EUs kraftnett kneler

3
Foto: dpa

Takket være økende innfasing av ustabil sol- og vindkraft.

Det sveitsiske kraftnettet var for noen år siden omtrent like pålitelig som de berømte sveitserurene. Slik er det ikke lenger, takket være økende innfasing av ustabil sol- og vindkraft, fastslår Baseler Zeitung. Kan det være noe å lære for Norge her? Dette skriver Jan Herdal oljekrisa.no. Herdal fortsetter:

I 2011 måtte nettoperatøren Swissgrid gripe inn to ganger for å stabilisere nettet, og dermed forhindre overbelastning og potensielle utkoplinger (blackouts). Siden den gangen har antallet steget jevnt, til det i fjor oppstod 382 slike hendelser, det vil si mer enn en hver dag.

 
Antall inngrep i det sveitsiske nettet 2011-2018. (Kilde: Swissgrid)

Vann- og atomkraft står for mesteparten av strømproduksjonen i Sveits. I dag hender det at flere kraftverk samtidig må presses til det ytterste i korte tider om gangen. Strømleveransene må tilpasses forbruket i løpet av sekunder, ellers kan nettet bryte sammen. Det betyr utkoplinger.

Problemene skyldes i høyeste grad at stadig mer ustabil sol- og vindkraft fases inn i nettet. Ifølge BAZ vil problemene forverres. Det gjelder ikke bare i Sveits, men også i naboland som Tyskland, Frankrike, Østerrike og Italia. Tyskland skal f. eks. stenge sine gjenværende atomkraftverk innen 2022.

Europa på randen av totalutkopling

Den østerrikske avisa Standard skriver at kl 21 den 10. januar 2019 var strømnettet i Europa så presset at en totalutkopling for millioner av mennesker var en umiddelbar fare. Avisa har snakket med blackout-spesialisten Herbert Saurugg, og han sier blant annet at når en slik situasjon oppstår kan ting skje fort. Det går ikke lenger lineært, men eksponentielt, og hvis de ansvarlige i kraftforsyninga ikke rekker å gripe inn eller ikke har noe å gripe inn med, så faller hele strømnettet ut, og da kan det vare i dagevis før man får det opp igjen.

Spesielt i et vær som dagens vil det ta tid før alle funksjoner gjenopprettes. Derfor bør innbyggerne sørge for å ha nok vann og matforsyninger tilgjengelig. Hermetisert melk, sukker, grønnsaker eller belgfrukter i hermetikk og matvarer som kan tilberedes med matlaging, anbefales – helst, også en gasskomfyr. Fordi en blackout påvirker ikke bare strømforsyningen, men også har mye mer vidtgående virkninger. For eksempel kan mat bli ødelagt fordi den kuldekjeden er ødelagt.

Europa balanserer altså på en meget smal knivsegg.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Herbert Saurugg, blackout-spesialist. Ja , så har jeg sett det også.

  2. SHO says:

    På Oljekrisa.no skrives det om situasjonen både i Sverige, Tyskland og Belgia.
    Sverige skal legge ned en atomreaktor i 2019 og en atomreaktor også i 2020 (til tross for at det sies at tidens største utfordring er CO2 utslipp og ikke atomkraft). Sverige sliter allerede med sin strømforsyning, og nedstengning av atomkraftverk kan drive opp strømprisen i Sverige, noe som igjen vil drive opp strømprisen i Norge pga overføringslinjene mellom Sverige og Norge. Fra 2022 begynner Tyskland å stenge ned både kullkraftverk og atomkraftverk, og man kan lure på hva dette vil bety for strømprisen i Norge. Kanskje Norge er på vei mot en tredobling av strømprisen? Nå er det vel bare et tidsspørsmål før smelteverk og kraftkrevende industri i Norge begynner å gå konkurs pga økt strømpris og økt nettleie.

  3. magnarhu says:

    Trass i dette køyrer dei no kampanje (på Twitter og andre stader) om at EU har rett. Straumprisen er rett. Og skuldast CO2-pakker. Og dei som held på: Anders Bjartnes i Klima og Energi/Klimastiftelsen og Andreas Thon Assheim NORWEA (vindkraft)/Ata Invest (Aksjespekulasjon? m.m.?). Kanskje har dei kome i gang i andre media og. Dei påstår at dette er god klimapolitikk, og ser ingen bakdeler med at folk flest skal betale rekninga. Desse folka propaganderer og for EAT-kampanjen til Gunnhild Stordalen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere