Om “eliten”, skravleklassen og “kulturelle kapitalister”

0
Illustrasjon: Shutterstock.
Trond Andresen

Av Trond Andresen.

De siste par ukene har vært prega av «elite»diskusjon i mediene. Mye rart der, blant annet fra Arild Rønsen som mener at samfunnet trenger da flinke folk, og det er jo nettopp eliten!

Han later som han ikke skjønner (?) hva som menes med «elite» i denne debatten. Det menes «overklasse», et ord som ingen, heller ikke Klassekampen, kan ta i sin penn.

Og eufemismene (de forskjønnende omskrivingene)  er mange: Rike folk er ikke det, de er «velstående». Fattige familier er ikke det, de er «ressurssvake».

Men akkurat til det siste ordet, så har det en betydning i tillegg: du er ikke bare fattig, du er også dummere og mer kunnskapsløs enn de dannede mennesker som bruker sånne ord om deg.

Les: Eliten hater å bli kalt elite

Og nå begynner vi å nærme oss elefanten i stua: Journalistene vil for all del ikke sjøl bli karakterisert som «elite». I Klasssekampen peker man sjølsagt på kapitalistene (unnskyld, de mest velstående) og understreker at man sjøl ikke har høy lønn. Og dette er gjennomgående i alle medier hvor de har synset om «elitene». Man er i forsvarsposisjon: Vi er da ikke elite! Det er bare høyrepopulistene som snakker sånn!

Men intensiteten og hyppigheten i protestene tyder på at de aner at «høyrepopulister» og andre likevel har et poeng.

Wenche Blomberg skrev i en FB-tråd, 17/8-16:

En ny medieundersøkelse utnevner en ganske stor del av befolkningen til «nyhetsunnvikere», fordi de ikke bryr seg om så mye av det mediene serverer. Dette var tema i NRK P2s Ekko som jeg hørte nå i kveld. Intervjueren i studio la ordene i munnen på forskerne som deltok og viste friskt til at det var sånne folk som stemte for Brexit og Trump. «Nyhetsunnvikere» er altså ikke å forstå som en komplimang. Folk er dumme og gjør ikke som vi her i studio og eliten forøvrig forventer. Ekko hadde for egen del intervjuet en del folk på gata, og de hadde faktisk en del gode forklaringer. Mange var rett og slett FED UP. De virka ikke det minste dumme. Jeg får en ekkel fornemmelse av at vi sklir i retning av en ny utgave av embetsmannsstaten.

Ja, dette er enda en bekreftelse på at de som betrakter seg sjøl som klokere enn folk uten særlig utdanning, ønsker seg et elite-styre, sjøl om de kvier seg for å si det så rett ut. Her finner vi blant annet den moderne skravleklassen og deres bannerførere, kommentariatet.

Skravleklassen kommer for det aller meste fra den humaniora- og samfunnsfag-utdanna middelklassen. Skravleklassen dominerer totalt i mediene, og bestemmer derfor over:

  • hvilke saker å ta opp,
  • hvordan man skal dekke dem,
  • hvilke kilder og intervjuobjekter (dette blir svært ofte folk fra deres egen klasse/sjikt, eller til og med folk fra deres egen omgangskrets).

Hvorfor er dette viktig?

– Fordi prioritering og beskrivelse av virkeligheten blir skeiv og mangelfull. En faktor i det er at skravleklassen sjøl ikke blir underlagt løpende gransking og kritikk. Den vil sjølsagt ikke gi plass til slikt i mediene, hvor de har kontrollen. Derimot kan man ta’n helt ut når det gjelder kritikk av underklassen (brexit, «populisme», «nyhetsvegring»). Mens slikt som skravleklassen sjøl setter pris på eller mener er korrekt, kan gis brei og ukritisk dekning.

Klasseforakt

Denne dobbeltmoralen uttrykkes for eksempel gjennom den totalt manglende sjølinnsikt i NRK P2, som har et svært problem med å nå fram til mange. Men de «der nede» betraktes som «for dumme» og «kunnskapsløse», så skravleklassen ser ikke det som noe stort problem.

Denne type ikke uttalte dogmatikk får leve i deres boble uten å bli utfordra, av den enkle grunn at de offentlige arenaer hvor slikt kunne foregått, nettopp er kontrollert av den «dannede» skravleklassen.

Når man både har makt til å bestemme hva som kommer opp til debatt i det offentlige rom, og man avviser folk og innspill med korrektiver og kritikk til slike som utøver denne mediemakta, så har samfunnet et problem.Vi får en utvikling hvor kulturelle kapitalister (jeg er inspirert av Pierre Bourdieus nyttige begrep om «kulturell kapital», som passer bra på skravleklassen) av mange «der nede» oppleves som mer undertrykkende og provoserende enn økonomiske kapitalister (som jo objektivt sett har den avgjørende makta verden over).

Hvis jeg hadde vært global storkapitalist med ambisjoner om også å utøve politisk påvirkning i stor skala (som for eksempel George Soros), ville jeg ha støtta alle slags institusjoner og reformer som ga skravleklassen ressurser og spillerom. For ved å styrke denne medie-dominerende bobla av sjølopptatthet og nedlatende holdninger til underklassen, lager og befester man en utmerka lynavleder for underklassens frustrasjoner og forbannelse.

Ei side av dette er at en smart og samfunnsanalytisk storkapitalist også vil se poenget med gjerne å la skravleklassen utøve kritikk mot problematiske følger av kapitalistisk virksomhet, siden dette plasserer skravleklassen på ei slags (riktignok vassen og nokså harmløs) «venstreside». Dermed vil underklassens økende motvilje mot skravleklassen også kunne føre til en for de globale oligarker nyttig motvilje mot venstreorientert politikk og -politikere. Dette skjer, og i økende omfang. Men disse problemstillingene blir neppe tema i Dagsnytt 18, for å si det sånn.

Et annet område en smart og samfunnsanalytisk storkapitalist bør se med velvilje på, er skravleklassens intense sverming for identitetspolitikk. Hvis man kan bruke mye tid og oppmerksomhet på debatter om hvor mange kjønnsidentiteter vi har, eller om biskopenes uenighet om homofile skal få gifte seg i kirka, så blir det desto mindre tid og oppmerksomhet rundt globalistisk erodering av landenes rett til bestemme sin egen politikk, multinasjonale kapitalistiske herjinger, USAs kriger og undergraving for «regimeskifte», fagforeningsknusing, sosial dumping med mere. Men her trengs ikke så mye oppbakking fra globale makthavere, for dette går som smurt i dag.

For videre diskusjon, se dette skjemaet:

Man kan ha lite økonomisk kapital og mye kulturell. Da befinner man seg i øvre venstre kvadrant (hjørne) i mitt skjema. Og man kan ha lite kulturell kapital og mye økonomisk, nedre høyre kvadrant. Min påstand er at avstand langs y-aksen blir viktigere enn avstand langs x-aksen for mange i moderne vestlige samfunn.

Maktforhold

Merk at «kapital» uttrykker et maktforhold. Noen har makt, og de har og utøver denne i kontrast til dem som ikke har det. De kulturelle kapitalister utgjør en type overklasse som utøver ytringskontroll, har menings- og  definisjons-makt, har felles smak og omgangsform, og signalerer hva som er «riktig» gjennom sin posisjon i mediene. Hvis de tror at folk utafor deres egen klasse ikke registrerer dette maktforholdet, tar de alvorlig feil.

Og -NB- jeg bestrider ikke at økonomisk kapital(makt) objektivt sett er langt viktigere i et klassesamfunn enn kulturell kapital. Men det handler om de som befinner seg i nedre venstre kvadrant sin oppfatning av hvem de har stor avstand til og føler seg i motsetning til.

Denne subjektive følelsen av avstand forsterkes av at de som innehar kulturell kapital er seg totalt ubevisste dette problemet og sin egen rolle som gruppe sett med andres øyne, og/eller at de er seg det bevisst og stadig signaliserer sin forakt for «populistene» som de betrakter seg som høyt hevet over.

Noe de «populistiske» massene sjølsagt registrerer. Og avstanden langs y-aksen øker.

Jeg mener klassemotsetningene mellom kulturelle kapitalister og arbeidsfolk er dramatisk undervurderte, og at dette forklarer mye av den for dem «uforståelige» «populismen» som de kulturelle kapitalister ojer seg over. Som journalisten Matt Taibi skreiv med sjelden grad av kritisk sjølinnsikt i Rolling Stone i februar 2016, da Trump seilte opp i valgkampen:

Trump knows the public sees through all of this, grasps the press’s role in it and rightly hates us all. When so many Trump supporters point to his stomping of the carpetbagging snobs in the national media as the main reason they’re going to vote for him, it should tell us in the press something profound about how much people think we suck.”

En grunn til at svært få andre går løs på dette temaet, er at det akademiske maskineriet innafor humaniora og samfunnsfag er befolka med skikkelser som sjøl innehar kulturell kapital, tviholder på posisjonen i prestisjehierarkiet, og gjerne vil akkumulere mer av slikt. De aller fleste av dem ønsker sjølsagt ikke noe kritisk sosiologisk/antropologisk forskning på sin egen gruppe.

Den økonomiske kapitalist – som uforstyrra nyter sin tilværelse som utbytter og big player med luksusliv – trenger ikke uttrykke klasseforakt for dem der nede. Han kan til og med framstå som gemyttlig liksom-likeverdig med arbeidsfolk, og slippe unna med det i stor grad. Ikke minst fordi slike ofte er på bølgelengde da de ikke besitter så mye kulturell kapital (eksempler er Røkke, Stordalen, Reitan).

Den kulturelle kapitalistens utrygghet og desperasjon

Den kulturelle kapitalist derimot – og ikke minst de mer desperate og økonomisk dårlig stilte som forsøker å klatre i det kulturell-kapitalistiske anerkjennelses- og oppmerksomhets-hierarkiet og sikre seg en betalt karriere der – har ingen problemer med å uttrykke sin klasseforakt for dem med lav kulturell kapital. Til det har de i dag til rådighet sosiale medier som Facebook og Twitter. Denne teknologiske endringa har enorm betydning i å forsterke motsetningene langs y-aksen. Gjennom “nettverking” der, har de som aldri før konstituert seg som klasse (jfr. Marx).

Videre: det å uttrykke klasseforakt mot den udannede underklassen er en måte å øke sin kulturelle kapital på. Dette merkes sjølsagt av den kulturelle underklassen. Og fører til forsterket klassehat fra dem langs y-aksen, ikke der dette burde gå: langs x-aksen. Merk at en slik mekanisme med insentiv til å uttrykke forakt for underklassen ikke er til stede når det gjelder akkumulasjon av økonomisk kapital. Økonomiske kapitalister har lite behov for å bedrive slikt for å lykkes. I et moderne mediesamfunn gjør de ofte det motsatte; prøver å være folkelige – en klok strategi.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.