Sør-Korea bryter militærallianse med Japan

1
Illustrasjon: Shutterstock

Sør-Korea har gjort det klart overfor Japan at landet bryter det militære etterretningssamarbeidet med Japan. Dette trekket fører til en dramatisk økning av spenninga mellom de to landene, skriver New York Times. Avisa mener også at dette er et uttrykk for svekkelsen av USAs innflytelse i regionen.

Japan og Sør-Korea er USAs nærmeste allierte i Øst-Asia og har siden annen verdenskrig vært hovedstolpene i USAs Asia-strategi. Fra 19050 til 1945 var Korea under japansk kontroll. Korea ble japansk protektorat i 1905 og annektert av Japan i 1910. Det japanske kolonistyret førte til en koreansk frigjøringsbevegelse som etter hvert eteblerte en militær kamp mot okkupanten. Denne kampen førte helt fram til at Folkets frigjøringshær under ledelse av Kim Il-sung var nær ved å ta kontroll over hele den koreanske halvøya.

Gjennom Koreakrigen ble Sør-Korea de facto okkupert av USA. Det samme var Japan, og USA tok styringa i begge landenes politikk og økonomi. USA har militærbaser i begge land og disse utgjør viktige ledd i USAs innsirkling av Kina.

Det at disse to allierte nå ser ut til å bryte de militære båndene seg imellom er derfor et betydelig tilbakeslag for USA.

Den japanske avisa Nikkei Asian Review ser på dette som å slippe en gave i fanget til Nord-Korea, Russland og Kina. President Moon Jae-in i Sør-Korea har gått i spissen for et diplomatisk gjennombrudd i forhold til Nord-Korea og i forlengelsen av det ligger det en avmilitarisering av Koreahalvøya, noe som er helt på tvers av USAs ønsker. Russland og Vladimir Putin har jobbet mye med å utvikle forholdet til president Moon og Sør-Korea. Det var i Vladivostok at Sør-Koreas president Moon Jae-in og Russlands Vladimir Putin la fram det som er kalt Moon-Putin-planen og som trakk opp de store linjene for å knytte hele den koreanske halvøya til et stort østasiatisk prosjekt for utvikling av infrastruktur, næringsliv og handel.

Imens i Vladivostok

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Ikke merkelig, når de private eierne av USAs krigsvåpen-industri har tjent mange hundre milliarder dollar på bygging og tjener enda mer på drift av militærbasene, og at landene hvert år har måttet kjøpe amerikanske våpen med oppgraderinger, fornying og ammunisjon og raketter til trening. Dette er først og fremst et tilbakeslag for krigsvåpen-industrien, USAs største industri og det militær-industrielle komplekset som styrer USAs utenrikspolitikk.

    Det vil også føre til mer samhandel mellom landene og Russland og Kina, og USAs eksport av andre varer til regionen vil gå ned. USA vil sannsynligvis svare med å øke de militære spenningene i området med militært nærvær og provokasjoner som en kan forvente seg av verdens største terrorstat.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere