Handelskrigen kan utløse global stagnasjon

6
Handelskrigen kan dytte økonomien over klippekanten. Illustrasjon: Shutterstock

Verdens finansmarkeder reagerer nervøst på enhver ny hendelse i handelkrigen mellom USA og Kina. Da president Donald Trump sa på G7-møtet i Biarritz at kineserne hadde ringt ham for å foreslå samtaler om en handelsavtale reagerte børsene med oppgang. Noen timer etterpå hadde kineserne dementert dette og sagt at det hele var «fake news» fra Trumps side. Da falt markedene igjen. Så ustabilt og nervøst er det. Dette skriver analytikeren Michael Roberts på sin blogg.

Det som skjer i handelskrigen mellom USA og Kina har blitt en utløser for mulig kollaps i finansmarkedet og flukt inn i «trygge havner» som statsobligasjoner og gull. Men det er mer enn som så, skriver Roberts. Den globale veksten bremser opp og korporasjonenes investeringer har falt markant. Dette er drevet av et fall i korporasjonenes profitt, en profittresesjon.

I annet kvartal 2019 har profitten til de 500 største selskapene i USA nesten ikke økt i det hele tatt med en pluss på bare 0,5%. For mindre selskaper er situasjonen mye verre. Profitten deres har falt med 10% fra 2018. Teknologisektoren registrerer et fall i profittene på 6,3%.

I juni 2019 falt verdenshandelen med 1,4% fra måneden før. Siden oktober 2018 har verdenshandelen falt med 3,5%.

Økonomer i storbanken JP Morgan mener at både Kinas og USAs bruttonasjonalprodukt vil få en redusert vekst på grunn av handelskrigen. Den globale investeringa har nesten stagnert med en vekst fra 2018 på bare 1%. Hvis investeringene totalt går ned de nærmeste kvartalene kan vi stå overfor en global resesjon, altså en negativ vekst i minst to kvartaler.

Industriens og tjenestesektorens forventinger er også i en markant fallende kurve. PMI eller Purchasing Managers’ Indexes (PMI) er en økonomisk indikator bsert på innkjøpssjefenes forventninger:

Tyskland er den økonomiske motoren i EU og tysk industri er uten sammenlikning den viktigste i Europa. Nå snakker også tyske økonomer om resesjon. Konjunktursjefen i Deutsche Institut für Wirtschaftsforschung (DIW), Claus Michelsen, sier til Der Spiegel at industrien er i krise og trekker tjenestesektoren med seg. Professor Timo Wollmershäuser i ifo-Wirtschaftsinstitut sier at spørsmålet er ikke om det blir krise eller ei. «Tysk industri befinner seg allerede midt i krisa.» Han sier også at innovasjonsevnen i tysk industri svikter. Tyske konjunkturtall gir ham rett. Tysk industri produserer 5% mindre i 2019 enn i fjor.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Kapitalister som Trump har en farbausende stor forkjærlighet til statlig inngripen i markedet.

  2. SHO says:

    Er vi uheldige risikerer vi nå å få hele mellomkrigstiden i reprise.

    Det ser ut som globaliseringen bryter sammen med omtrent 110 års mellomrom.
    Første sammenbrudd i datidens globalisering skjedde ifbm den franske revolusjon og Napolenskrigene. Neste sammenbrudd skjedde ifbm WW1 og WW2. Og i vår tid kan det se ut som finanskrisen i 2008 er begynnelsen på noe lignende. Det hele begynner med økonomiske kriser som resulterer i opprør og krig. Disse krisene fremstilles som å være finanskriser. Men det spørs om det er tilstrekkelig som forklaring. Bla sier professor Stiglitz at krisen i 1930-årene i USA skyldtes at USA ikke klarte å omstille seg fra jordbruksamfunn til industrisamfunn (hvordan har bøndene råd til å flytte til byene når deres jordbrukseiendommer plutselig har blitt tilnærmet verdiløse pga mekaniseringen i jordbruket).

    Her er et oppslag i norsk media om dagens krise i Tyskland.

  3. AnneBrit says:

    Krig er aldri bra, men USA burde klare seg brukbart på egen ressurser, hadde de ikke vært så skeivt fordelt.
    Oss er det verre med, siden vi har gjort oss mer avhengig av import enn noen sinne.

    Så vidt meg bekjent så ble Norges velferdsstat til gjennom proteksjonisme og blandingsøkonomi,
    og det er vi ikke alene om.

  4. AnneBrit says:

    Det begynte med PPT (plunge protection team) under Regans voodoo-økonomikk.
    Trump tror nok han fortsatt handler eiendom på Manhattan. Bare at den nå omfatter USA og alle dens underbruk.

  5. tjatta says:

    Men er det ikke bra at vi forbruker mindre? Bærekrafig vekst er åpenbart en ide som kun eksisterer i hodene til folk med et for stort soppinntak. Så dette må vi brøle for.

  6. AnneBrit says:

    Det skulle en tro, men slik funker ikke økonomikken - den er helt avhengig av forbruk. At det er absurd, skjønner selv de med lite soppinntak. Hvorfor - er det verre med. Ikke vent hjelp fra marxistene eller ventresidene generelt.
    Jeg abonnerte på Klassekampen fra begynnelsen på nitti-tallet, og til et par-tre år siden, jeg kan telle de minneverdige artiklene om temaet på ei hånd ,og da innkluderer jeg kronikker.
    Her er en film å grunne over

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere