Syria: Journalistene som ble drept mens de var på jobb.

1

Gjennom den åtte år lange krigen mot Syria har hovedstrømsmediene oversett og latt være å omtale syriske journalister. De har ikke publisert noe av det de har skrevet eller filmet, til tross for at de har oppholdt seg på frontlinjene. Norske journalister har ikke viet de over 300 drepte av sine syriske kolleger ett eneste ord. Med et unntak – nylig demonstrert av VG som viet en stor omtale av en av PR-agentene til al-Qaida og omtalte ham som «fotograf». VG publiserte promobilder for White Helmets som «journalistikk», har på ingen måte verifisert identiteten eller omstendighetene til barn brukt i disse bildene, og har på andre måter misbrukt tilliten til leserne sine.
Drepte syrere, journalister og andre som ikke er afilliert med terrorister blir tiet vekk, forsøkt dehumanisert. Vi får ikke vite noe om dem, ikke engang hva de heter.
I motsetning til VG har Vanessa Beeley vært i Syria. Hun har i denne reportasjen intervjuet moren til en av de over 300 journalistene som har blitt drept av terrorister mens de var på jobb. Steigan.no deler derfor denne hyllesten til én de som ble drept mens de var på jobb for å formidle sannheten til publikum.
Vanessa Beeleys artikkel er oversatt av Kari Jaquesson

Khaled Al Khateb: En helt som døde for sin familie og sitt folk i Salamiyah

Til minne om den syriske journalisten, Khaled AlKhateb, drept i et IS-angrep på den syriske arabiske hærens stillinger mens han rapporterte om antiterroroperasjonene for RT – 30. juli 2017:

Vanessa Beeley

”Det du har skrevet er ilden som brenner hjertene våre på grunn av tapet av Khaled. Han var en så perfekt ung mann full av liv og energi … døden ser ikke ut som ham .. denne urettferdige skjebnen har tatt ham fra oss så altfor tidlig. Kjære Vanessa, tusen takk for at du setter søkelyset på Khaleds liv og virke. Takk for at du deler smerten og sorgen vår. Vi, Khaleds familie og venner vil sørge for å fortsette drømmen hans om å hjelpe de utsatte menneskene.” ~ Nuwar Farha Afara

Da jeg var i Salamiyah, Hama, i januar 2018, møtte jeg den vakre og modige familien og vennene til den drepte RT-journalisten, Khaled G. Alkhateb

Fra RT-rapporten 1. august 2017:

«En journalist som jobber med RT-arabisk, Khaled Alkhateb, har blitt drept av et missilangrep fra Islamsk stat (IS, tidligere ISIS / ISIL) -siden av den østlige forstaden Homs, Syria.

Journalisten filmet en reportasje om den syriske hærens operasjoner mot IS-terrorister.

Han og en tjenestemann i den syriske hæren, som ikke er identifisert ennå, ble drept i et rakettangrep av IS-militante i nærheten av en landsby som heter Bghailiyah, i Homs-provinsen, ifølge lederen for RT Arabians kontor i Damaskus, Abdelhameed Tawfiq. Khaled Alkhateb var bare 25 år gammel og hadde nylig begynt å jobbe for RT.

Bilde av Khaled på det som var soverommet hans i Salamiyah.
(Foto: Vanessa Beeley)

Anslagsvis 300 syriske journalister har mistet livet i den skitne krigen som har blitt ført mot Syria de siste syv årene, av 74 FN-medlemsland som har dannet en USA / UK-ledet “regimeskifte -koalisjon for å destabilisere Syria med horder av terroristfraksjoner som de har trent, bevæpnet, finansiert og utstyrt.

Sharmine Narwani  fortalte historien om Yara Abbas, bare én av disse heroiske journalistene i mai 2013:

Yara er oppført som det 38. dødsofferet fra media (i 2013) i den syriske konflikten – etter enhver standard er dette et sjokkerende antall journalister som har mistet livet mens de dekket en historie. I Syria ser det i økende grad ut som at reportere blir målrettet for henrettelse.

Det er utenkelig at disse ungdommene som utsetter seg for en slik risiko for å rapportere om sanntidshendelsene på bakken i Syria, under noen av de heftigste kampene på frontlinjene for å frigjøre områder av landet okkupert av ekstremister og terrorfraksjoner kjent for å brutalisere, voldta, torturere og misbruke det syriske folket de holder under sin kontroll, skulle miste livet i prosessen.

Minnesmerke viet til Khaled i hjembyen Salamiyah. (Foto: Vanessa Beeley)

Khaled var en av de modige journalister som mente at verden fortjente å vite sannheten om krigen som ble ført mot hans eget folk og hjemland. Han fulgte den syriske arabiske hæren dypt inn i ISIS-holdt territorium, og til tross for at han hadde på seg en vest påskrevet presse, ble han målrettet myrdet for å ha vitnet om grusomhetene som ble begått av disse mordergruppene finansiert av Gulf-statene, men bevæpnet og globalt promotert av USAs koalisjon og Natoaffilerte medier, samt og NGO’er (såkalt frivillige organisasjoner,red.anm.)

Khaleds soverom i Salamiyah, Hama. (Foto: Vanessa Beeley)

Khaleds mor, Lydia, viste meg soverommet hans. Det er nå som en helligdom over livet til en kjekk, intelligent og dedikert ung mann, med enorme drømmer for fremtiden for sitt land og sin egen karriere. Lydia er selv en høy, slående kvinne hvis ansikt bærer smerten av tap, men som smiler lett og med en enorm varme, spesielt når hun minnes sønnen:

«Jentene elsket ham, han var som en filmstjerne«, fortalte hun meg, med et trist smil.

Et av de mange minnesmerkene viet Khaled i Salamiyah. (Foto: Vanessa Beeley)

Byen Salamiyah bærer arrene av systematiske angrep fra terroristfraksjonene som omgir den på fire sider. Både Nusra Front og IS er en konstant trussel mot denne byen. De fleste kvinnene her har mistet familiemedlemmer, ektemenn, sønner, brødre som tjenestegjorde i den syriske arabiske hæren og forsvarer Syria mot terrorinntrengerne. Overalt hvor vi kjørte, så vi bilder av Khaled, på veggene, bilder plassert ved siden av minnepokaler for hans journalistikk. Denne unge mannen blir ikke bare sørget over av sin familie og nære venner, men av alle som kjente ham. Og Salamiyah er et nært sammenknyttet samfunn. Døden til én blir sørget og husket av alle.

Minnesmerke over Khaled i Salamiyah. (Foto: Familiens private)

Smerten til Khaleds familie og nære venner preger helt tydelig fremdeles følelsene og tankene, aldri langt fra overflaten, men de ønsket oss velkommen med velkjent syrisk gjestfrihet, smil og humor. I mer stille øyeblikk var refleksjoner deres over det tragiske tapet av denne eksemplariske unge mannen tydelig og hjerteskjærende. Det som driver dem er ønsket om at hans minne skal tjene Syria og være et eksempel for andre unge som ønsker å følge den samme veien.

Vanessa Beeley med Khaleds familie og venner i Salamiyah. 

«Uansett hva vi sier, kan vi ikke uttrykke tragedien og tristheten vi har. Khaled, du har vært en bror, venn og inspirasjon for mange mennesker. Drømmene dine blir fullført av oss, dine venner, familie og alle som elsker deg og lover deg det. Det er så vanskelig å glemme noen som ga deg så mye å huske … RIP-fetter. Tusen takk for ordet ditt og for at du deler vår sorg .. » ~ Anas M Alkhateb

I løpet av vår tid sammen på en av de mange restaurantene i Salamiyah, snakket moren til Khaled med meg om Khaled – ikke bare sønnen hennes, men hennes «beste venn» :

Khaleds mother, Lydia, bærer sønnen kiste i Salamiyah.
(Foto: Familiens private)

Lydias historie

“Khaled ønsket å formidle våre stemmer til omverdenen. Han oppnådde dette, for Syria og for Salamiyah. Salamiyah har blitt ignorert av mange gjennom denne krigen, og Khaled bidro til å øke bevisstheten. Som et resultat ble flere syriske tropper sendt hit for å forbedre forsvaret vårt mot terrorismen.

Khaled var min beste venn, ikke bare sønnen min. Han var et så spesielt barn, alle elsket ham. Han var så flink, da han var liten, pleide jeg å lese historier for ham for å oppmuntre fantasien og gjøre ham mer aktiv. I løpet av de første dagene på skolen var han veldig flink, spesielt i matematikk, men han gjorde det godt i alle faser av studiene. Han hadde slike drømmer og ambisjoner. De fleste har ett stort mål, men han hadde så mange for livet og karrieren. Han fullførte to bachelorgrader i IT-teknologi- og mediestudier. Dr Bouthaina Shaaban overrakte ham hans avsluttende diplom i mediegraden.

Dr Bouthaina Shaaban (politisk- og mediarådgiver for den syriske
presidentenBashar Al Assad) med Khaled. 

Khaled elsket å forbedre medieferdighetene sine, og han bygde på sin erfaring ved enhver anledning. Familien hans støttet ham i alle sine ambisjoner, vi alle ønsket å se ham lykkes. Khaled utmerket seg i alle sektorer, i løpet av to år ble han anerkjent globalt gjennom mediekanalene han jobbet for som inkluderer nederlandske medier, RT og Sputnik, Al Ikhbaria -Syria TV.

Han ønsket å oppnå så mye mer enn dette, men skjebnen hans var ikke for at han skulle nå sine mål. Dødsfallet hans var et stort sjokk for oss alle, det var bare ikke akseptabelt. Morgenen da han døde sa han farvel til meg, og han var så stolt over seirene til den syriske arabiske hæren. Det største sjokket var at jeg hørte at han var død gjennom sosiale medier, Facebook faktisk. Jeg mistet sønnen min uten grunn, bare dårlig timing, IS-raketten ble avfyrt mot området der han stod.

