Hva er Libra, Facebooks kryptovaluta?

0
Libra, Facebooks varslede valuta. Illustrasjon: Shutterstock.

Facebook har offentliggjort sine planer om å etablere en egen kryptovaluta, kalt Libra. Hva er dette for noe? Magasinet Wired har mer om bakgrunnen.

Facebooks visjon går ut på å skape en global valuta som kan brukes av milliarder av mennesker, ikke minst i den tredje verden der det er vanskelig eller umulig å bruke vanlige banktjenester. Facebooks Mark Zuckerberg gjør ikke dette alene. Han har med seg Silicon Valley og finansgiganter.

Libra vil bli styrt av Libra Association, en sveitsisk gruppe som inkluderer 28 medlemmer – blant dem Facebook-datterselskapet Calibra, Uber, PayPal, Mastercard, Visa, Spotify og mange andre standardnavn i teknologi og finans.

Facebook sier at Libra er bygd på det som kalles blokkjede-teknologi. Wikipedia forklarer hva det er:

En blokkjede eller blokk-kjede (engelsk blockchain) er en distribuert database hvor hver node automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene.
Den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for den elektroniske valutaen bitcoin. Siden bitcoin ble introdusert i 2009 har en rekke alternative blokkjeder blitt publisert eksperimentelt.
En blokkjede kan brukes som en digital, distribuert regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og hash som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes hash. Hver blokk replikeres til alle noder i et nett slik at hver node inneholder hele regnskapsboken. Ingen er original. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene.

En blokkjede er altså desentralisert, men det er ikke Libra. Libras noder, der hvor transaksjonene blir behandlet og bekreftet, vil være kontrollert av Libra Associations medlemmer, altså Facebook, Uber, PayPal og andre. Facebook har lagd det de kaller ei «lommebok» for Libra, som de kaller Calibra. Med den kan brukerne betale via Messenger, WhatsApp og så videre.

Når vi ser hvor vilkårlig Facebook behandler sine brukere på sitt sosiale medium, er det grunn til å kjenne at det går kaldt nedover ryggen hvis dette globale sensurorganet også skal kontrollere om, hvordan og til hvem du kan betale for deg. Dette er Storebror på steroider.

Forrige artikkelDrep din indre John Bolton
Neste artikkelTo uansvarlige, små nasjoner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).