Gule vester #Acte50

4
Fra #Acte50 de gules vestenes demonstrasjon i Paris 26. oktober 2019.

Snart har de gule vestene demonstrert hver eneste lørdag i et år. 26. oktober 2019 var det femtiende gang, #Acte50. Og oppslutninga var ikke dårlig til en «død bevegelse» å være.

Program

Det er ikke slik at de gule vestene er uten program og retning. Her er deres 25 punkter for å få slutt på krisa:

Dette programmet sier at de er imot EU og NATO og mot Frankrikes kriger i utlandet generelt og landets plyndring av Afrika spesielt. De er imot privatisering, imot finanskapitalens og BigPharmas makt, samt at de har viktige krav til velferds- og boligpolitikken.

Geografen Christopher Guilluy vakte i 2014 stor oppmerksomhet med sin studie av La France périphérique – det perifere Frankrike. Den viste hvordan de arbeidende klassene i Frankrike, som stort sett bor utenfor de store byene, er ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet. Den satte søkelyset på de sosiale betingelsene som seinere skulle skape fenomenet de gule vestene. Guilluy har seinere utdypet dette teamet i bøkene No Society og The Twilight of the Elite: Prosperity, the Periphery and the Future of France.

Nettavisa spiked har gjort et interessant intervju med Guilluy der han utdyper noen av sine observasjoner. Vi gjengir noen hovedpunkter:

De arbeidende klassene utenfor byene

France périphérique handler om den geografiske fordelingen av arbeidsklassene over hele Frankrike. For femten år siden la jeg merke til at flertallet av arbeiderklassen faktisk bor veldig langt unna de store globaliserte byene – langt fra Paris, Lyon og Toulouse, og også veldig langt fra London og New York.

Teknisk sett fungerer vår globaliserte økonomiske modell godt. Det gir mye rikdom. Men den har ikke behov for flertallet av befolkningen for å fungere. Det har ikke noe reelt behov for de manuelle arbeiderne eller andre arbeidsfolk, eller til og med småbedriftseiere utenfor de store byene. Paris skaper nok rikdom for hele Frankrike, og London gjør det samme i Storbritannia. Men du kan ikke bygge et samfunn rundt dette. Gilets jaunes er et opprør fra de arbeidende klassene som bor på disse stedene.

De er i arbeid, men de tjener veldig lite, mellom 1000 € og 2000 € i måneden. Noen av dem er veldig fattige og arbeidsløse. Noen var en gang middelklasse. Det de har felles er at der de bor finnes det knapt nok noen jobber igjen. De vet at sjøl om de har en jobb i dag, kan de miste den i morgen og de vil ikke finne noen ny.

«Macron må gå av. Nei til diktatoren!» De gule vestene krever ikke allmisser. De krever rettferdighet. Foto: Shutterstock.

Den kulturelle kløften

De gule vestenes bevegelse er virkelig et fenomen for det 21. århundre. Det er en bevegelse som er både kulturell og politisk. Kulturell verdi er viktig i vår tid.

En illustrasjon på denne kulturelle kløften er at de fleste moderne, progressive sosiale bevegelser og protester i dag blir så fort assimilert av berømthetene, skuespillerne, mediene og de intellektuelle. Men ingen av dem godkjenner les gilets jaunes. De gule vestenes framvekst har skapt et psykologisk sjokk for det kulturelle establishment. Det er det samme sjokket som den britiske eliten opplevde med Brexit-avstemninga og som de fortsatt opplever snart tre år etter.

Brexit-avstemninga hadde mye med kultur å gjøre også, tror jeg. Det handlet om mer enn å forlate EU. Mange velgere ville minne den politiske klassen om sin eksistens. Det er det det franske folket bruker de gule vestene til – for å si at vi eksisterer. Vi ser det samme fenomenet i populistiske opprør rundt omkring i verden.

