EUs kommisjon for nytale

5
EU-president for nytale, Ursula von der Leyen. Illustrasjon: EU-kommisjonen for fotomanipulasjon og forsvar.

Ursula von der Leyen, har som ny president i EU-kommisjonen lagt fram sin liste over nye EU-kommissærer, og det er et lite mesterverk i nytale.

Kommissærene har tildels fått uforståelige, tåkete eller overlappende betegnelser. I stedet for en kommisær for forsvar eller utenrikspolitikk har man for eksempel fått en “Commissioner for a Stronger Europe in the World”. Det skal også være en “Commissioner for Inter-institutional Relations and Foresight”, hva nå det enn måtte være. I stedet for en økonomikommissær vil man få en “Commissioner for an Economy that Works for People”. Hva vedkommende skal gjøre hvis det nå viser seg, slik det opplagt vil gjøre, at EUs økonomi ikke virker for folk, er ikke videre klart.

Von der Leyen har også utpekt en “Commissioner for Protecting our European Way of Life”, noe som har ført til en del rabalder allerede. Vedkommende skal antakelig beskjeftige seg med migrasjonspolitikk, men hva det vil si å forsvare «den europeiske måten å leve på», er nokså i tåka. Noen har ledd det ut, noen har kalt det «fascistisk», men så langt har ingen kalt det genialt.

Ikke alle kommissærene har fått så orwellske navn. Vi skjønner godt hva kommissærene for handel og jordbruk skal holde på med. Men mange kommissærer later til å skulle holde på med mer eller mindre det samme. Handel, økonomi, jobber, innovasjon og det indre markedet er jo svært overlappende. Og så blir det diffust og orwellsk igjen med kommissærene for Democracy and Demography , Values and Transparency, Neighbourhood and Enlargement og Cohesion and Reforms. Og det reiser spørsmålet om hva som er grenseoppgangen mellom «way of life» og «values».

Men er det så farlig? EU-kommisjonen er en ikke-valgt og uhyre mektig institusjon. Den kan utstede dekreter og diktater som overkjører alle nasjonale parlamenter i Europa, uten at de enkelte nasjonene har noen mulighet til å beskytte seg mot det. Og da spiller det ikke så stor rolle om elendigheten kommer fra kommisjonen for «gøy og krig», kommisjonen for «verdier og politivold» eller kommisjonen for «økonomisk kaos og tåketale».

Har denne kommisjonen makt? Ja!

Er den i stand til å lede «Europa» fram til vekst og velstand? Nei!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Og bra er det, for ellers så ville de kanskje lykkes med folkemordsprosjektet sitt.

  2. Nei hvis det gjelder alminnelige folk under øvre middelklasse, spesielt arbeiderklassen og underklassen, for forskjellene øker år for år, det ser en spesielt i de landene som har vært medlem i EU lengst.
    Ja hvis det gjelder den økonomiske elite, for de politiske beslutningene EU tar og iverksetter igjennom sine direktiver som eliten dikterer, gjør de rike enda rikere år for år.

  3. AnneBrit says:

    Det visst ikke bare EU som plages med nytalen- hvor i fred og velstand ligger folkemordet?

  4. runeulv says:

    Det er jo lang tradisjon for i å praktisere kreativitet med folkemordsbegrepet, så noen nytale er ikke snakk om at vi bedriver.

    Begrepet ble i sin tid laget fordi verden skulle tro på jødegassingene, og da de var dumme nok til å gjøre det til lov i hele den hvite verden, så behøver vi kun at folkemordsmotstandere blir i majoritet og ser på det som et folkemord av strategiske årsaker, for at vi skal kunne dømme de anti-hvite etter Nürnberglovene. (Hvor man ikke får komme med tvil om vitner eller bevis, så hvor det er sikkert at de vil bli dømt)

    Det er eksempelvis ikke tvil om at dagens elite gjør ting som å forhindre fødsler hos den hvite befolkningen, og når man gjør det samtidig med at man importerer erstatningsbefolkning, så er det et folkemord i følge definisjonen. Når Vesten bruker det outsourcede untrykkelsesapparatet sitt for å få folkemordsmotstandere til å holde kjeft, så er det også alvorlig, da det gjør at de anti-hvite ikke kan hevde at innvandringen er noe den folkeutbyttede befolkningen ønsker.

  5. 04 februar 2019
    " Jordmødre bekymret for føde-nedleggelser "
    De siste 40 årene har antall fødeavdelinger og fødestuer i Norge blitt redusert fra 160 til 45.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere