Er kollapsen til «Russiagate» en ikke-sak?

0
Med all respekt for Kjartan Fløgstad, sammenbruddet til "Russiagate" er nok en anelse større som nyhetssak og politisk sak 25. mars 2019. Faksimile fra Klassekampen.

Etter det største mediasirkuset i nyere USA-historie og 22 måneder med spesialetterforskning under ledelse av Robert Mueller endte som kjent denne «Russiagate» med konklusjonen: ingen tiltaler. Det hele har vist seg å være tidenes største nothingburger.

Mueller-rapporten: berget som fødte ei mus

Det var kampanjeledelsen i Clinton-kampanjen som umiddelbart etter Hillary Clintons valgnederlag kokte sammen planen om å gi Russland skylden for at hun hadde tapt. Det hele var en bløff fra ende til annen, satt i scene med sikte på å gjøre statskupp via spesialetterforsker.

Påstanden om russisk innblanding i valget har ført til flere sanksjoner mot Russland, og dermed skadet økonomien i mange land, også USAs allierte. Den har gjort det umulig for Donald Trump å opprette det saklige forhandlingsforholdet han lovte å utvikle til Russland. Den har spolert resultatene av Helsinki-møtet mellom Trump og Vladimir Putin og bidratt til økt krigsfare.

Samtidig er den falske nyheten «Russiagate» den største medieskandalen i historien. Alle de store mediene har ikke bare slukt fortellingen til Podesta & co krok, søkke og snøre. De har gjort seg til aktive propagandister for den. Alle journalistiske prinsipper er kastet til side. Ingen kritisk distanse, bare rein kampanje. Og så kollapser det hele og pressekorpset står igjen totalt uten klær.

Dette er en kjempesak, men ikke hvis man er avhengig av avisa Klassekampen for å danne seg et bilde av verden. Mandag 25. mars, den første dagen avisa i praksis kunne dekke saka, var avisa uten én linje om Muellers rapport og Russiagate.

Slik så Klassekampen ut etter sammenbruddet til Russiagate.

Den store saka for dagen var at Kjartan Fløgstad har meldt seg ut av Forfatterforeningen. Og misforstå oss ikke. Fløgstad er en av Norges største nålevende forfattere. Protesten hans er også helt forståelig. Men med all respekt: noen verdensnyhet er utmeldelsen ikke.

Men hvorfor tier Klassekampen om sammenbruddet for «Russiagate» når de fint kunne lagd både nyhetssaker og redaksjonelle kommentarer? Noe må man jo få igjen for 43 millioner skattekroner i støtte.

Vi har ikke svaret på dette spørsmålet. Kanskje redaksjonen kan forklare oss det?

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelMediene tier om Macrons diktatoriske metoder
Neste artikkelBBC-sjef: – Bruken av uttrykket «mainstream media» er trakassering og et angrep på den frie ytring
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).