De moderne byene blir som byer i middelalderen

All vekst og dynamikk er i de store byene, men folk kan ikke flytte dit. Byene er utilgjengelige for dem, spesielt på grunn av de høye bokostnadene. De store byene i dag er som middelalderske citadeller. Det er som om vi vender tilbake til bystatene i middelalderen. Morsomt nok har Paris begynt å skattlegge folk for å komme inn i byen, akkurat som folk i middelalderen måtte betale en skatt for å komme inn i byen.

Det kule borgerskapet

Vi har et ny type borgerskap, for de er veldig kule og progressive, og de skaper et inntrykk av at det ikke finnes noen klassekonflikt lenger. Det er veldig vanskelig å gå imot hipsterne når de sier at de bryr seg om de fattige og minoritetene. Men i virkeligheten er de i høyeste grad medskyldige i å henvise arbeiderklassen til kulissene. Ikke bare har de enorme fordeler av den globaliserte økonomien, men de har også produsert en dominerende kulturell tenkemåte som ekskluderer arbeiderklassen. Tenk på Hillary Clintons utsagn om «the deploreables». Det samme synet på arbeiderklassen finnes i Frankrike og Storbritannia. De blir sett på som om de var en stamme i Amazonas. Problemet for eliten er at dette er en veldig stor stamme.

Middelklassen har avslørt seg sjøl

Middelklassens reaksjon på de gule vestene har vært svært talende. Umiddelbart ble de kalt fremmedfiendtlige, antisemittiske og homofobe. Elitene presenterer seg som antifascister og antirasister, men det er bare en måte å forsvare klasseinteressene sine på. Det er det eneste argumentet de kan mønstre for å forsvare sin status, men det virker ikke lenger.

Nå er elitene redde. For første gang er det en bevegelse som ikke kan kontrolleres ved hjelp av de vanlige politiske mekanismene. De gule vestene kom ikke fra fagbevegelsen eller de politiske partiene. De kan ikke stoppes. Det er ingen «av-knapp». Enten må intelligentsiaen bli tvunget til å anerkjenne folkets eksistens, eller de vil gå for en form for mjuk over gang til et totalitært samfunn.  .  

steigan.no dekker de gule vestenes bevegelse grundigere og oftere enn noe annet massemdium i Norge. Les mer her.

Kajsa Ekis Ekman under en generalstreik i Hellas.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Hva er verst: å bli utbyttet eller å ikke bli utbyttet?

    Blir man ikke utbyttet har man heller ingen ansettelse eller jobb å gå til.
    Folk uten ansettelse kan eventuelt ha ulike former for selvansettelse (selvhushold), men det skapes ikke profitt av dette selv om det skapes (lokal) produksjon.
    Situasjonen er vel slik at fattige mennesker i distriktene kan dyrke en del av sin egen mat i kjøkkenhager (til tross for effektivt jordbruk i Frankrike), de kan lappe på sine egne klær (istedenfor å kjøpe billige tekstiler fra østen) og de kan i mer eller mindre grad reparere og vedlikeholde sine egne hus mm (istedenfor å leie inn håndverkere). Man havner opp med en egen økonomisk sektor som befinner seg helt utenfor den ordinære samfunnsøkonomien. Og i Hellas er dette enda mer ekstremt eller omfattende enn i Frankrike.

    Produktivkraft:
    Marx1: Menneskelig arbeid er den viktigste produktivkraften.
    Marx2: Billig fysisk energi er den viktigste produktivkraften, det er billig fysisk energi som driver maskineriet.
    For kapitalistene er utnyttelse av produktivkreftene viktig.

    Når automatiseringe skrider fram så er det mange ufaglærte jobber som forsvinner, og det fører til økt arbeidsledighet. Høyt kvalifiserte personer trengs for å gjennomføre automatiseringen, mens andre typer ansatte kan næringslivet ha stadig mindre behov for. Samtidig flagges flere typer jobber ut av landet bla til Kina som gjennom lav vekslingskurs og lave kinesiske lønninger kan selge sine varer til svært lave priser i vestlige land. Sosial dumping fra andre land i EU presser ned lønnsnivået bla i Frankrike (og lav reell vekslingskurs mellom land i vest og øst av EU forsterker denne sosiale dumping). Samtidig kan fattige mennesker havne opp med å bli utnyttet i slavelignende arbeidsforhold. Økt automatisering sammen med utflagging og sosial dumping kan forklare hvorfor store deler av landområdene slik som feks i Frankrike nærmest havner i en økonomisk bakevje. Den franske arbeiderklassens betydning som produktivkraft har avtatt i takt med automatiseringen og i takt med utflagging og sosial dumping.

    Tidligere var samlet lønnsinntekt viktig for å opprettholde tilstrekkelig med etterspørsel i samfunnsøkonomien (for å unngå oversparing/overakkumulasjon). Men i vår tid sørger stadig økende gjeld for å opprettholde etterspørselen (så lenge det går). Store sosial utgifter kan påvirke et lands økonomisk konkurransekraft i det internasjonale markedet og det kan føre til et nedadgående press på de sosiale utgiftene.

  2. aford says:

    Hvis de virkelig i praksis kan dette; dyrke maten, lage og reparere klærne, vedlikeholde husene og andre ferdigheter for grunnleggende livsopphold i urbane og suburbane strøk, og får lov å gjøre slikt noenlunde i fred for statlig innblanding, høres jo dette forsåvidt ut som en fin, nesten utopisk liten boble av selvbergingens velsignelse (og slit, men det har faktisk veldig mye i livet vært for nesten alle bestandig, før nesten helt opp mot vår egen tid). At det ikke gir profitt er ikke et problem for den selvbergede, snarere bidrar alle liv som unødiggjør og derved undergraver tanken om og jaget etter profitt på en positiv og kreativ måte til nedbyggingen av den vekstbaserte økonomien som fører oss alle mot en helt unødig ressurs- og økologisk krise.

  3. Geirijo says:

    Gule vester har demonstrert hver eneste lørdag i ett år

    Oppslutningen er svært god for en bevegelse det franske regimet beskriver som død. Sannheten er at bevegelsen har vokst til en verdensomspennende bevegelse.

    Et fellestrekk ved gule vester, i alle land, er protesten mot pengemaktens anti-demokratiske sentralisering av politisk makt i institusjoner styrt av oligarkier (USA, EU, NATO, WEF, IMF m.fl.).

    Gule vester er imot privatisering av offentlige tjenester, med krav om en sosial velferds- og boligpolitikk.

    Gule vester er imot globalisert monopolisering av bank-, finans- og industri produksjon ved at alt eierskap samles hos mindre enn 1% av verdens befolkning. Noe som støter ut 99% av befolkningen fra medvirkning til bærekraftig og rettferdig forvaltningen av verdens naturgitte ressurser.

    Gule vesters visjon er å medvirke til et politisk og økonomisk systemskifte, hvor folkets suverene demokrati ved borger initiativ erstatter samtidens oligarki drevne brutal kapitalisme (fascisme).

  4. Hvorfor klager gulvestene slik når de lever i et demokrati med stemmerett? Både frankere og nordmenn bruker folkevalgte for å representere sine interesser, og gitt at denne styreformen likevel ikke reflekterer interessene til flertallet på en god måte, så må man først prøve å forstå hvorfor det så ofte blir slik, før man kan effektivt reorganisere staten.

    Jeg fant gulvestenes 25-punkts-program interessant, og kan være enig i at det ville vært positivt å implementere mye av det, men det er basert på en noe vilkårlig “synsing”, og jeg vil hevde at det er nettopp aksepten for politikk som en drakamp mellom ulike former for velmenende synsing som har ført oss til dagens situasjon. Det som til slutt uunngåelig skjer gjennom synse-velging av synse-parlamentarikere til et synse-ting og en synse-regjering er at den politisk-økonomiske maktkonsentrasjonen på toppen av pyramiden til sjuende og sist tar små og store beslutninger som først og fremst reflekterer deres egne interesser.

