Løgnkampanje mot Venezuela bereder grunnen for intervensjon

0

Akkurat som i tilfelle Irak, Libya og Syria går propagandamaskinene på høygir for å berede grunnen for regimeskifte. Og det spres mange merkelige løgner. På New Public Radio i USA kan man lese at det er vanskelig for venezuelanere å finne sannheten fordi mediene i landet kontrolleres av regjeringa.

NEI, mediene i Venezuela er IKKE kontrollert av regjeringa. Denne artikkelen på nettsidene til BBC viser at når det gjelder TV og radio er 70,4% privateid og 4,6% eid av regjeringa. Resten er kooperativt eid på forskjellige måter. Denne artikkelen i Wikipedia viser det samme bildet.

I FN sa den britiske ambassadøren at Nicolás Maduro hadde «stappet stemmeurenene fulle» for å vinne presidentvalget i 2018. Nå er det bare det at Venezuela ikke har stemmeurner, men bruker et elektronisk valgsystem som er levert av et anerkjent britisk firma. Og det hersker ikke tvil om at Maduro vant valget med 67,84% av de avgitte stemmene, mens den fremste opposisjonskandidaten Henri Falcón fikk 20,93%. Dagens kuppleder Juan Guaidó var ikke en gang kandidat.

Det var ganske riktig lav valgdeltakelse, men det skyldtes ikke minst at store deler av opposisjonen boikottet valget. Men valgdeltakelsen var ikke lavere enn i mange «vestlige demokratier», og Nicolás Maduro har en større andel av de stemmeberettigete bak seg enn hva Donald Trump har i USA.

USA og de landene som støtter kuppmaker Guaidó sier at han er legitim overgangspresident fordi han er leder av nasjonalforsamlinga. Det er han ikke. Venezuelas grunnlov sier at dersom presidenten av en eller annen grunn ikke fungerer så er det visepresidenten som får den rollen.

Guaidó er ikke en gang en framtredende politiker i Venezuela. Washington Post skriver at mannen var helt ukjent for de fleste venezuelanere for bare få uker siden.

Og slik kan man fortsette. Og alt sammen er kokt i hop fordi USA gjerne vil ha kontrollen over Venezuelas oljereserver, som er de største i verden.

Som alltid når de store meidene gjøre seg høye og mørke om menneskerettigheter og demokrati, så er det lurt å «follow the money».

PS: Men hva mener norsk venstreside om kuppforsøket i Venezuela og truslene om militær intervensjon. Det er da påfallende taust, er det ikke det, da?

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916


Forrige artikkelMicrosoft integrerer NewsGuard på sin nettleser i kampen mot falske nyheter
Neste artikkelMoxnes krever at Stoltenberg skal møte i Stortinget
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).