Forskningsrådet engasjerer seg for vindkraft i Norge

21
Fra venstre spesialrådgiver Tone Ibenholt, i Forskningsrådet, Tanja Winther, UiO, Asgeir Tomasgard, NTNU og NTRANS, og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Foto: Hilde Wormdahl/NTNU
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Motstanden mot vindkraft i Norge øker for hver dag. Stadig nye lokale foreninger blir etablert, stadig flere nettsider/Facebook-sider blir til, stadig flere enkeltpersoner engasjerer seg i pressen og «La Naturen Leve» ser ut til å engasjere seg som den nasjonale fellesorganisasjonen som motstandsbevegelsen trenger. Det voldsomme engasjementet har skapt panikk blant politikere, forskere og i kraftnæringen. Hva i all verden skal man gjøre for å forhindre minst 60 «Alta-saker» de neste årene?

Norges Forskningsråd (NFR) har funnet løsningen. Tirsdag 21. mai 2019 kunngjorde Forskningsrådet at det vil bli opprettet et «senter» med finansiering fra NFR. Senteret skal hete «Norwegican Centre for Energy Transition Strategies» (NTRANS), og skal finansiere forskning og forskningssamarbeid mellom NTNU, Sintef, Universitetet i Oslo, NHH, SNF (Bergen) og bl.a. Høgskolen på Vestlandet.

Formålet er ganske klart. NTRANS skal «bygge ut et kunnskapsgrunnlag for veien mot og konsekvensene av dyp og hurtig energiomstilling for ulike grupper i samfunnet». Dette må gjøres «rettferdig og demokratisk» (!!!). Det er vesentlig at prosjektarbeidet gjøres i «et samspill mellom samfunnsvitenskap og teknologi» og mellom forskning og utdanning. https://www.ntnu.no/…/nytt-forskningssenter-for-milj-vennli… Forskningen skal «være relevant for beslutningene som skal hjelpe oss å nå klimamålene i 2030» og mot nullutslipp i 2050, altså den formuleringen som brukes når det skal kamufleres at norsk kraftbransje skal snus på hodet – til ingen nytte for de fleste av oss: Norsk vannkraft skal som kjent eksporteres til EU og erstattes av svindyr og ustabil vindkraft hvis utbygging forutsetter rasering av mye norsk natur. Norsk kraftnæring skal «endres», og Norges Forskningsråd skal bistå med penger og kompetanse.

Dette blir enda klarere av intervjuet med professor Tomas Moe Skjølsvold, NTNU som blir leder for senterets tverrfaglige samarbeid: Han understreker at «omstillingen vil preges av interessemotsetninger og konflikt. De gule vestene i Frankrike, bomveimotstand og konflikter rundt vindkraftutbygging minner oss på behovet for å forstå samspillet mellom ny teknologi, politiske virkemidler og større samfunnsprosesser. Samtidig er det ikke slik at motstanden bare kommer fra «folk flest», det er også mange sterke aktører som har mye å tape på radikal omstilling». – Altså reine ord for pengene. Jeg skjemmes over denne parodien på norsk forskningsstrategi.

Jeg har hittil trodd at det var samfunnsvitenskapene ved UiO (Cicero) som ville få jobben med å bidra til å dempe eller å skreddersy den politiske debatten og å lirke gjennom de store planlagte endringene i kraftsektoren uten altfor store konflikter. Men her ser vi altså at også institusjoner i Bergen og Trondheim skal delta i arbeidet og bidra til at det ikke kommer gule vester i Norge eller en folkebevegelse mot vindkraft à la motstanden mot bomavgifter. Nøyaktig hvordan dette skal gjøres blir det interessant å følge med på.

Det viktigste midlet til å dempe gemyttene har hittil vært lovnader om mange nye arbeidsplasser (som likevel ikke kommer), noen millioner til grunneierne samt noen millioner til enkelte kommuner. De to siste punktene har vindkraftnæringen egentlig ikke råd til å flotte seg med, men noen mindre beløp må nok brukes til det som på normalt norsk kalles «bestikkelser». UiO har allerede funnet ut at det må være mulig å forske seg fram til metoder for «overtalelse» og «konfliktløsning» uten at det koster allverden og uten at vi merker noe før ragnarokk har inntatt store områder av landet.

Det er beklagelig å se hvordan universitetene har utviklet seg – hvordan de er i ferd med å miste rollen som «kritiske institusjoner» som hele tiden stiller spørsmål ved forutsetninger og konsekvenser, og hvordan de er i ferd med å bli en del av maktapparatet som mer og mer påtar seg jobben med å være de EGENTLIGE «fake news-produsentene». Endringene i den norske kraftbransjen handler selvfølgelig om interessekonflikter, om økonomi og om hvem som skal ha mest økonomisk nytte og velferdsnytte av endringene. Dette prøver akademia nå å få media og politikere til å hviske om – ikke til å debattere.

Vi har ei stor oppgave foran oss.


Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er nefisebredde-1024x233.jpg
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. It has been a long time decisions are taken for us but without us.

    Once upon a time, there were collective spaces where people lived together and took decisions amongst equals, cultivated dialogue, fraternal cooperation and work for the common benefit.

    Nowadays, our lives have been mortgaged to a political and economical system that has impoverished us and made us more dependent.

    They called the political irresponsibility of putting in someone else’s hands the affairs that matter to us “freedom”.

    We were educated within a childish and selfish outlook, articulating society in closed compartments where ruthlessness and mistrust prevail, rather than collaboration and respect.

    We were “the people” and they made us “the public”, we gave up being actors to become dejected spectators of a life managed from above. - Grupoaveria

    Resett hadde også en god artikkel om demokratiet i går.

    Husk at dette er det samme forskningsrådet som vraket Terje Bongards MEDOSS, for å utrede lommedemokratiet, hvor vi kunne fått tilbake selvråderetten. Så det finnes et alternativ til disse landsforræderne, som angriper og raserer for all framtid de siste restene av vårt engang så vakre land.

  2. Jan-T says:

    NTNU/SINTEF er ivrige talerør for vindkraft. Og kvalmt å se den innpakningen dette skal kamufleres som: «Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS)»

  3. Jeg kom til å tenke på en strofe fra gamle magnell. “det er derfor som jag skriker, men det er bare som ni tror, jag skriker før att jag vill bli beundrat og berømt og stor.”

    Jeg har hatt noen av dem som forelesere.

    Fra NTRANS egen munn:

    Vi når ikke energi- og klimamålene med teknologi alene; kunnskap om politikk, marked og brukere er avgjørende, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd til NRK

    Ingenting om at målene kan være gale.

    • ‘‘Noen har igjen snakket sammen’’ . . . . .
  4. Det skulle være rimelig å forvente at statlige institusjoner skulle virke sammen for hva som er best for befolkningen, ikke for næringslivsinteresser og storkapital. Det beste måtte vel være at siden den stabile, evigvarende, billige og miljøvennlige vannkraften nå dekker husholdningene og industriens behov for energi, så er vindturbin-park vederstyggeligheten helt unødvendig.

    Ikke det nei, nå skal autoriteten til professorer brukes til å overbevise allmuen at det beste er å eksportere vannkraften med kabler til kontinentet, og erstatte den med kraft fra vindturbiner avhengige av vindforhold, og som er meget dyr å produsere og vedlikeholde. Kostnaden skal husholdningene betale, og det med høyere nettleie og høyere strømpriser når strømprisene “harmoniseres” med strømprisen på kontinentet, altså mye høyere strømpris.

    Bra for miljøet skal det også være, Norge skal være “grønt batteri” for Europa. Men at Europa har en forbruk og produksjon på 20 000TWh og norsk vannkraft med planlagt vind og bølgekraft i 2030 bare vil være 180TWh tilsammen, det får nok ikke befolkningen vite gjennom NTRANS og MSM, for da blir det ingen utbygging.

    Bra for spekulantene på kraftbørsen, som kan kjøpe kraft når den er billig, og selge når den er dyr, og bra for utbyggerne som tjener milliarder på utbygging, oppgraderinger og vedlikehold av vindturbin-parkene.

    Den norske befolkningen har fått sin råderett og suverenitet over vannkraften tatt fra dem med ACER avtalen, og får dyr upålitelig strøm tilbake som må suppleres med dyr strøm fra kontinentet. Bondefangeri av beste merke. Det hele minner om hvordan den amerikanske urbefolkningen Lenape folket, i 1626 ble fralurt Manhattan Iland for glassperler til en verdi av 24 dollar av en nederlender.

  5. Gunnar says:

    “Dette prøver akademia nå å få media og politikere til å hviske om – ikke til å debattere.
    Vi har ei stor oppgave foran oss.”

    Kanskje det også ligger muligheter i tiden til å gå løs på så store oppgaver?

    Det må være lenge siden vi har hatt et tilsvarende mangslungent utvalg av folkelig mobilisering mot myndighetene. En av grunnene er uten tvil bedre tilgang til informasjon og muligheter til å spore opp meningsfeller. Det er dessuten enkelt å lage underskriftskampanjer. Og ikke å forglemme; myndighetenes evne og vilje til å formynde og provosere ser ut til å ha gått gjennom lydmuren.

    Jeg tror håpet om å løse akkurat denne oppgaven (stoppe vindindustrien og avvikle tilknytningen til ACER) kan være gode dersom vi ikke bare betrakter den som en enkeltsak, men som et prinsippielt problem. Problemet formynderskap.

    Hittil har det vært vanlig for de fleste av oss å pusle med vårt eget liv uten synlig engasjement for problemer myndighetene påfører andres liv. For så å sprette opp når vi får selv får en bomring i fleisen eller et vindindustri-prosjekt i vårt personlige turområde. Med den holdningen spiller vi hverandre ut og gir myndighetene god kontroll.

    Dersom initiativtakerne for de forskjellige aksjonene gjenkjenner at vi har felles problem og begynner reise felles sak mot prinsippet formynderskap blir det plutselig mange av oss. Da blir saken vanskeligere for myndighetene. Og - vi er et langt skritt nærmere å løse denne store oppgaven og alle de andre.

    Et lite spørsmål til slutt: Jeg leter etter dokument jeg har lest hvor myndighetene skisserer soneutkobling av strømnettet, men finner det ikke igjen. Kan noen hjelpe meg?

  6. INK says:

    Tenker du på NVE-rapporten, “Endringer i forskrift om kraftrasjonering”?:

  7. INK says:

    Det stemmer at de ikke kan stenge av visse kurser hos vanlige folk uten mer utstyr, men de kan fjernutkoble strømmen for hele huset. Som NVE skriver: " I tillegg er det krav om at AMS skal ha innebygget funksjonalitet for fjernutkobling av strøm."

    Når det gjelder hvor mange private husstander som har fått fritak med legeattest, gjelder dette, 7200, i følge NVE. Men dette er bare en liten del av alle som ikke har godtatt AMS. Det er også enda flere som har nektet å slippe inn installatør enn de som har fått innvilget fritak med legeattest, og dette gjelder 23.861 kunder til sammen. Noen har i tillegg fått fritak pga “lavt og forutsigbart forbruk” (ca 4100) og i tillegg er det en del brukere som ikke har fått AMS av “andre grunner”. I NVE-rapporten om smartmålere, står det: “Av tabellen kan ein lesa at om 71 600 målepunkt ikkje har fått installert AMS-målar

    Dessuten har jo Statbygg og Forsvaret sagt nei til å ha AMS av sikkerhetsgrunner:

    Og dessuten er det, etter hva jeg har blitt fortalt, en del store private eiendomsselskaper som nekter (av økonomiske grunner) å ha AMS i sine næringsbygg, og som har satt skarpskodde advokater på saken og blant annet krever fastpris på strøm og ingen økte utgifter til skifte av målere som forutsetning.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

13 flere kommentarer

Deltakere