SDFs militære leder takker Russland og lover samarbeid

0
Videokonferanse mellom SDFs militære leder Mazloum Abdi og Russland forsvarsminister Sergeij Shoigu. Foto: Russlands forsvarsdepartement

SDFs militære leder Mazloum Abdi holdt en videokonferanse med Russlands forsvarsminister Sergeij Shoigu 23. oktober 2019 der han på vegne av den kurdiskledede militsen takket Russland for den avtalen de har inngått med Tyrkia og lovte at hans tropper vil samarbeide med Syrias hær og det russiske militærpolitiet. Med på samtalen var også Russlands generalstabssjef Valerij Gerasimov. Abdi sa også at den syriske hæren og de russiske styrkene allerede er utplassert mange steder i Nord-Syria og at SDF gir dem all den assistansen de trenger. Han takket Russland og Vladimir Putin for at de «sikrer det kurdiske folkets trygghet». I den kurdiske nyhetskanalen Rudaw er dette omtalt slik:

SDFs pressesjef Mustafa Bali skriver at Mazlom Abdi like før samtalen med Shoigu hadde takket president Donald Trump for at han gjennom sin «utrettelige innsats hadde stoppet Tyrkias og de brutale jihadistenes angrep på kurderne».

Nesten sømløs overgang fra en stormakt til en annen der altså. Og skal vi tro Adbi kommer ikke SDF til å skape noen som helst problemer når Syrias hær overtar kontrollen over Nordøst-Syria. De har ganske enkelt ikke mange alternativer. Her er den militære situasjonen 23. oktober 2019, men dette vil raskt endre seg i og med at Syrias hær nå uten å møte motstand kan sikre hele regionen. Meldinger sier at Syrias hær og russisk militærpoliti allerede har sikret de nordøstligste hjørnet av landet. Kartet viser også at tyrkiske okkupantstyrker fortsatt har kontroll over to belter langs Syrias nordgrense, og som Bashar al-Assad sa i sin kommentar, er dette ikke noen akseptabel situasjon.

Kilde: Southfront

Donald Trump har snakket om at USA vil beholde noen soldater i Syria for å «sikre oljefeltene mot IS». Dette er helt urealistisk, og må være beregnet på hjemmemarkedet. Sannsynligvis har ikke USA baser ved oljefeltene, siden vaktholdet der var overlatt til SDF, og om de skulle ha det, hva skal de foreta seg når den syriske hæren eskortert av russisk militærpoliti og SDF kommer for å overta kontrollen? Slåss liksom?

Russlands forsvarsminister Mikhail Bogdanov sa 23. oktober at «alt» skal overtas av den legitime regjeringa i Syria. Han understreket at alle dokumenter, og det gjelder både FN-resolusjoner og Sotsji-avtalen «understreker respekten for den territorial integriteten, suvereniteten og enheten til den syriske staten». Dette kartet viser Syrias olje- og gassinfrastruktur.

Når SDF nå gir opp enhver tanke på motstand mot den syriske hæren og lover fullstendig samarbeid med den og de russiske styrkene betyr det at Sotsji-avtalen blir det store gjennombruddet i frigjøringa av Nordøst-Syria og i inkluderinga av denne rike regionen under den syriske statens kontroll. Det vil ha enorm politisk og økonomisk betydning. Det betyr også at det banes vei for at de mer enn tre millionene syriske flyktninger som som har midlertidig opphold i Tyrkia vil kunne vende hjem igjen.

Den syriske hæren sikrer den internasjonale hovedveien M4 fra Aleppo til Hasaka. Foto: Sana

Russlands viseutenriksminister Sergeij Vershinin sa 23. oktober at USA nå må oppgi sin uovlige okkupasjon av al-Tanf-regionen i Syria på grensa til Jordan og Irak. Nyhetsbyrået Sana skriver at et førtitalls spesialsoldater fra USA, Frankrike og Storbritannia var bli evakuert fra USAs ulovlige flybase i Rhaibeh.

Etter dette gjenstår altså bare terroristfestningene i Idlib for at hele Syria skal bli frigjort. Det er grunn til å anta at Putin og Erdogan også har snakket om dette og at Tyrkia ikke vil gjøre altfor mye motstand når den syriske hæren og deres allierte nedkjemper al-Nusra og deres allierte i denne regionen. Det er også en rimelig antakelse at Tyrkia ikke vil bli tillatt å ha noe varig opphold i den såkalte «sikkerhetssonen».

Forrige artikkelHva skal danske soldater i Mali?
Neste artikkelNew York Times, Kina og skremsel om «Den gule fare»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).