Algerie: Bouteflika trekker seg. Hva nå?

0
Demonstrasjon mot Bouteflika i Algeries hovedstad Alger 8. mars 2019. Foto: Shutterstock.

Etter ukevis med protestdemonstrasjoner i Algerie mot at Abdelaziz Bouteflika skulle velges for en femte periode som president, har bevegelsen nådd sitt mål: Bouteflika trekker seg.

Bouteflika har sittet som president i Algerie i to tiår. Han er 82 år gammel og sjuk, og det spørs hvor mye han personlig har ledet landet etter at han fikk et slag i 2013.

Bouteflika var 19 år da han sluttet seg til den nasjonale frigjøringsfronten FLN som førte krig mot det franske kolonistyret. Han bl etterhvert sekretær for frigjøringslederen Houari Boumediene. De støttet begge Ahmed Ben Bella som var sosialist og ble den første presidenten i det uavhengige Algerie. Da Boumédiene døde i 1978 ble Bouteflika sett på som en mulig etterfølger. Istedet ble det hæren som tok kontrollen over landet. Bouteflika var i en periode i eksil, og han var stort sett på utsiden av algerisk politikk under borgerkrigen på 90-tallet. I 1999 stilte han til valg som president og fikk 74 prosent av stemmene.

Algerie var i årevis et viktig land i den alliansefrie bevegelsen og Bouteflika har lagt vekt på sør-sør-samarbeid og afrikansk enhet. Under hans ledelse har Algerie utviklet et tett samarbeid med Russland, som også omfatter våpenkjøp og militære avtaler. Samtidig har hans regjering gjenopprettet nære forbindelser med den gamle kolonimakta Frankrike. Vesten har sett på ham som en slags garantist for stabilitet i det nordlige Afrika, men samtidig har hans kritikk av Israel ikke gjort ham populær blant sionistene. Blant de arabiske statene har Algerie vært blant dem som ønsker Syria tilbake i Den arabiske liga.

Som svært mange av sine de tilsvarende bevegelsene har FLN gått fra å være en frigjøringsbevegelse til å bli en statsmaskin der en privilegert elite har kontrollen over det meste.

Det er ikke klart hvem som vil stille som president i stedet for Bouteflika. Valget er utsatt, og det blir garantert svært mye tautrekking både internt i Algerie og internasjonalt foran det kommende valget. Algerie er ikke bare et meget stort land. Det har betydelige olje- og gassressurser og det ligger uhyre strategisk til ved Middelhavet. Et destabilisert Algerie vil med nødvendighet få skjebnesvangre virkninger også for den gamle kolonimakta Frankrike.

Algerie har over 42 millioner innbyggere og innbyggerantallet øker med over 2 prosent i året. Landet har en ung befolkning og over 20 prosent av de unge er arbeidsløse. Algeries største eksportpartner er USA, mens Frankrike og Kina er de største importpartnerne.

Algeries beliggenhet og ressurser gjør at landet er et opplagt mål for rivalisering mellom de imperialistiske stormaktene. Og de vil ha mer enn nok av interne spenninger og konflikter som de kan utnytte eller forsøke å utnytte til sin fordel.

Council on Foreign Relations, som på mange måter er overklassens egentlige parti i USA, har publisert en lengre analyse som går ut på at sjøl om USA har få direkte økonomiske interesser i Algerie, bør Washington engasjere seg aktivt i hva som blir Algeries framtid. Det lover naturligvis ikke godt.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelHysj-hysj om ny amerikansk spion-radar til Finnmark
Neste artikkelAserbajdsjan med store militærmanøvrer før forhandlinger med Armenia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).