Er det fare for fargerevolusjon i Kasakhstan?

4
Fra Kasakhstans hovedstad Astana. Foto: Shutterstock.
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

Den 19. mars erklærte Kasakhstans president Nursultan Nazarbaev under en tv-overført henvendelse til befolkningen at han med øyeblikkelig virkning ville tre tilbake fra embetet som statsoverhode. Inntil en ny president har blitt valgt, vil Kazym Zjomart Tokaev, leder for Senatet, fungere som president.

Se Nursultan Nazarbaev kunngjøre sin avgang her.

Kasakhstan, som siden uavhengigheten i 1991 har vært styrt av Nursultan Nazarbaev, har vært forskånet fra større politiske rystelser og har vært en av de mest stabile av de postsovjetiske statene. Nazarbaevs utpekte etterfølger tilhører Kasakhstans maktelite, og er utvilsomt både egnet til og forberedt på å ta over som president. Det er like fullt grunn til å spørre hvor stabilt dagens regime i Kasakhstan er.

Kasakhstan, som grenser til Russland, Kina, Kirgisistan, Usbekistan og Turkmenistan, inntar en strategisk nøkkelstilling i Sentral-Asia, og er fra kinesisk side tiltenkt rollen som jernbaneknutepunkt i den planlagte ”Silkeveien” fra Asia til Europa og Midtøsten. Landet har et godt forhold til både Russland og Kina og er medlem av både Den eurasiske økonomiske union og den såkalte Shanghai-gruppen. Dessuten har Kasakhstan en forsvarsavtale med Russland, Den kollektive sikkerhetspakten.

Flere eksperter spekulerer derfor i hvorvidt amerikansk etterretning, og eventuelt også andre vestlige etterretningstjenester, vil prøve å utløse en fargerevolusjon eller opptøyer i Kasakhstan.

I likhet med Ukraina er Kasakhstan en kunstig statsdannelse som ble opprettet av bolsjevikene på 1920-tallet, blant annet gjennom innlemmelsen av store områder med en etnisk russisk befolkning.

Til tross for stor russisk utvandring på 1990- og 2000-tallet er 23 prosent av den ca 17 millioner store befolkningen etniske russere. Disse er dessuten ortodokse kristne, mens kasakene er muslimer. Både kasakhisk og russisk har stilling som offisielt språk. Kasakhisk er morsmålet til ca 65 prosent av befolkningen, og har sakte vunnet frem på bekostning av russisk og diverse minoritetsspråk.

Ved å appellere til kasakhisk nasjonalisme og forsvar av det kasakhiske språket vil det kunne være mulig å utløse misnøye og uro i Kasakhstan, for eksempel ved å overbevise unge kasaker om at de ikke får de gode stillingene de har krav på som innfødte fordi disse innehas av etniske russere – og at kasakhisk språk og kultur må gis en dominerende stilling for å fortrenge russere og andre utlendinger.

I 2016, i tilknytning til en annonsert privatisering av landbruksjord som Nazarbaev la ned veto mot, opplevde Kasakhstan omfattende uro – noe som kan ha overbevist vestlige regjeringer om at det er mulig å utløse krise og kaos i Kasakhstan og oppmuntret dem til subversive aktiviteter.

En politisk krise i Kasakhstan og svekkelse av statsmakten vil kunne legge Sentral-Asia åpent for islamistisk ekstremisme.

Ifølge den kasakhiske politologen Sultanbek Sultangaliev, som Regnum.ru intervjuet 28. februar 2019, forsøker vestlige makter utvilsomt å destabilisere situasjonen i Kasakhstan. Som bevis trekker han frem virksomheten til tv-kanalen Nastojasjtsjee vremja (Den virkelige tid), et samarbeidsprosjekt mellom Radio Free Europe og Voice of America, som fyller sine sendinger med beretninger om uro og misnøye i den kasakhiske befolkningen. Sultangaliev tviler like fullt på at det vil bryte ut en fargerevolusjon eller opptøyer i Kasakhstan. Selv om mange ønsker reformer, er opprørt over korrupsjon og liknende, betyr ikke det at hundretusener vil fylle gatene for å styrte dagens makthavere. Dette skyldes en kombinasjon av flere forhold.

Med sin sentrale beliggenhet på det eurasiske landmassive er Kasakhstan et viktig ledd i den kommende silkeveien. Kilde: Shutterstock.

For det første er Kasakhstans statsfinanser i god orden, slik at myndighetene har midler de kan bruke på sosiale tiltak, bekjempelse av eventuelle økonomiske kriser og liknende. For det andre finnes det ikke krefter som er i stand til å lede et eventuelt opprør. Oligarkene har blitt utestengt fra politikken, og NGOer finansiert av Vesten har liten autoritet. Og endelig har hverken Russland, Kina eller vestlige multinasjonale selskaper noe å tjene på å utløse en politisk krise i Kasakhstan. (Regnum.ru 28.02.2019: ”Statlige amerikanske massemedier pisker opp opposisjonelle holdninger i Kasakhstan”).

Kanskje er denne vurderingen for optimistisk. I en situasjon der russiske myndigheter har klart å håndtere statskuppet i Ukraina i 2014 og opprettelsen av et anti-russisk ukrainsk regime på en rimelig adekvat måte, og der forholdet mellom USA og Kina er dårlig, har amerikanske strateger all mulig grunn til å åpne en ny front mot Russland i Sentral-Asia og å falle Kina i ryggen ved å bringe et anti-russisk og anti-kinesisk regime til makten i Kasakhstan.

Les om fargerevolusjonen i Armenia i 2018 og fremstillingen av denne i norske massemedier her.

Les om hvordan Hviterusslands leder Aleksandr Lukasjenko manøvrerer mellom Russland og Vesten her.

Denne artikkelen av Bjørn Ditlef Nistad ble først publisert på hans blogg.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olaf says:

    Kazakhstan har helt siden frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991 hatt ønske om full uavhengighet fra Kreml. I de 10 første årene var dette relativt uproblematisk. Men Putins imperialistiske ambisjoner, skapte etterhvert et mer anstrengt forhold mellom de 2 land. Nazarbaev har i hele sin presidentperiode ønsket tette handelsrelasjoner med EU, frigjort fra Putins strikte begrensninger. Uavhengighetsønsket har materialisert seg på mange måter. Så sent som i fjor, erstattet landet sitt kyrilliske alfabet med det vestlige. Kazakhstan var også et av landene som godkjente Ukraina som eget patriarkat (Kyiv-patriarkatet) i det ortodokske kirkesamfunn. Disse viktige symbolsaker som illustrerer ønsket om uavhengighet, nevner ikke Nistad i sin beskrivelse av språkene og kulturen. Til Kazakhstan - som til Ukraina - ble en masse Russere tvangsflyttet, for å bryte ned den nasjonale selvfølelsen i republikken. Disse Russiske minoriteter blir i dag påvirket av Kreml-propaganda til å sikre seg nødvendig makt, ene og alene for å sikre Kreml påvirkning på landets utvikling. Og Nistad er direkte historieløs når han beskriver 1920 årene som tidspunkt for "en kunstig statsdannelse. Vi har faktisk spor av imperier i Kazakhstan tilbake til 1100 tallet, og noe senere (gjennom Mongolenes erobringer) ble det etablert eget Khanate for Kazakhstan - stort sett etter de geografiske linjer av i dag. Det var først på 1800-tallet at det Russiske imperie hærtok Kazakhstan.
    Greit nok at du ikke har lest historieleksa. Men så kommer du med påstander om situasjonen i dag som er direkte usanne: Hvor har du objektiv dokumentasjon på at det foregår vestlig forsøk på å destabilisere landet. De samme påstandene har du kommet med om Ukraina, hvilket jeg har arrestert deg på tidligere. Kazakhstan som de fleste av de gamle Sovjet-republikkene har ønske om full selvstendighet. Det kommer ikke fra hverken CIA, NATO eller andre vestlige institusjoner eller land. Det omvendte derimot (Putins utsagn om at “Sovjetunionens fall var en tragedie”) har vi desverre flere konsekvenseksempler på. Men det er jo i tråd med det vanlige Russiske propagandamaskineriets arbeid. Og du har heller ikke noe hold i din påstand om at NGO-ene er vestlig finansiert. Ja - noen humanitære hjelpeorganisasjoner, som Røde Kors, Leger uten grenser, etc. er det, men de bedriver faktisk ikke politisk påvirkning. Og til slutt, Nistad: det er synd at voksne mennesker som deg utviser en høy grad av islamofobi. Personlig opplever jeg en god integrering mellom islamske, kristne og jødiske kulturer i Ukraina - uten gnisninger - og jeg tror at det samme er tilfelle i Kazakhstan. I Kazakhstan er det f.eks. større vilje til aksept av jødiske kulturer enn i Russland. Vi får i hver fall ikke negative informasjoner om hendelser fra det landet. Så dessverre, Nistad: det skinner så tydelig igjennom at du er et rent talerør for det Russiske propagandaapparatet, uten evne til selvstendig tenking / obsevasjoner / analyser, at dine artikler ikke har noen nyhetsverdi, kun verdi som “fake news” spredning fra Kreml

  2. Erland says:

    Jeg har sett på noen data fra Folketellingen i Tsar-riket i 1897. Her har jeg tatt for meg de områdene som i dagens Russland grenser til Ukraina; Voronez, Don-kossakk-området, Kursk, Kuban og Stavropol. Det er disse områdene som ved denne tellingen hadde flest ukrainere. Så sammenligner jeg disse områdene med tilsvarende områder i Ukraina; Kherson, Odessa, Taurida (som omfattet dagens Krim pluss kystlandet langs Azov-havet opp til omtrent Mariupol), Yekaterinoslav ( som hovedsakelig er dagens Dniprotetrovsk pluss Donbass) og kharkiv. Dette var områdene som hadde størst russisk befolkning i 1897.

    Områdene på ukrainsk side gjelder altså 5 oblaster eller govurnomenter, med en samlet befolkning på litt over 9 millioner. Områdene på russisk side er også 5, med en samlet befolkning på litt over 10 millioner.

    Det jeg fant var dette:

    På russisk side var andelen ukrainere ca 24%, og russere 47% (altså mindre enn halvparten!). Vi vet jo at det også bodde en del kaukasere i de sørlige områdene her. Mens på ukrainsk side var andelen russere 22%, og ukrainere hele 67%. Og når jeg først har nevnt kaukasus (som jeg har holdt utenfor regnestykket mitt) kan det nevnes at andelen russere og ukrainere var nesten 50/50.

    Så jeg vet ikke helt jeg, Nistad, hva du sier til dette her.

    Kanskje Russland også er en kunstig statsdannelse?

    Det bodde 2.470.000 ukrainere på «russisk» side i 1897, og litt under 2.000.000 russere på «ukrainsk» side. I Kuban («Russland») bodde det 900.000 ukrainere og 820.000 russere. I Taurida ( dagens Krim pluss landkorridoren opp til Donbass) bodde det 600.000 ukrainere og 400.000 russere totalt. På Krim isolert var russere i stort flertall i forhold til ukrainere (180.000 mot 65.000) men i mindretall i forhold til krim-tatarene (195.000). Russere var også i flertall i Odessa by (200.000 mot 40.00) og sikkert også i Donetsk og kanskje noen få andre byer, her tar jeg meg ikke tid til å finne data her og nå.

    Altså; Noe bevegelse i demografien var det sikkert mellom 1897 og 1920- tallet, for eksempel russere som kom til Donbass for å jobbe, men det store bildet var det samme; flere ukrainere på «russisk» side enn russere på «ukrainsk».

  3. Hei !
    Noen linker til Eurasia studier for de som er interessert.

    The new Cold War is a more complex and broader phenomenon than the clash between Russia and the West over Ukraine, or even the more general problems of European security, arms control, and other issues on which observers usually focus. Structurally, Cold War II is a manifestation of the confrontation between the West and the non-West that is taking shape within the framework of Greater Eurasia, the “Belt and Road” initiative, and BRICS.

    Begrepet kald krig stammer fra George Orwell som også skrev om Eurasia.

    https://blog.oxforddictionaries.com/2015/10/19/cold-war-origin/
    Et knippe artikler fra Journal of Eurasian Studies om noen vil dykke litt.
    Putin’s and Russian-led Eurasian Economic Union: A hybrid half-economics and half-political “Janus Bifrons”
    Ressurser
    The concept of ‘Eurasia’: Kazakhstan’s Eurasian policy and its implications


    Eurasian Economic Union: Current state and preliminary results
    Ressurser 1
    The formation of the Eurasian Economic Union: How successful is the Russian regional hegemony?
    Ressurser 2
    What is Eurasia to US (the U.S.)?
    Ressurser 3
    Eurasia: What is it? Is it?
    Ressurser 4
    The new Cold War and the emerging Greater Eurasia
    Ressurser 5

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere