Energifattigdom i EU

5
Illustrasjon: Shutterstock

Hovedmål med EUs energiunion er konkurransedyktig og rimelig energi til alle. Målene er ikke i sikte. I EU betaler forbrukerne 2-3 ganger så mye for energien som i USA, skriver professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI i en kritisk gjennomgang av EUs energipolitikk.

Det er Jan Herdal som redigerer Oljekrisa.no som har hentet fram Norengs rappport. Herdal skriver:

Ifølge Noreng er energifattigdom et stort problem i hele EU. Energipolitikken fortoner seg som sosialt reaksjonær. Den rammer hushold med lav inntekt hardest. De har minst reserver å gå på.

Relativt høy arbeidsledighet har holdt etterspørselen etter energi nede i EU, men det er dyr energisparing. Millioner av unge mennesker, spesielt i det sørlige Europa, har ikke råd til et eget hjem. At EU ikke greier å møte disse problemene vil trolig resultere i mer populistisk opposisjon.

– I vårt vokabular ansees politikk som øker økonomisk og sosial ulikhet høyreorientert, mens politikk som reduserer ulikhet er venstreorientert. I et slikt perspektiv er EUs klima- og energipolitikk høyreorientert, mens protester mot den er venstreorienterte, skriver Noreng.

Franske arbeideres oppslutning om Marine Le Pen er ingen overraskelse. De er mer sårbare for økning i energiprisen enn president Macrons velgere. Lavtlønte opplever klimadrevne kostnader som direkte angrep på sin kjøpekraft og levestandard.

– Klimapolitikken kan oppleves som en ny, polariserende faktor og en ny utgave av den gamle konflikten mellom arbeid og kapital, mener Noreng. I Europa er det forbrukerne som må betale for «det grønne skiftet» gjennom skatter og avgifter, mens næringslivet, og særlig storbedriftene, stort sett slipper unna.

Nordeng setter ganske riktig EUs klima- og energipolitikk inn i et klasseperspektiv når han skriver:

I et slikt perspektiv synes det som om EUs klima- og energipolitikk er høyreorientert i sin karakter, og opposisjon mot den er venstreorientert.

Mange titalls millioner mennesker i Europa lever i energifattigdom. Kilde: Eurostat.

Mer enn 50 millioner husholdninger i EU kjemper for å holde husene eller leilighetene sine tilstrekkelig varme om vinteren, betale energiregningene i tide og å holde boligene fri for fuktighet og mugg, skriver EU-kommisjon, som føyer til at energifattigdommen i Europa øker.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det sies mye om dette emnet på ulike fora om hva som er årsakene til energifattigdommen i EU, og eventuelt også i sammenligning med USA. Veldig mye handler nok om at Europa har færre energiressurser per innbygger enn hva USA har, vi må importere mer. For å oppfordre til mindre import, bedre energibruk og dermed lavere importkostnader har det derfor vært europeisk politikk i en årrekke å skattlegge energibruken i langt større grad enn i USA, forskjellen på bensin- og dieselprisene er det mest talende eksemplet for folk flest. Alle som har vært i USA vet at de bruker i overflod mer av nesten alt. Til og med i dassene er det vann fylt nesten opp til setet slik at de skal slippe unna med mindre lukt. Dette er ikke gratis, mesteparten av vannet må pumpes og da bruker man energi (gjennomsnittsamerikaneren bruker 5x mer ferskvann enn europeeren). Og når man skal tørke seg der bak er papiret alltid silkemykt, av den typen som man må betale ekstra for her i Europa. Jeg har av og til lurt på hva amerikanske turister tenker når de setter seg på en offentlig dass her :laughing:

    Så kom klimaskattleggingen i tillegg utover på 2000-tallet. Enda flere avgifter på energibruk, og oppsetting av dyre vindmøller og solpaneler som noen må betale for. Britiske forbrukere f.eks hadde for rundt 15 år siden noe av den billigste strømmen og gassen i Europa, i dag ligger de nærmere toppen og industrien flagger ut eller legges ned. Sist ute var British Steel som ikke lengre hadde råd til å betale for karbonkreditter pålagt av EU. Britene har hatt “suksess” med å redusere karbonutslipp i kraftsektoren, men prisen er høyere strømpriser for folk flest, mer energifattigdom og minskende energisikkerhet fordi kullkraftverkene fases ut.

    Amerikanernes “suksess” med å redusere karbonutslipp i kraftsektoren kan i hovedsak tilskrives overgang fra kull- til gasskraft, som igjen skyldes lavere gasspriser pga. fracking. Det spørs bare hvor lenge det vil vare. Mye av gassen er et biprodukt fra skiferoljeproduksjon (såkalt “associated gas”), men flertallet av disse produsentene tjener ikke penger men lever på investorene. Foreløpig.

    Average gas and electric bills

  2. Her i Norge er det flere hundre tusen boligblokker med leiligheter som kun kan oppvarmes med strøm, og ettermontering av pipeløp og ildsted for pellets eller fossilt brensel er ikke mulig. Disse boligene ble bygd på 60-70 tallet da vannkraften ble sett på som et rimelig gode for alle, både husholdninger og industri, så hadde vi da også regjeringer som ville fordele velstanden av vannkraften og oljen.

    Mange av disse leilighetene bebos i dag av minstepensjonister og pensjonister, og en stor økning i strømprisen kan mange av disse ikke tåle. Det er 100% politikernes ansvar, mest Stoltenberg-regjeringen, at mange ikke kan betale den fremtidige prisen på strøm på grunn av politikernes beslutninger til fordel for storkapitalen.

    Vindturbin-strømmen og strøm til Europa-priser vil snart sørge for at forskjellene her i Norge snart blir som i kontinentale Europa. Utenkelig bare for noen tiår tilbake, men det er dette høyrepolitikk fører til.

  3. Lars says:

    Du har helt rett. Bortsett fra en ting.
    Dette er ikke noe mer höyrepolitikk mer enn venstrepolitikk. Det er alles politikk.

    Når Ap sitter med makta endres dette ikke en ting på. Tvert imot. Det utvides ytterligere samme vei til höyere kostnaden for alle ström-/energibrukere.
    Det hele påstått i klimaets navn. Et meget behagelig argument for politikerne/makta som et ökende klima-indoktrinert folk aksepterer.

  4. Teknisk sett kan man ettermontere stålpiper som enten går ut taket eller veggen de fleste steder, men i blokkleiligheter med flere etasjer blir det nok praktisk vanskelig ja. Uansett ganske dyrt også. Mottoet må være å aldri kjøpe en bolig uten pipe :smirk:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere