oss 100 kroner!
Fra Politikus.
På dagen før 25 år sia folkets nei til EU-medlemskap, valgte Rødt i Stortinget å fremme mistillitsforslag mot helsestatsråden for at hun ikke hadde vært rask nok til å følge opp EUs styringsrett over Norge. Mistillitsforslaget blei i følge Bjørnar Moxnes mottatt nærmest med ovasjoner på hans Facebook-side. For Rødt og Moxnes dreier ikke denne saka seg om EUs styringsrett i Norge i det hele tatt, men om den store og sentrale norske fortellinga om at den store stygge staten — i dette tilfellet ved NAV — overkjører og fengsler de svakeste og mest stakkarslige medborgerne våre. Men Rødt bommer på fortellinga.
Dette hadde ikke blitt en sak om det ikke var for EUs styringsrett over norske politiske vedtak. Det er stortingsflertallet som uten motstand har vedtatt vilkår i folketrygdloven og andre lover for å få offentlig støtte, og instanser som kommuner (utgjør en av tre tidligere etater av NAV) og statlige etater som NAV som vedtar detaljene for disse vilkåra.
Når EU er uenig i disse norske politisk vedtatte reglene, hvorfor blir da Rødt opprørt over at EUs regler ikke er fulgt, og at alle offentlige instanser i Norge ikke raskt nok har effektuert EUs tolking av sine fire kapitalistiske «friheter»?
Det er mange hundre tusen hvert år som får offentlig støtte gjennom ytelser fra NAV. Det er bare noen ytterst få som ikke overholder vilkåra for ytelsene. Og de er neppe av samfunnets svakeste og mest stakkarslige medlemmer de som reiser til Sør-Europa eller andre verdensdeler i strid med vilkåra. Moxnes meldte til nrk.no i går kveld at «ute blant folk er tålmodigheten for lengst slutt». Som om revolusjonen står på dørterskelen. Ikke engang de to ivrigste EU-partiene i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet, ville støtte Rødts mistillitsforslag basert på at norske offentlige instanser ikke raskt nok bøyde av for EUs kapitalistiske friheter.
Når det som er EØS-skandalen blir omtalt som NAV-skandalen med bøter og fengsel i strid med EUs regler, er det grunn til å minne om at NAV ikke har myndighet til å ilegge noen bøter eller fengselsstraff. Det er det domstolene som gjør. Å anklage NAV for at både domstolene og riksadvokaten opptrer som sovende instanser, blir helt feil.
Hadde vi ikke hatt EØS-avtalen, hadde ikke dette vært en sak. Men straffenivået burde ha vært en sak. Den diskusjonen er verken Rødt eller andre interessert i. Sjøl om de sier at de er opptatt av de svakeste. Det har vært kjent lenge at straffene for misbruk av offentlig stønad, særlig sosialytinger, har vært altfor strenge i forhold til andre økonomiske forbrytelser og annen kriminalitet. Jeg skreiv om det i Klassekampen i 2008. Det har ikke mange andre med tyngde vært opptatt av.
At Rødt og Moxnes velger den populistiske tolkinga og setter i gang et politisk spill som mislyktes, sier noe om Rødts politiske utvikling. Rødts oppslutning er stor blant høyt utdanna. I økende grad også i de mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjonene. Blant Rødts velgere og sympatisører er en ikke ubetydelig del «moderne» og lite begeistra for nasjoner og nasjonalt sjølstyre.
For dette sjiktet er EU symbolet på fredelig samarbeid. Om fem til ti år blir det svært vanskelig for Rødt å øke og holde på disse velgerne uten å endre syn på norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen og bli som andre europeiske «venstreorienterte» der EU ses på som «den eneste mulige politikken». Sånn sett er Moxnes og Rødts kamp for EUs styringsrett over norske politiske regler et omen, et varsel om den kommende politikken.
