Lederen for terrorangrepet i Barcelona var informant for spansk etterretning

0
Sørgende på La Rambla etter terroraksjonen som drepte 15 mennesker i Barcelona 17. august 2017. Foto: Shutterstock.

Lederen for den jihadistgruppa som gjennomførte terrorangrepet på Barcelonas La Rambla 17. august 2017, Abdelbaki Es Satty, var informant for den spanske etterretningstjenesten CNI helt fram til angrepet som førte til at 15 mennesker ble myrdet. Dette skriver nettavisa Público.es basert på hemmelig informasjon som de har vært i stand til å skaffe seg. Den samme informasjonen viser at CNI visste at terrorcellen planla en aksjon og fulgte gruppas bevegelser til og fra bombefabrikken deres.

Det er ikke første gang det kommer fram slike opplysninger i Spania. Vi skrev om dette 22. november 2017:

Hovedmannen bak Barcelona-terroren var informant for sikkerhetstjenesten

Den gangen var det den spanske avisa El Païs som skrev at den spanske etterretningstjenesten CNI har innrømt at den «har hatt kontakt» med hovedmannen bak terrorangrepene i Catalonia, De hemmelige tjenestene sa ingenting om hvor lenge denne kontakten pågikk eller hvilken form den hadde. Es Satty ble ifølge El Païs rekruttert som informant for CNI da han satt i fengsel for narkotikaforbrytelser 2010–2014.

Hadde planlagt å angripe La Sagrada Familia

Gruppa hadde angivelig planlagt en stor terroraksjon i kirken La Sagrada Familia.

Dette skrev den spanske avisa El Español:

Terroristene som begikk Barcelonaterroren hadde andre, og mer blodtørstige planer. Den første ideen om angrepet besto av å fylle tre varebiler av sprengstoff og detonere dem i tre svært overfylte steder i byen. Et av de valgte målene var La Sagrada Familia.
EL ESPAÑOL er informert om at jihadistene hadde planlagt tre angrep, angrep som var veldig forskjellige fra det de endte med å begå. Tre varebiler skulle brukes til massakren, og de tre ble lastet med eksplosiver lagret i en bygning i Alcanar (Tarragona). Jihadistene hadde til hensikt å begå så mye skade som mulig, så de valgte tre av stedene med størst ansamling av mennesker.

CNI fulgte terrorcellen helt fram til angrepet

De nye avsløringene viser hvor godt informert CNI var om forberedelsene til terroren. Gjennom 2016 og 2017 fulgte CNI alle gruppas bevegelser. Dete går fram av eposter som Público.es har fått tak i, slik som denne:

Den eller de offiserene som fulgte Es Sattys bevegelser hadde til og med opprettet en epostadresse for ham som de brukte til kommunikasjon med ham. Público.es skriver at CNI også stilte opp for ham for å hindre at han skulle bli utvist fra Spania og gjorde det mulig for ham å bli godtatt som imam i Ripoll. Også fransk etterretning deltok i overvåkinga av denne terrorcellen i samarbeid med CNI.

Få dager før angrepet hadde etterretningsorganisasjoner i USA sendt en advarsel til sine spanske kolleger om at en større terroraksjon var under oppseiling.

Mindre enn en time etter terrorangrepet på La Rambla skrev El Periodico:

«CIA advarte Mossos (Mossos d’Esquadra er politistyrken i Catalonia, vår merknad) for to måneder siden om at Barcelona og spesielt La Rambla kunne bli åsted for et terrorangrep av den typen som skjedde her i dag.»

Det var ikke bare El Periódico som skrev liknende ting. El Païs hadde en artikkel der det ble hevdet at belgisk etterretning hadde varslet Mossos om en av angriperne tidligere i 2017.

Ingen forklaringer

Så langt har ikke CNI eller andre spanske myndigheter gitt noen forklaring på det nære forholdet mellom CNI og gruppa til Es Satty eller på hvorfor spansk politi unnlot å handle til tross for at de fulgte forberedelsene av terroren nesten helt fram til angrepet.

Provinsregjeringa i Catalonia, La Generalitat, har krevd at det nedsettes en undersøkelseskommisjon for å granske de informasjonene som er lagt fram av Público.es.

Forrige artikkelOliver Stone intervjuer Russlands president Vladimir Putin
Neste artikkelKrigspartiene tapte i Ukraina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).