Aserbajdsjan med store militærmanøvrer før forhandlinger med Armenia

0
Aserbajdsjanske tropper i hovedstaden Baku. Shutterstock.

Republikken Aserbajdsjan har startet store militærmanøvrer forut for et ventet møte mellom Aserbajdsjans president Ilham Alijev og Armenias statsminister Nikol Pashinian. Dette skriver den USA-eide kanalen Radio Free Europe.

Forsvarsdepartementet i Aserbajdsjans hovedstad Baku sier at øvelsen omfatter 10.000 soldater, 500 tanks, 300 missilsystemer, fly og annet militært materiell.

Det er ikke satt noen dato for møtet mellom de to lederne, og det er klart at den økte militære spenningen ikke er noe særlig godt grunnlag for fredssamtaler. De to nabolandene har ligget i konflikt i lang tid. I 1988–94 var det en krig i den azeriske enklaven Nagorno-Karabakh. Enklaven ligger i Aserbajdsjan, men har i hovedsak en armensk befolkning. Krigen førte til at den armenske sida vant og at anslagsvis 30.000 mennesker ble drept. Hundretusener måtte flykte.

De to landene ligger strategisk til sør for Russland og nordøst for Iran. Aserbajdsjan har dessuten enorme ressurser av olje og gass. Det var i Baku Jens Stoltenberg sto da han drømmende uttalte:

Hvis det går bra her, så betyr det at en del av de pengene vi skal ha inn statskassa etter århundreskiftet til å betale folketrygden og barnehagene og sykehusene, de skal komme fra Det kaspiske hav.

I dag ser NATO-sjefen først og fremst enda et landområde som kan brukes til innsirkling og oppmarsj mot Russland. Armenia har et partnerskap med NATO. Det har også Aserbajdsjan.

Israel og Mossad er svært aktive i Aserbajdsjan. De ser på landet som et viktig oppmarsjområde i kampen mot Iran. Jerusalem Post skrev at Aserbajdsjan var det landet i Eurasia som har best forhold til Israel.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelAlgerie: Bouteflika trekker seg. Hva nå?
Neste artikkel«De sorte IS-brudene»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).