Våpenhvile i handelskrigen

0
Trump og Xi hadde et langt forhandlingsmøte i Osaka.

Forhandlingene mellom presidentene Xi Jinping og Donald Trump i Osaka førte 29. juni 2019 til en foreløpig våpenhvile i handelskrigen mellom de to stormaktene. Trump ga dessuten etter på ett punkt når det gjelder den kinesiske telekomgiganten Huawei. Fra nå av blir det tillatt for amerikanske selskaper å selge komponenter til det kinesiske selskaet «dersom det ikke foreligger noen sikkerhetsfare».

Etter det 80 minutter lange møtet med Xi sa Trump:

«We had a very good meeting with President Xi of China, excellent, I would say excellent, as good as it was going to be,»

Trump sa også at USA foreløpig ikke vil gejjenomføre den planblagte avgiftsøkning for kinesisk eksport til en verdi av 300 milliarder dollar. De kinesiske forhandlerne kommenterte resultatet tørt, og sa at «Hvis Trump gjør som han sier, er det jo bra.» Underforstått: vår tillit til dem er ikke så stor at det gjør noe.

Nyhetsbyrået Xinhua News skriver at de to stormaktene er blitt enige om å nystarte handelsforhandlingene på like fot. Trump sa at han ikke har noe fiendskap overfor Kina, noe som ikke er så lett å tro, men som en innbygger i Osaka sa: Det ble i hvert fall ingen bomber.

Noen av USAs krav i handelskrige går ut på at de ønsker å presse Kina til å endre sitt politiske og økonomiske system. USA vil ha slutt på den kinesiske statens subsidier til egne selskaper og de vil at Kina ikke lenger skal ha dominerende statseide selskaper.

Det er ingen grunn til å tro at kineserne vil la seg rikke på disse punktene.

New York Times mener at utfallet av møtet i ble en foreløpig seier for Kina. Seieren består i så fall av at den varslede runden med økte tollsatser ble satt på vent, at det åpnes for Huawei og at USA har gått med på å gå tilbake til forhandlingsbordet uten noen vilkår.

Men avisa mener også at usikkerheten i forholdet mellom USA vil føre til at en god del produsenter vil flytte deler av produksjonen sin ut av Kina og til andre land, som for eksemprl Vietbam.

Det er ikke usannsynlig, men det er også forutsett i Kinas plan «Made in China 2025». Kina beveger seg raskt oppover i verdikjeden og har ikke tenkt å fortsette å være land for lavkostproduksjon. Økonomer advarer mot å tro at det vil være lett å flytte hele produksjonskjeder: Det kan ta mange år og det er «et mareritt å gjennomføre det».

Sett utenfra virker det ut som om Kina har oppnådd mest gjennom den foreløpige våpenhvilen. Særlig oppmjukninga av sanksjonene mot Huawei og en gjenstart av forhandlingene på like vilkår er fjær i hatten for Beijing. Men det gjenstår å se hvor seriøs Trump er denne gangen. Møtet bekrefter også at USA ser mindre og mindre ut som en dominerende stormakt.

I Osaka forsterket også Kina, Russland og India sine bånd seg imellom, og det var ingenting USA kunne gjøre for å splitte dem. Statsminister Narendra Modi deltok til og med på det uoffisisielle møte mellom Xi og Putin. Det er noe helt nytt.

Forrige artikkelDet er dette systemet de kaller kapitalisme (del 1)
Neste artikkelNordting engasjerer
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).