Mer enn olje – Venezuela har rike forekomster av coltan og gull

0
Venezuela åpnet i 2018 Latin-Amerikas største anlegg for foredling av coltan. Foto: TeleSur.

En hovedårsak til at USA vil ha kontroll over Venezuela er at landet har verdens største kjente forekomster av olje. «Sikkerhetsrådgiver» John Bolton sa på Fox News at:

Vi er i samtale med store amerikanske selskaper nå. … Det vil gjøre en forskjelle hvis amerikanske selskaper kunne produsere olje i Venezuela. Det ville være bra for Venezuela og for folket i USA.

Donald Trump har ikke gjort noen hemmelighet om at hans utenrikspolitikk i stor grad handler om å «take the oil», slik han sa her og her.

Store forekomster av coltan

Men Venezuela har mye mer enn olje. President Nicolás Maduro åpnet i oktober 2018 et anlegg for å behandle coltanmalm for å levere coltan av industrikvalitet. Cooltan er helt avgjørende for moderne teknologi som avanserte batterier, mobiltelefoner, datamaskiner og kommunikasjonssystemer. En kan vel si at uten coltan er det vanskelig å realisere den såkalte «fjerde industrielle revolujonen».

Verdens største produsent av coltan i dag er Den demokratiske republikken Kongo. Nabolandet Rwanda er også en storprodusent. Det samme er Nigeria. Med sitt nye anlegg rykker Venezuela rett inn på fjerdeplass blant verdens coltanprodusenter og vil produsere 160 tonn av det såkalte «blå gullet». Og landet nøyer seg ikke med å produsere råmalm for å overlate fortjenesten med foredling til imperialistiske selskaper. Det nye anlegget skal altså foredle malmen slik at Venezuela også kan utvikle sin egen industri.

Coltan inneholder grunnstoffene niobium og tantalium som igjen er helt nødvendige for den avanserte elektroniske industrien. Det er allmannt anerkjent at krigen i Kongo fra 1998 til 2003, den såkalte «Afrikas verdenskrig», i stor grad ble utkjempet for å sikre kontroll over mineraler som coltan. Krigen skal ha kostet mer enn to millioner mennesker livet (lavt anslag).

Også store gullforekomster

Regjeringa i Venezuela har offentliggjort at landet har noen av de rikeste gullforekomstene i verden. Gruven ved Orinoco skal være den fjerde største i verden.

Ettersom petrodollarens dominans vakler har mange land begynt å se seg om etter muligheter for å forankre valutaen sin i gull. Derfor er gull igjen blitt svært viktig i den globale økonomien og i rivaliseringa mellom de ledende industrilanda.

Russland, som helt tydelig har en strategi for å frigjøre seg fra dollar og bevege seg i retning av å etablere en gullrubel, har inngått samarbeid med Venezuela om å investere i gullproduksjonen. Det samme har Kina gjort.

Det er ingen tvil om at USA gjerne ser at deres selskaper ikke bare tar over kontrollen av oljen, men også Venezuelas gruveindustri.

Når vi legger til at landet også har noen av verdens rikeste uutviklede forekomster av kopper, sier det seg sjøl at landet er svært ettertraktet som råvarekilde. Kopper er også ekstremt viktig for den elektroniske industrien og en infrastrukturutbygging som i stadig større grad er avhengig av enrome mengder elektriske kabler.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelBeneficios posteriores para los ministros noruegos.
Neste artikkelFranske sionister krever forbud mot de gule vestene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).