I seng med fienden? Universitetet i Tromsø forsker for NATO.

0
Illustrasjon: Shutterstock.

Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø fikk i 2018 noen millioner kroner fra NATOs program Science for Peace and Security Program. Gunhild Hoogensen Gjørv, som er professor ved Senter for Fredsstudier ved Norges Arktisk Universitet (UiT), er leder for prosjektet og hun stilte sjøl følgende spørsmål i en artikkel i Nordnorskdebatt:

Senter for fredsstudier ved UiT har fått en liten pott forskningsmidler fra selveste NATO. Er senteret så i seng med fienden?

Forskningsprosjektet Resilient Civilians in Hybrid and Population Centric Warfare (Resilient Civilians). Hjemmesidene deres er her. I prosjektbeskrivelsen heter det (oversatt fra den lokale engelske dialekten i Tromsø):

Potensielle fremtidige konflikter i Europa vil bli dominert av en hybrid form for krigføring som i tillegg til å engasjere tradisjonelle militære mål, vil rette seg mot befolkninger med sikte på å skape ustabilitet. Aggressorer som bruker hybrid krigføringstaktikk kan være statlige eller ikke-statlige aktører. Sivil lojalitet, verdier og politikk er sentrale for hybrid krigføring, beleiret av statlige eller ikke-statlige aktører som vil forsøke å forsterke eksisterende sårbarhet, forstyrre samfunnsordenen og skape konflikt.

Det er nødvendig å forstå viktigheten av identifisere hybride trusler, og forutse hybrid krigføring, NATO og EU har undertegnet en felleserklæring med sikte på å jobbe sammen for å motvirke denne typen angrep.

Allerede dette viser at Universitetet ikke bare har tatt imot penger fra NATO til sitt fredssenter, men at Universitetet også har internalisert NATOs verdisett og tenkesett. Det går enda klarere fram i fortsettelsen når man sier at man ønsker å fylle et gap i kunnskap mellom institusjonene og befolkninga:

Dette forskningsprosjektet, ResilientCivilians, adresserer dette gapet i kunnskap med en ny tilnærming til sivil-militær samhandling. Sivil-militær samhandling refererer til omfanget og arten av kontakt, koordinering og / eller samarbeid mellom nasjonale (lokale) og internasjonale (utenlandske) sivile (fra statlige tjenestemenn til frivillige organisasjoner både humanitær og utvikling, til lokale befolkninger) og militære aktører i krisesituasjon.

NATO satser på hybridkrig – Arktisk universitet skal hjelpe dem å finne ut hvordan

Når verdens største krigsallianse betaler et universitet til å utrede for seg hvordan de best mulig skal få til et sivilt-militært samarbeid i en hybridkrig, har man i grunnen kastet den akademiske uavhengigheten og de vitenskaplige kritiske prinsippene ut av vinduet.

På prosjektets nettsider har man ført opp to eksterne aktiviteter. Den første var et besøk CIMIC Centre of Excellence – CCOE i Haag, Nederland. Den andre var et besøk hos European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats (HybridCoE) in Helsinki, Finland. Disse sentrene er sertifisert av EU og NATO og er støttet av USA. Matti Saarelainen fra Finland jobber på HybridCoE og er en del av forskningsteamet på UiT. Sergii Glebov er Ukrainas offisielle representant i prosjektet. Sebastiaan Rietjens fra forsvarsakademiet i Nederland er med-direktør i prosjektet.

I prosjektbeskrivelsen heter det at målet med prosjektet er å

… bruke denne kunnskapen til å utvikle sivil-militære verktøy og ferdigheter for institusjonelle aktører i NATO og EU for å bidra til å redusere potensiell skade som skyldes hybride trusler og / eller utilstrekkelige eller feilplasserte institusjonelle tiltak.

Kort sagt: Fredssenteret ved Arktisk universitet, Tromsø skal utvikle verktøy for EU og NATO til bruk i hybridkrig.

Vi har tidligere påvist at det britiske hemmelige nettverket Integrity Initiative legger stor vekt på Tromsø, og det må være lov å spørre om det er noen forbindelse mellom dem og Fredssenteret.

Ja, dere er i seng med fienden. På tide å komme seg ut?

Dette er oppdragsforskning i høyeste potens. Her forskes det ikke på NATO og hybridkrig som undesøkelsesobjekter. Her skal det forskes med sikte på å gi NATO bedre verktøy til å bli bedre i stand til å føre hybridkrig.

I de nye militærdoktrinene til NATO spiller hybridkrig en stor rolle, og det omfatter alt mulig fra kontroll over og manipulsjon av store folkemasser, overvåking, psykologisk krig i sosiale medier, desinformasjon, propaganda, svertekampanjer osv.

Hybridkrig er en integrert del av moderne krigføring, ja det finnes ledende generaler i USA som med rette sier at krigen om folket hjerne og hjerter er viktigere enn de fysiske våpnene som brukes i krigen.

Det er vanskelig å ikke besvare spørsmålet fra prosjektleder Gunhild Hoogensen Gjørv om universitetet har gått til sengs med fienden med noe annet enn et klart og tydelig JA. Det kan vanskelig bli annerledes når premissleverandøren sitter i prosjektet, finansierer det og tildelser oppgaver og studieobjekter. Og siden man nå har brakt sengebildet inn i diskusjonen. Vi antar at man ikke har hoppet til køys med NATO av kjærlighet. Man har gjort det for 30 sølvpenger. Det finnes ord for sånt som ikke er så veldig flatterende.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelRosa Luxemburg og Karl Liebknecht til minne
Neste artikkelKajsa Ekis Ekman: Hundredth anniversary of the murder of Rosa Luxemburg
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).