Libya: Krigen inn i en ny fase. Blir Tripoli angrepet?

0
Plakat med støtte til Khalifa Haftar. Skjermdump fra France 24.

Siden NATO med Norge i aller første rekke bombet i stykker Libya som hadde vært Afrikas mest velfungerende og velstende land i 2011 har landet vært et mareritt av kamper mellom ulike grupper, jihadistterror, menneskesmugling og slavehandel. Maktvakuumet etter drapet på Gaddafi og ødeleggelsen av landets styringsstruktur har ført til en langvarig borgerkrig. Landet har ingen samlende regjering, men to. Den ene sitter i Tripoli og er anerkjent av FN, men den har liten makt. Den andre, som kalles Tobruk-regjeringa, ledes av general Khalifa Haftar, og har militær kontroll over store deler av landet. Se også liste over væpnede grupper i Libya.

Haftars framrykking har blitt støttet av flyangrep fra Egypt og Emiratene. Frankrike, USA, Storbritannia og Jordan støttet Haftar inntil 2016. Khalifa Haftar var en av de militære lederne som i 1969 støttet Gaddafis Gaddafis kupp. Han flyttet seinere til USA og bosatte seg i Langley, nær CIAs hovekvarter og ble godtatt som statsborger i USA. Han har vært en agent for CIA, men hvordan forholdet mellom dem er nå, er uklart.

Haftar og hans Libyan National Army (LNA) har støtte fra Russland og inntil nylig også fra Frankrike og Italia. Moon of Alabama har en bra gjennomgang av situasjonen fram til i dag.

Dette kartet skal gjenspeile hvile områder som kontrolleres av Haftar (lyserøde) og hvile som kontrolleres fra Tripoli (lilla). Men det er også stammeområder som har sine egne militser og det kompliserer bildet.

I begynnelsen av april 2019 er situasjonen den at Haftar rykker fram mot Tripoli og kan være i ferd med å ta kontrollen over hovedstaden.

Haftar-styrkenes framrykking mot Tripoli i april 2019.

Men Libya er et lappeteppe av stridende klaner og militser og de har tardisjon for å kunne skifte allianser fra en dag til den neste. Det som var Gaddafis rolle i Libya var at han klarte å holde disse klanene samlet under én nasjonal ledelse.

Khalifa Haftar. Kilde Africanews.

USAs utenriksminister Mike Pompeo sier at USA har gjort det klart overfor Haftar at de vil motsette seg at Haftar inntar Tripoli. Også EU skal ha bedt Haftar om å stanse offensiven. Det samme har utenriksministrene til G7-landene. Russland skal ha blokkert et forslag i FNs sikkerhetsråd om å stoppe LNAs framrykking mot Libyas hovedstad.

Fram til 8. april 2019 var det ingenting som tydet på at Haftar og LNA ville bøye seg for USAs krav. Haftar har framstilt seg som en anti-islamist, men han skal ha nære forbindelser til en salafistgruppe som kalles Madkhalister. Frankrike støtter offisielt den FN-støttede regjeringa i Tripoli, men er kjent for også å støtte Haftar. Så Paris spiller altså på to hester samtidig.

Les om Libya på steigan.no her.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSaudi-Arabia massakrerte skolebarn igjen – medier og politikere ser en annen vei
Neste artikkelAmerikansk tidning avslöjar: Boeings profitjakt bidrog till dödliga flygkrascher
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).