oss 100 kroner!
Forholdet mellom USA og Storbritannia blir kalt «The Special Relationship» – det spesielle forholdet. Det er veldig tette båd mellom US State Department og britenes Foreign Office og Storbritannia er blant de spesielt utvalgte i «Five Eyes»-samarbeidet som også omfatter Australia, Canada og New Zealand.
Men det spesielle forholdet har tatt noen slag i det siste. Mest tydelig ble det var den britiske ambassadøren Kim Darrochs lite flatterende retur til London etter lekkasje av hans uttalelser om Trump. Trump sa rett ut at han ikke ville ha noe mer med Darroch å gjøre, og dermed hadde ikke britene stort annet å gjøre enn å trekke ham tilbake. Det hører med til historien at Sir Kim heller ikke fikk særlig backing av verken Theresa May eller av Boris Johnson.
For den politisk aktive generasjonen i dag er det lett å tenke på USA og Storbritannia som helt og fullt samkjørte. Litt eldre folk vil vite at slik har det slett ikke alltid vært, og sannsynligvis er det mye mer konflikt under overflaten i «det spesielle forholdet» enn man vil ha oss til å tro. Foreign Office har aldri tatt inn over seg at det britiske imperiet har brutt sammen. Og de har ikke gitt opp forsøkene på å styre Washingtons politikk inn på spor som tjener britene.
London for krig mot Iran?
Storbritannias kapring av oljetankeren Grace 1 i Gibraltarstredet var ikke noe annet enn en moderne form for piratvesen, noe britene har århundrelange tradisjoner med. Men var den et forsøk på å tvinge fram en mer aggressiv holdning til Iran i Washington?
Kapringa av Grace 1 har bare lunken støtte i Europa, og selv The Guardian må innrømme at den var den direkte årsaken til at Iran gjorde gjengjeld og arresterte, eller kapret, om man vil, den britiske tankeren Stena Impero i Hormuzstredet. Selv Storbritannias tidligere Washington-ambassadør Sir Peter Westmacott har reist tvil om hvor klokt det var å kapre den iranske tankeren.
Det kan virke som om britene gjør sitt ytterste for å spille ballen i hendene på neocons som John Bolton og Mike Pompeo, slik at de kan tvinge presidenten inn i den krigen mot Iran som de ønsker.
Irakkrigen og «the dodgy dossier»
Hvis vi rykker et hakk tilbake og ser på forspillet til krigen mot Irak, så ser vi ei britsik hand der også. Britiske Secret Service produserte det som er kalt «the dodgy dossier» med fullt av usanne påstander om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen. Dette ga Tony Blair en mulighet til å spinne løgner som la opp til krigen og ga påskudd for den krigen som faktisk kom, en krig som ikke bare ble katastrofal for Irak, men som også er blitt et nederlag for USA. Tony Blairs spinndoktor Alastair Campbell var sentral i denne kampanjen, som jo lyktes, i den forstand at den utløste en ødeleggende krig basert på løgn.
Det var altså ikke bare hauker i Washington som hisset til krig, men britiske hauker som i høy grad bidro.
Britene og krigen mot Syria
Legg også merke til at White Helmets er et britisk og ikke et amerikansk prosjekt. Denne operasjonen er skapt av Secret Service og ikke av CIA. White Helmets ble grunnlagt i Istanbul i 2013 av James Le Mesurier, en tidligere britisk offiser og leiesoldat for Olive Group (med tittel Vice President for Special Projects). Le Mesurier skal ha militær spesialerfaring fra diverse NATO-operasjoner som Bosnia, Kosovo, Irak og Libanon. Og han har bakgrunn fra det britiske militærakademiet Sandhurst.
En annen sak er at USA har støttet dette prosjektet og benyttet White Helmets til sine egne formål. Men vi kommer ikke unna at opphavet er britisk.
Sammen med oljediktaturene og Tyrkia har Storbritannia vært pådriver for krigen mot Syria. Dette har også Vanessa Beeley satt søkelyset på i flere artikler, blant annet her:
«Globale Storbritannia» finansierer terrorisme og blodbad i Syria – og kaller det «bistand»
Beeley skriver:
«Globale Storbritannia» gjemmer sine neokolonialistiske eventyr bak barrikaden av «bistand»-kontraktører som skaffer til veie «plausibel fornektelse» når bevis på britiske kjeltringstreker når uhåndterlige proporsjoner.
