oss 100 kroner!
Tysklands eldste parti, SPD, som også har vært det største og viktigste sosialdemokratiske partiet i Europa, er inne i full identitetskrise. I valget til EU-parlamentet gjorde partiet sitt verste valg noensinne og med et resultat på 15,8% av stemmene opplevde det et fall på 11,4% fra valget i 2014.
Partileder Andrea Nahles valgte å trekke seg på grunn av valgfiaskoen, men hennes svake ledelse av partiet er ikke årsaken til krisa i partiet.
En gang hadde SPD et solid grep om fagbevegelsen og ble av arbeiderne oppfattet som deres parti. Men SPD har i virkeligheten gått fra å være et sosialdemokratisk reformparti til å bli et nyliberalt parti. Dette har vist seg gjennom partiets støtte til og aktive deltakelse i en serie angrep mot arbeiderklassen. Alt dette kan samles under begrepet Hartz IV.
Dette var ei pakke med arbeiderfiendtlige reformer som venstresida i SPD fordømte som «umenneskelige, pro-kapitalistiske og ny-liberale». Hartz IV, som ble iverksatt av SPD, var og er et massivt angrep på velferdsstaten og ble oppfattet som en krenkelse av de fattige, de lavtlønte og de arbeidsløse. Mange kjernevelgere i SPD oppfattet dette som et forræderi mot arbeiderklassen.
I storkoalisjonen med CDU/CSU ble SPD en juniorpartner som inngikk mange kompromisser til skade for arbeiderklassen og til fordel for storkapitalen.
Når partiet nå er i fritt fall, er det på grunn av ei krise som partiet har påført seg sjøl. Klassebasisen i partiet er radikalt forandret. Arbeiderne har forlatt partiet i store skarer og er blitt erstattet med urbane, småborgerlige grupper, som like gjerne kan gå til de grønne, slik de nå tydeligvis har gjort.
Angela Merkels åpen-dør-politikk har ikke vært drevet av empati, slik reklamen sier, men av ønsket om å skaffe tysk storkapital tilgang til enda billigere arbeidskraft for ytterligere å svekke arbeiderklassens stilling i samfunnet.
Det er få distrikter igjen der SPD er største parti. De grønne tar over blant småborgerskapet i byene og blant de unge.
Arbeidervelgerne er hjemløse. En periode gikk mange til Die Linke, men ved EU-valget ser det ut til at et stort antall, i det minste i de østlige regionene har gått til AfD.
Riktignok gjorde enkelte sosialdemokratiske partier framgang ved EU-valget, mest markant i Spania, men PSOE er heller ikke noe sosialdemokratiske parti lenger, men også det et nyliberalt parti. Det franske sosialistpartiet er utrydningstruet og britiske Labour i full krig med seg sjøl. Når også lederen i «bevegelsen», SPD, ligger på sotteseng, er det ikke mye igjen av det som en gang var et kraftsenter i europeisk politikk.