Han var bare 25 år gammel. Alle de 25 årene hadde handlet om hardt arbeid og studier. Han etterlot et avtrykk på sjelen vår for å minne oss om hans enestående arbeid for Syria.

Til minne om Khaled. Et hjørne av soverommet hans med papirene og kameraet hans. (Foto: Vanessa Beeley)

Khaleds arv vil være veldedigheten vi ønsker å etablere. Den skal hjelpe alle familier pårørende til eller på andre måter berørt av martyrer*, flyktninger, IDP-er (internt fordrevne). Vi må få en lisens fra myndighetene for å etablere denne veldedigheten i Syria, og vi trenger internasjonal støtte for at den skal være suksessen som virkelig vil hedre Khaleds minne.

Gjennom dette arbeidet håper vi at navnet til Khaled vil bli husket for alltid. Salamiyah vil ikke bli glemt, vi ønsker å forbedre levekårene også her, til ære for alle våre martyrer.

I løpet av to år hadde Khaled en sterk innflytelse på alle han kom i kontakt med over hele Syria, og av den grunn må vi jobbe for å sikre at han ikke døde forgjeves. Gjennom Khaled vil Syria være for alltid i minnene og hjertene våre.

Khaleds soverom i familiens hjem i Salamiyah.
(Foto: Vanessa Beeley)

Kraften til det skrevne ord er enda mektigere enn pistolens. Vestlige medier og terrorgruppene de promoterer sprer alle sammen løgner og propaganda. Journalister, som Khaled, som avslører sannheten – deres arbeid er en seier for de «virkelige» mediene som utrettelig arbeider for å motvirke propagandaen som er produsert i Vesten. Khaled gjorde dette oppdraget til sitt livs formål. Disse ekte reporterne i Syria bringer oss fakta med stor fare for seg selv.

Jeg vil si deg, jeg visste at han hadde gått bort allerede før jeg hørte det. Jeg holdt på med matlaging på kjøkkenet og snakket da jeg plutselig fikk den tanken at jeg ville gi denne maten, som var til Khaled, til fattige. Jeg spurte meg selv hvorfor jeg tenkte dette, og jeg prøvde å ringe Khaled. Telefonen hans var uten dekning. Så, noen minutter senere, så jeg Facebook-innlegget. Jeg skrek og skrek så høyt, alle i nabolaget hørte meg.

Folk spurte meg hvordan jeg kunne ha båret kisten hans. Svaret mitt var – jeg fulgte med ham hele livet, selv gjennom hans svake øyeblikk, jeg forlater ham ikke nå. ”

I Syria vil nesten alle mødre ha båret kroppen til minst ett av barna sine til deres endelige hvilested. I møtet med Khaleds kjære, blir det tydelig at livene til disse heltene ikke ender med døden deres, det fortsetter gjennom de som blir igjen. De fortsetter kampen mot de illegale rovdyrskreftene som truer deres kulturelle mangfold, dog enhetlige og forente tilværelse i det edle Syria som har klart å stå imot fiendtlighet mot sin standhaftige pluralistiske sivilisasjon gjennom historien.

Den endelige seieren vil tilfalle det syriske folket, vel vitende om at den syriske arabiske hæren ér det syriske folket. Khaled gikk side om side med de som kjemper for frigjøring av det syriske folket. Han døde sammen med de syriske soldatene som tok til våpen for å forsvare landet sitt. Kameraet hans var hans eneste forsvar, men ordene hans vil reise lenger og påvirke mer enn noen kule. Historien vil hedre Khaled Al Khateab som en guide for alle de som streber etter de samme målene og drømmene som han hadde, for et bedre Syria og en lysere fremtid for folket som har kjempet for sin frihet til å bestemme sin egen skjebne og deres lands skjebne, uten utenlandsk innblanding.

Les også:

* begrepet martyr brukes på en annen måte enn det vi er vant til. Det brukes når noen har dødd, men ikke forgjeves, for noe større, noe som gagner det gode i verden.

Vanessa Beely avsluttet sin hommage til Khaled Al Khateb med dette diktet:

Mary Oliver – When Death Comes

when death comes
like an iceberg between the shoulder blades,
I want to step through the door full of curiosity, wondering:
what is it going to be like, that cottage of darkness?
And therefore I look upon everything
as a brotherhood and a sisterhood,
and I look upon time as no more than an idea,
and I consider eternity as another possibility,
and I think of each life as a flower, as common
as a field daisy, and as singular,
and each name a comfortable music in the mouth,
tending, as all music does, toward silence,
and each body a lion of courage, and something
precious to the earth.
When it’s over, I want to say all my life
I was a bride married to amazement.
I was the bridegroom, taking the world into my arms.
When it’s over, I don’t want to wonder
if I have made of my life something particular, and real.
I don’t want to find myself sighing and frightened,
or full of argument.
I don’t want to end up simply having visited this world…

***

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det er en del av propaganda-strategien. Sørge for at journalistene nøyer seg med presseskriv, for de har ikke lyst til å risikere livet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere