Russland har ‘oligarker’, USA har ‘forretningsmenn’

0
Illustrasjon: Shutterstock.
I 150 artikler fra New York Times, CNN og Fox virker betegnelsen ‘oligark’ forbeholdt slaviske milliardærer.

Av Alan MacLeod.

Selv i de store mediebedriftene vil du av og til se USA beskrevet som et «oligarki.» Det er dommen fra tidligere president Jimmy Carter, fra fagfellevurderte akademiske studier og til og med meningsytringer i våre mest prestisjetunge medier (f.eks. Washington Post 8/4/14; New Yorker 18/4/14). Paul Krugman har faktisk sagt det i New York Times (3/11/11, 15/5/15, 15/7/19) i årevis. Bare tre menn har til sammen mer rikdom enn de 50% på bunnen, og de rikeste menneskene i samfunnet bruker pengene sine til å påvirke medier, samfunn og styret av landet.


Alan MacLeod er medlem av Glasgow University Media Group. Denne artikkelen ble først publisert på FAIR. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Men hvis USA er et oligarki, hvem er da oligarkene? En kandidat som har vært i nyhetene i det siste, er den konservative multimilliardæren David Koch, som døde 23. august (FAIR.org, 5/9/19) Koch var verdens 11. rikeste og 29. mektigste person ifølge Forbes, og samlet en formue på over 50 milliarder dollar. Magnaten innen kjemisk industri og fossilt brennstoff brukte sin enorme formue til å finansiere folk som benekter klimaendringer og blokkere forsøk på å løse et klimasammenbrudd. Han finansierte et mangfold av høyreorienterte kampsaker, inkludert Tea Party, konservative medier, politikere og tankesmier. Koch undergravde fagforeninger, motarbeidet våpenbegrensninger, blokkerte initiativ for offentlig transport og hindret forsøk på å få et mer nasjonalisert helsevesen. Som sådan har han og broren Charles formet det republikanske partiet og det moderne samfunn mer enn nesten noen andre.

Likevel unnlot til og med medier som betjener en mer liberalt leserskare å bruke dette begrepet for å beskrive ham i nekrologer. «Filantrop» var den foretrukne beskrivelsen i Washington Post (23/8/19) og NBC (23/8/19). CBS News (23/8/19) beskrev ham også som sådan, og beskrev ham som et «ikon» som ga «millioner til forskjellige sykehus for kreftforskning.» I mellomtiden fikk han en meget rosende omtale i New York Times (23/8/19), en “storartet, sosialt fremtredende” og “geskjeftig filantrop”, som ga over 1 milliard dollar til veldedighet. (Se FAIR.org, 5/9/19.) Tonen i disse artiklene var funksjonelt identisk med mer konservative medier, som Fox News (24/04/19) eller Wall Street Journal (23/8/19) .

Mange utenfor de store mediebedriftenes snevre verden viste stor forakt for denne dekningen. Den uavhengige journalisten Caitlin Johnston (Medium, 23/8/19) bemerket at hvis Koch hadde vært russer ville han ha blitt kalt en «oligark», mens Adam H. Johnson hevdet på Twitter (23/8/19) at «oligark» er et belastet begrep som utelukkende brukes om eliten i fiendtlige fremmede land, og ikke våre egne plutokrater.

Armenia har oligarker. Shutterstock.

Hvem er – eller er ikke – en oligark, ifølge media

For å overprøve denne kritikken analyserte FAIR de 50 siste artiklene, ved å bruke søkeordet “oligark”, fra nettstedene til New York Times, CNN og Fox News. (Full dokumentasjon, inkludert en fullstendig liste over kilder som er brukt finner du her.) Studien prøvde å fastslå:

Hvem blir omtalt som en oligark?
Hvilke land regnes som oligarkier?

Jevgenij Prigozhin, Oleg Deripaska, Viktor Vekselberg, Victor Pintsjuk, Roman Abramovitsj, Aras Agalarov: Det er den fullstendige og utpreget slavisk-klingende listen over personer identifisert av CNN som «oligarker.» Faktisk, bare 2 av 150 artikler i hele utvalget identifiserte folk fra Vesten som oligarker: et sint kronikk i New York Times (7/15/19) som på kreativt vis betegnet mennesker som Elon Musk og Richard Branson som «rakett-oligarker,» og et innslag i Tucker Carlsons TV-show (Fox News, 2/4/19) der en talsperson for NRA angrep Cory Brooker, som ønsker våpenkontroll, som en «konstitusjonell oligark.» Resten var alle fra Russland eller tidligere østblokkland.

I utvalget på 150 artikler ble Russland beskrevet som et oligarki i 89, mens Ukraina ble stemplet som sådan i 35. Ordet ble også brukt i forbindelse med andre tidligere land i Østblokken i 13 artikler: Disse statene var Moldova (6 ganger ), Kasakhstan (2 ganger), Ungarn (2 ganger), Georgia (2 ganger) og Aserbajdsjan (1 gang). Guatemala ble også 1 gang omtalt som å ha oligarker. I alt var 98% av landene som ble referert til i forbindelse med oligarker, enten Russland eller tidligere sovjetdominerte stater.

I motsetning til dette, nevnte bare 1% av artiklene USA i forbindelse med oligarker, noe som er desto mer oppsiktsvekkende med tanke på at alle mediene i utvalget er basert i USA og bruker mye mer tid, spalteplass og ord på amerikanske spørsmål enn østeuropeiske.

At ordet oligark har fått etniske konnotasjoner, ble gjort dobbelt tydelig i en New York Times-artikkel (22/5/19) om fotballens forandrede verden. Den bemerket (FAIRs vektlegging):

I 1997 tok den egyptiske forretningsmannen og varehuseieren Mohamed al-Fayed kontroll over Fulham, et fotballag i andredivisjon, og ledet dets opprykk til Premier League; i 2003 kjøpte den russiske oligarken Roman Abramovitsj, som hadde tjent formuen på olje, aluminium og stål, Chelsea; i 2007 begynte Stan Kroenke, mannen til en Wal-Mart-arving, å samle aksjer i Arsenal. Samme år solgte familien som hadde kontrollert Liverpool i et halvt århundre til to amerikanske forretningsmenn, Tom Hicks og George Gillett.

Ordet, definert i Cambridge-ordboka som ‘et individ eller en gruppe mektige mennesker som kontrollerer et land eller industri’, må da sikkert være like aktuelt for Walton-dynastiet som for en gruvegigant som Abramovitsj. Men amerikanske milliardærer er bare «forretningsmenn» – når de ikke er «filantroper» – mens russere er «oligarker.» Med andre ord driver våre eliter med normal økonomisk aktivitet eller forsøker å forbedre menneskehetens kår, mens deres oligarker på skummelt vis dominerer politikken.

Mange artikler understreket disse oligarkenes tilsynelatende forbindelser til president Vladimir Putin (f.eks. CNN, 20/3/20, 22/3/19), selv når de aktuelle oligarkene ikke kommer fra Russland (Fox News, 21/3/19, 14/5/19). Late Show-vert Stephen Colbert (20/7/17) definerte “oligark” som “russisk for ‘rik fyr, ikke spør hvor pengene hans kom fra.’» (Selve ordet “oligark” kommer faktisk fra gammelgresk.) For å være rettferdig, spøkte Colbert om den selektive bruken av begrepet – og forklarte at «der borte er det politiske systemet kontrollert av velstående eliter som kjøper innflytelse og trekker i regjeringens strenger, mens vi i Amerika snakker engelsk.»

Direktør for nasjonal etterretning James Clapper var imidlertid tilsynelatende ganske alvorlig med sine fremmedfiendtlige kommentarer om at russere var «genetisk drevet» til skumle ting som bruk av tvang og forsøk på å oppnå egen fordel. Gjesten på et Fox News-show (7/5/19) refererte til en «russer» før han forandret det til en «ukrainsk oligark», noe som antydet at hele regionen er en bløt masse av slu, svikefulle slavere som sitter på huk.

Det var veldig liten forskjell mellom hvordan de tre mediene brukte begrepet. Det var litt større sannsynlighet for at Fox News refererte til Ukraina, først og fremst fordi kanalen nøye dekket historien om Joe Bidens sønn Hunter, og hans tilknytning til en ukrainsk næringslivsleder; mens CNNs engasjement for Russiagate oppmuntret kanalen til å koble oligarker personlig til Vladimir Putin. Men samlet, viste de tre mediene en felles tendens i hvordan og hvem de brukte ordet om.

Mens de ikke betegnet sine egne velstående og mektige eliter som «oligarker», medgir amerikanske store mediebedrifter som nevnt av og til at USA selv er et oligarki. Men selv disse innrømmelsene er få og langt imellom, og synes for det meste bare i artikler som har som hovedpoeng å hevde akkurat dette. Ellers blir USA i overveldende stor grad presentert som et demokrati og en makt på godhetens side i reportasjene.

Og når en politiker som Bernie Sanders antyder at disse oligarkene påvirker media, reagerer sjefredaktører sint og hevder at han er «latterlig» og en «konspirasjonsteoretiker.» Hvilket merkelig land USA er – et oligarki uten noen oligarker.


FAIR/ Creative Commons.Alan MacLeod er medlem av Glasgow University Media Group. Hans siste bok, Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, ble utgitt av Routledge i mai 2019.

Forrige artikkelForsvarsbudsjettet – NATO-marsjen fortsetter
Neste artikkelHva krever det å bli kvitt fossil energi?