Bløffene om giftangrep og Skripal-saka
Det russiske forsvarsdepartementet hevder at de har sikre bevis på at det var Storbritannia som sto bak da White Helmets arrangerte det falske gassangrepet i Douma. Talsmann for det russiske forsvarsdepartementet, Igor Konashenkov, sa at Russland «med sikkerhet» vet at mellom 3. og 6. april 2018 ble White Helmets satt under sterkt press fra London for så fort som mulig å utføre den provokasjonen som hadde vært forberedt lenge. Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov har også vist til «ugjendrivelige bevis» for at en utenlandsk makt hadde arrangert denne provokasjonen. Han nevnte ikke Storbritannia, men det gjorde altså Konashenkov kort tid etter.
Javel, dette er Russlands versjon, vil man vel si, og det skal ikke benektes. På den andre sida gir den mening, nettopp fordi hele White Helmets-prosjektet er et britisk prosjekt og fordi det var en provokasjon som var ment å utløse en politikkendring i Washington, nemlig et angrep på Syria.
Vi ser det samme i den mer enn tvilsomme Skripal-saka. Den stinker Secret Service lang vei. Storbritannias statsminister Theresa May la hele sin prestisje som statsminister bak påstanden om at Russland «sannsynligvis sto bak» det angivelige giftattentatet mot eks-agenten Sergeij Skripal og hans datter i Salisbury. Men noe bevis produserte hun aldri.
Og nettopp Skripal-saka er blitt brukt som et påskudd for ytterligere sanksjoner mot Russland og til å skape den psykologiske situasjonen som kan gjøre det mulig å gå til krig.
Neocons vil ha krig – med et hvilket som helst påskudd
Og som et siste element:
Britisk etterretning blander seg nå også inn i politikken i USA via Integrity Initiative
På steigan.no har vi avslørt det såkalte Integrity Initiative nokså grundig. Og en sak som dukker opp der er at dette initiativet også driver en tilsvarende politisk infiltrasjon i USA. Dette skriver Max Blumenthal og Mark Ames.
Lekkede dokumenter viser at det britiske prosjektet, som er betalt av forsvarsdepartementet i Storbritannia og den britiske hæren, dyrker mektige allierte i USA. De har underhåndskontakter i State Department, mektige tenketanker i Washington, FBI og Department for Homeland Security (DHS). De har skaffet seg kontakt med ekteparet Katharine og Sebastian Gorka, som begge har sentrale stillinger i Trump-administrasjonen. I USA har det vært en del oppmerksomhet rundt Sebastian Gorka etter at han opptrådte med æresmedaljen til den ungarske naziorganisasjonen Vitezi Rend på en offisiell tilstelning i Washington.
I USA jobber de med State Departments Global Engagement Center, som er et organ for psykologisk krigføring opprettet av Barack Obama. En av dem de har rekruttert er en viss John Rendon, som også er kalt Mannen som solgte krigen fordi han sto helt sentralt i den løgnkampanjen som solgte påstandene om Saddam Husseins angivelige masseødeleggelsesvåpen, og dermed var med på å utløse Irak-krigen. I 2002 ble Rendon avslørt av New York Times som en som på vegne av Pentagon spredde den «svarteste av all svart propaganda».
Tjuver på samme marked
De burde være unødvendig å understreke det, men likevel; vi mener naturligvis ikke et øyeblikk at USA ikke er fullt og helt ansvarlig for sin egen aggresjon. Men vi mener å se en særegen britisk rolle i en serie kampanjer for å holde USA på krigsstien. Mange av disse trådene leder tilbake til Foreign Office i London og den gamle imperietenkninga som finnes der.
Nå som det er oppstått tydelige sprekker i «det spesielle forholdet», vil det antakelig tyte ut mer som vil gjøre det mulig å skaffe seg et mer komplett bilde av hva britene har holdt på med.
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
