både sensurert, forsøkt svertet og nektet scene.
Vi gjengir hennes innledning med tillatelse.

Oversatt av Kari Angélique Jaquesson

Fordi mange fremdeles tror at utbredelsen av transideologi representerer et ufarlig blaff, en fase, eller et problem som gjelder ungdomskultur eller sosiale medier, har jeg valgt å snakke om den bredere konteksten og forholdene som har tillatt denne ideologien å få et slik feste. Transgenderisme er en predatorisk og autoritær nyliberal ideologi, som ikke kunne fått noe feste utenfor en kontekst av voldtektskultur.


Det første poenget med nyliberalismen er at den i utgangspunktet er synonym med globalisering og med korporatisering. Det er ikke bare snakk om en mangelfull økonomisk politikk. Det er et korporasjonenes backlash mot den politiske venstresiden og et verktøy for kolonisering.

I det nittende og det tjuende århundre oppstod det en sterk politisk venstreside, urfolks renessansebevegelser, arbeiderforeninger, vellykkede uavhengighetskamper som jaget ut koloniherrene, samt anti-krigsprotester og kvinners rettighetsbevegelser.


Fra 1980-tallet kom responsen fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. De vedtok politikk som ville reversere fremdriften disse bevegelsene hadde igangsatt. De begynte å dele ut økonomiske lån til myndigheter under forutsetning av at de skulle gjennomgå det som eufemistisk kalles «strukturell tilpasning», til fordel for multinasjonale selskaper. «Strukturell tilpasning» er et begrep å fundere på i forhold til denne problemstillingen.

Denne strukturelle justeringen har tre grunnleggende komponenter. For det første har regjeringer måttet gjøre naturressurser, land og offentlig infrastruktur tilgjengelig for kjøp av utenlandske selskaper. For det andre er de tvunget til å drastisk redusere de offentlige utgiftene til helse, utdanning, velferd og sosiale tjenester. Til slutt må forskrifter og juridisk beskyttelse som begrenser foretakenes profitt, slik som lover som beskytter arbeidstakere mot utnyttelse, fjernes. Dette er nyliberalisme: industrialisering av naturen, og fjerning og utarming av sosiale tjenester, trappet opp for de multinasjonale selskapers tidsalder.

Nyliberalismen, og dens såkalte strukturelle tilpasninger, er pakket inn i retorikk om frihet. Narrativet er at et såkalt “fritt” marked, der arbeidsgivere i privat sektor står overfor minimale barrierer for å profittere, fremmer arbeids- og mulighetsskaping, og en “sildrer nedover”-effekt, som gradvis muliggjør og styrker “self-made” individer eller den ansatte, og «valg» for forbrukere.

I sin bok Sjokkdoktrinen,  påpeker Naomi Klein at mennesker – spesielt mennesker som har kjempet i århundrer for frihet – faktisk ikke godtar denne type reformer uten å ta til motmæle. Så, sammen med propaganda,  har katastrofeforhold vært avgjørende for å innføre nyliberalisme over hele verden. Derfor kaller Klein nyliberalisme «katastrofekapitalisme.» Strukturtilpasning følger ofte en unntakstilstand – en naturkatastrofe, eller en militær invasjon eller kupp.

Multinasjonale selskaper og profitører innen agroindustri og turisme flytter inn og drar nytte. Og fordi kvinner blir gjort spesielt utsatte når land selges og forringes, bærekraftige levemåter blir ødelagt, lønningene stuper, og det er vanskeligere å få tilgang til velferds- og helsetjenester, er prostitusjon en av industriene som har profitert mest på nyliberalisering. Den globale sexindustrilobbyen er ekstremt sterk for øyeblikket, og selvfølgelig, i et nyliberalt klima selger de oss ideen om at prostitusjon er legitim virksomhet, og at halliker bare er jobbskapere i en bransje vi nå skal kalle “sexarbeid” og oppfattes å være “empowering”- myndiggjørende – for kvinner som individer, og ser bort fra faktorene fattigdom, landtyveri, kjønnsdiskriminering og voldtekt.

Kombiner dette med turisme og internett, så ser vi enorme næringer innen sexturisme, menneskehandel og pornografi. Ét av ti nettsteder er pornosider. Bransjen er mer verdt enn de samlede inntektene fra de ti beste internett-teknologiselskapene. For å oppmuntre til forbruk av porno blir porno også normalisert gjennom mainstream media. Alt dette stimulerer til et klima av mannlig seksuell berettigethet, voldtekt og overgrep, objektifisering, kroppshat, dissosiasjon, dysfori og anoreksi.

Dette er de katastrofeforholdene som transideologien utnytter, og som gjør det mulig for hele befolkninger å absorbere ideen om at ikke bare kan kvinner kjøpes og selges som produkter, men kvinnelighet i seg selv er en vare som menn bør ha rett til. Transgenderisme er en nyliberal ideologi som behandler den naturlige virkeligheten av biologisk kjønn i seg selv som noe som skal pløyes over og erstattes med en pengeavling av kjønnsidentitet. Det er “empowering” – bemyndigende – for den enkelte å avvise biologisk kjønn og erstatte det med et tilpasset kjønn som uttrykker ens egen essensielle smak, akkurat slik som klær og sko er ment å gjøre, og til og med bilen din, skjermbeskytter til mobiltelefonen og tannbørsten.

Det tankeløse mantraet «transkvinner er kvinner» rommer både ideologien og holdningene til transgenderisme, og den nyliberale zeitgeisten – tidsånden , i tre ord. Det innebærer ødeleggelse av naturen, biologien, av våre egne kropper – inkludert gjennom de radikale brystamputasjonene som i økende grad blir utført på tenåringsjenter, hovedsakelig lesbiske. Det er basert på kommodifisering av kvinner, og det fører til fjerning av kjønnsbasert lovlig beskyttelse og kjønnbaserte sosiale støtteordninger for kvinner, og dette mantraet blir brukt som en trussel – fordi hvis du ikke godtar det, er du en intolerant, en bigot. Menn koloniserer kvinners hardt tilkjempede rom, organisasjoner, bevegelser og sikre hus, samt lesbisk kultur.

Dette mantraet gir den effekten at det konsoliderer temmingen av hele den politiske venstresiden; Fredsgrupper, fagforeninger, sosialistiske organisasjoner og assimilerer dem med etablissementet når de forplikter seg til, og prioriterer, transmytologi, rensker ut feminister og uavhengige kritiske tenkere fra sine rekker, og bygger sterkere bånd til de liberale politiske partiene og “Big Money” – pengemakten –  som også fremmer kjønnsidentitetspolitikken og finansierer Prideparadene.

På denne måten er løgnen om at «transkvinne er kvinner» den nyliberale versjonen av myten om oppstandelsen i den katolske kirken. Det er den ene vanvittige tingen du trenger å akseptere i disse dager, for å demonstrere at til tross for hva annet du tror på eller jobber mot, er du til slutt villig til å overgi din evne til kritisk tenkning og underkaste deg makt og gruppetenkning.

Folk ville aldri akseptert ideene om at “menn kan bli gravide”, eller at en “lesbisk kan ha en penis”, hadde det ikke vært for katastrofeforholdene vi feminister kaller voldtektskultur – betingelsene for seksuell berettigethet for menn; en kvinne som blir voldtatt, et sted eller annet sted i verden, hvert eneste sekund på dagen; normalisering av porno, objektifisering, dysfori, kroppshat.

I en kultur som hedrer kvinner, ivaretar barn og som er forankret i den naturlige verden, ville ikke spredningen av transideologi kunnet forekomme.

Voltaires berømte advarsel om at «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» er også relevant. Til tross for alle disse storskala pop-up sosiale bevegelsene som foregår i hele Vesten for øyeblikket, er det faktisk et farlig og truende klima vi lever i – et klima der absurditetene til transgenderismen fremmes så bredt, og selv om de forårsaker så alvorlig skade, er det tabu å stille spørsmål ved den. Kvinner som uttaler seg nå står overfor utfrysing og mister levebrødet sitt takket være de samme menneskene som for tiden blir med i massebevegelser som hevder å kjempe for planeten og sosial rettferdighet.

Audre Lorde uttalte, «Din stillhet vil ikke beskytte deg.» Så til kvinner der ute som tier for å holde seg trygge, sier jeg, vi lever i en tid med økende autoritære forhold, og denne ideologien er et kjøretøy for dette. Du må finne søstrene dine. Nå er det på tide å snakke, fortelle sannheten der du kan, til tross for de som vil snu seg mot deg eller som nekter å tilby deg solidaritet. Det er på tide å finne søstrene dine. Vi er her, vi kommer til hektene igjen og finner stemmene våre sammen, og vi vil ha deg blant oss.

YouTube player
Renee Gerlich

Forrige artikkelUnna vei, her kommer mangfoldet
Neste artikkelTulsi Gabbard slår i bordet i beste sendetid (video)