Brakvalg for det marxistiske PTB i Belgia

0
Lederen for PTB, Peter Mertens, nå innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlinga fra Antwerpen, holder appelli i 2017 foran demonstranter mot «Turtel taks», den upopulære skattereformen der partiet sto i spissen for motstanden som rettet seg mot alle de etablerte partiene. (Foto: Halvor Fjermeros)

Av Halvor Fjermeros.

Som tendensen i mange andre EU-land gjorde de grønne et sterkt valg i Belgia. Men i det todelte landet er det to andre farger som blander seg inn; en brun bølge i Flandern og en knallrød framgang i Vallonia og Brussel. PTB får 12 seter i parlamentet.

Bildet: Lederen for PTB, Peter Mertens, nå innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlinga fra Antwerpen, holder appelli  i 2017 foran demonstranter mot «Turtel taks», den upopulære skattereformen der partiet sto i spissen for motstanden som rettet seg mot alle de etablerte partiene. (Foto: Halvor Fjermeros)

Det grønne Ecolo, det ekstremhøyre og fascistinspirerte Vlaams Belang og det belgiske revolusjonære arbeiderpartiet PTB er Belgias valgvinnere: I all viraken rundt EU-valget har det gått det meste av media hus forbi at det parallelt har vært både nasjonalt og regionalt valg i Belgia. Og blant de som har omtalt valget på forhånd, som Klassekampen lørdag 25. mai, så var det «Greta-Thunberg-effekten» som fikk all oppmerksomhet. Den var forutsagt i flere meningsmålinger de siste månedene. Ecolo, et liberalt og svært markedsvennlig miljøparti som ivrer for å bruke klimaskatter, var f.eks målt til over 20 % rett før regionvalgets i Brussel. De endte opp med 16,2 %, en formidabel vekst siden 2014-valget. Men det var også PTBs framgang med en tredobling i Brussel til 11,4 % – en forutsagt vekst som ikke var nevnt i avisa. Valget til Brussels regionsforsamling gjorde Ecolo og PTB til de store vinnere med h.h.v. 15 (+7) og 10 (+5)seter.

Dobling i Vallonia, gjennombrudd i Flandern

Det belgiske arbeiderpartiet som heter PTB på fransk (i delstaten Vallonia og i Brussel) og PVDA på flamsk (i delstaten Flandern) har hatt sin største vekst over flere år i Vallonia. I Flandern, med sterke nasjonalistiske strømninger, har PVDA hatt større problemer med å vinne fram. Men med 5,3 % av stemmene i regionalvalget, en dobling siden forrige valg, har de brutt sperregrensa og også for første gang vunnet seter i nasjonalforsamlinga hvor PTB/PVDA nå er inne med 12 representanter. Det er en framgang på 10 fra forrige valg (2014) da de fikk sitt nasjonale gjennombrudd med to folk «på tinget». Med et resultat på 8,6 % på landsbasis er partiet nå det femte største i det virvaret som er av ulike partier på tvers av regionsgrensene i Belgia. PTB er jevnstore med Ecolo (12 vs 13 repr.), mens det store sjokket fra Flandern er at Flaams Belang kom inne med 18 folk i det føderale parlamentet.

PTB har over de siste par-tre år bygd seg opp i Vallonia, særlig omkring gamle industribyer som Liege og Charleroi. Her har de utfordret det sosialdemokratiske Parti Socialiste (PS) i kampen om arbeiderstemmene. I det nye regionparlamentet i Vallonia kom PS inn med 23 folk og mistet sju seter. PS fikk 26,2 % (minus 4,7), mens PTB gikk fram formidable 7,9 % til 13,7 og fjerde største parti, hakk i hæl på Ecolo. PTB gikk fram fra to til 10 seter i regionparlamentet. Og i de beste kretsene som noen av forstedene til Charleroi, får PTB over 17 % av stemmene. I Liege fylke fikk partiet hele 16,5 %.

Anti-kommunisme og styringstrøbbel

Belgisk politikk har vært vanskelig å styre tidligere og uten regjering i lang tid etter forrige valg. Det blir ikke enklere nå når de etablerte partiene har gått tilbake. I opptakten til valget har sosialdemokratene i PS hatt en forbigående suksess, etter målinger å dømme, med å skremme velgerne fra å stemme PTB i Vallonia. Argumentet var at det var «en bortkastet stemme» fordi PTB særdeles tydelig har sagt at de ikke vil gå i regjering sammen med PS. Bakenfor ligger anti-kommunismen mot det marxistiske PTB/PVDA som også aller seg et revolusjonært og kommunistisk parti. Etter valget har statsminister Charles Michel satt ord på fenomenet ved å slå PTB i hartkorn med Flaams Belang. Det er bekvemmelig å skjære kommunister og fascister over en kam, og Michel lover at han ikke vil snakke med noen av dem.

Men PTBs framgang kan ikke gjemmes vekk. De utropes til en av valgets vinnere i media, og i tillegg til valgsuksess hjemme fikk PTB også en representant i EU-parlamentet.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

Andre artikler om PTB på steigan.no se her.

Forrige artikkelVestens intervensjon i Ukraina er blitt en katastrofe for landet
Neste artikkelLaksedøden og regjeringa