oss 100 kroner!
Den iranske regjeringas beslutning om å øke oljeprisene med 50% førte til demonstrasjoner og protester over store deler av landet i midten av november 2019. Uoffisielle iranske kilder iser at så mye som 87.000 mennesker skal ha deltatt. Noen av demonstrantene satte fyr på butikker og banker som en del av protesten. De ble møtt med sikkerhetsstyrker og 1000 mennesker skal være arrestert, skriver al-Jazeera. Folk skal også ha blitt drept og såret. Her er den Qatarbaserte al-Jazeeras reportasje:
Prisøkninga var ventet, men den kom likevel som et sjokk på mange. En så stor økning fra en dag til en annen er vanskelig å takle. Likevel har Iran fortsatt noen av de laveste oljeprisene i regionen.
Misnøyen retter seg ikke bare mot oljeprisene, men mot den dårlige økonomiske situasjonen i Iran generelt. Landets BNP krymper med 9,5% i 2019, sier IMF. Krisa i Irans økonomi er først og fremst et resultat av de svært strenge sanksjonene mot landet. Dermed er det en sterk sammenheng mellom sanksjonene og uroen. Sanksjonene har blant annet til hensikt å ramme sivilbefolkninga slik at de skal gjøre opprør mot ledelsen av landet. Til nå har ikke det skjedd, og selv om uroen nå er alvorlig, er det liten grunn til å tro at den vil gå over i et større opprør.
President Hassan Rouhani lovte at regjeringa vil subsidiere dem som blir hardest rammet av prisøkningene. Samtidig advarte han både USA og opposisjonen om at en alvorlig uro ikke vil bli tålt.
På et regjeringsmøte i Teheran sa Rouhani at politiske protester er en naturlig rett i Iran, men at vold og ødeleggelser er fobudt.
Etter USA-alliansens nederlag i Syria er det nokså opplagt at de kreftene som ønsker krig mot Iran er blitt svekket. Militært framstår Iran sterkere enn på lenge. Derfor er sanksjonene og forsøkene på å utløse internt opprør en del av planen for å legg til rette for en krig.