    Synse-politikkens verden kompliserer og tildekker (jamfør “responsibility to protect”), og vi mister forståelsen for det helt enkle og grunnleggende, som vi da ikke lenger kan være enige om. Derfor tilbake til start:

    Likeverd & en begrensa natur.
    I vesten respekterer vi stort sett idéen om menneskets likeverd (i utgangspunktet). Fordi mennesker har likeverd, så kan ikke noen eie kroppen og atferden til andre som om de var dyr; hver og en må ha rett til å eie seg sjøl og sin egen atferd. Siden ingen av oss er høyerestående vesen (utenom småbarnsforeldre), så kan hver og en av oss kun rå over det vi sjøl ønsker å gjøre, og vi må samtidig respektere at alle andre får gjøre det de ønsker å gjøre. Det eneste umoralske i denne konfigurasjonen er å gjøre ting som har betydelige negative konsekvenser for andre, og man har derfor en felles interesse for en statsmakt for å straffe/hindre overgrep. Videre lever vi i en begrenset natur som har stor verdi for oss mennesker, og vi trenger alle direkte eller indirekte tilgang til verdien av denne naturen for å reflektere våre behov - derfor har vi også en felles interesse for en statsmakt som forvalter og fordeler verdien av naturens begrensa ressurser.

    [“Man did not make the earth, and, though he had a natural right to occupy it, he had no right to locate as his property in perpetuity any part of it” ~Thomas Paine]

    Det er i hvert fall dette ovenfor jeg forstår som det grunnleggende for et fredelig samfunn som gir samtlige mulighet til å reflektere sine egne behov og ha det bra. Og ut ifra dette mener jeg at det holder - for forståelsen, enighetens, og hukommelsens skyld - at flertallet av venstrevridde og høyrevridde samles om et 3-punkts-program:

    1. Kollektiv inntekt fra bruk/uttak av naturens begrensa ressurser.
      Venstrevridde og nasjonalister forstår intuitivt at naturen bør tilhøre fellesskapet, så dette trenger jeg ikke utdjupe her. Men jeg kan legge til at bruken av norsk natur alene er verdt 2/3 av dagens statsbudsjett (ifølge mine egne beregninger).

    2. Ubetinga overføring av den kollektive inntekt til hver enkelt person.
      Ved å kun tilby grunnleggende infrastruktur, og ellers overføre ei ubetinga borgerlønn, så kan folk sysle med det de sjøl ønsker.

    3. Ikke-aggresjonsprinsippet som grunnleggende rettsprinsipp.
      Både i innenriks- og utenrikspolitikk. “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.” (…som jeg bruker å si.) I praksis vil det feks. bety at samarbeidet med intervensjonsalliansen NATO må opphøre (om man kan bevise at NATO gjentatte ganger har brutt ikke-aggresjonsprinsippet).

    Gulvestene prøver å kjempe mot maktkonsentrasjon og -korrumpering, men adresserer ikke rota til problemet. Ja, man kan kjempe mot en vindmøllepark, men man får i bukt med hvorfor det i det hele tatt bygges ulønnsomme vindmølleparker. 3-punkts-programmet over er en annen tilnærming - en prinsipiell reorganisering av samfunnet som konkret adresserer det dypereliggende problemet med maktkonsentrasjon og -korrumpering:

    1. Fjerne politikkens mellommenn.
      Alle tjener først og fremst sine egne interesser. Derfor bør ikke et lite mindretall være de som bestiller arbeidet som produseres i samfunnet.

    2. Fjerne inntektsskatt.
      Når folk utfører eller bytter til seg et arbeid, så reflekterer folk sine interesser direkte, og det er negativt å hemme dette.

    3. Fjerne subsidier.
      Dagens statsbudsjett er basert på at diverse mindretall bestemmer hvilke diverse mindretall i samfunnet som skal få midler. Her nøyer jeg med å spørre retorisk - hva kan gå galt?

    –Forøvrig er det kanskje bortkastet energi om nordmenn skal bekymre seg for frankerne, og frankerne for nordmenn. Det er Kongeriket Norge som er vår egen organisasjon og vårt eget ansvar, og om vi klarer å skape en god samfunnsmodell her hjemme, så kan heller frankerne frivillig kopiere vår suksess.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere