oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
«I George Orwells roman 1984 (originaltitel Nineteen Eighty-Four) er de To Minutters Had en dagligt forekommende periode, hvor Partimedlemmerne i Oceanien skal se en film om Partiets fjender… og give udtryk for deres had til dem og til de demokratiske principper… en slags hjernevask af Parti-medlemmerne, som skal bringe dem i en tilstand af had og afsky for Goldstein og den af de to andre superstater, der i øjeblikket er fjenden» (fra dansk Wikipedia»).
I blant kan man få inntrykk av at verden tidligere, før sosiale og visse alternative medier oppsto, var en eneste stor idyll. Men hvem indoktrinerte oss til å hate/frykte Sovjetunionen og Kina? NRK, TV 2 Aftenposten, VG og de andre mainstream-mediene. Såkalt seriøse og ansvarlige medier. Og det skjedde i generasjoner før Facebook, Twitter etc
Hvem har de seinere åra indoktrinert oss til å hate/frykte ledere som Milosevic, Saddam, Gaddafi, Putin, Assad og Maduro og lurt oss til å akseptere kriger og sanksjoner mot landene disse var/er ledere for? Samme svar. Ikke nok med det, MSM har til dels brukt sosiale medier for å spre hatet/propagandaen. Dette har i blant inkludert Dagsrevyens påstander om massedrap uten kildebelegg over hodet. Seriøse og ansvarlige medier?
Hvem lurte oss til å tro på konspirasjonsteorien om forræderske forbindelser mellom Russland og Trump? Samme svar. Og det var de som også indoktrinerte oss til å elske USA og NATO, diktatorer som sjahen av Iran, mujaheddin i Afghanistan og «de moderate» opprørerne i Libya og Syria (som var Al Qaeda, det var jeg kjent med fra første øyeblikk fordi jeg bruker andre medier, i tillegg til MSM). Ja, diktatoren i Iran og hans kone Farah Diba ble dyrket som eventyrhelter i norske medier.
Hvilke medier advarer de «seriøse» og «ansvarlige» mediene oss mot å bruke? De mediene som avslører hatet, propagandaen.
Når mediene flyr i flokk er det som regel fare på ferde. Vi har også innenlandske eksempler som metoo og Giske, massivt fokus på det som for det meste var ikke-saker.
Greta Thunberg er et av de siste tilfellene av mediekampanjer, denne gangen for en tilsynelatende god sak. Men medienes dyrkning av henne og det at hun viker unna kritikk av de verste forurenserne, krigene, krigsindustrien og krigshisserne, gjør meg betenkt.
Kanskje vil tida vise hva dette Thunberg-fenomenet egentlig er for noe. En ting er i alle fall sikkert: hvis Thunberg hadde protestert mot de verste forurenserne, våpenindustrien, NATO, krigene, osv hadde hun blitt fortiet/hånet/trakassert og knapt noen hadde kjent navnet hennes. Så blir hun desverre til dels trakassert nå også. Men det av andre årsaker.
