Kina og Russland frykter virkelig at det kan bli krig

14
Stemninga før første verdenskrig var preget av en nærmest euforisk krigsentusiasme.
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

Før første verdenskrig var det en stemning av nærmest oppløftet optimisme for en ny krig. Krigen ble sett på som mulig, sannsynlig og til og med ønskelig. Og da krigen brøt ut lot unge menn seg mobilisere til jubel og patriotiske utbrudd. Seinere endte hundretusener av dem sine korte liv i gørr og søle i masseslaktet som ble det typiske for «The Great War».

Stemninga i dag er ikke lik den før krigsutbruddet i 1914, men det er visse ubehagelige likheter. Myndighetene ber oss om å hamstre jodtabletter mot radioaktivitet, uten å ta inn over seg at dersom det virkelig blir en atomkrig mellom Russland oG USA, så blir de fleste av oss utslettet, helt uavhengig av hva vi måtte ha i medisinskapet. Norske politikere lar seg også suggerere inn i en NATO-eufori uten å ta hensyn til at det de er med på øker faren for at en virkelig krig bryter ut.

Det er nemlig begrenset hvor lenge, hvor mange ganger og hvor aggressivt man kan provosere en kjernefysisk stormakt før et eller annet går virkelig galt og man en gang for alle har passert den streken der atomrakettene virkelig begynner å fly.

I hvert fall siden august 2013 har verden balansert på kanten av en storkrig mellom USA og Russland, og president Vladimir Putin har gjort det klart at et angrep på Russland vil bety at Russland svarer med hele sin kjernefysiske tyngde med sikte på å påføre fienden mest mulig smerte og ødeleggelse.

Dette burde ha vært et tilstrekkelig signal til at man tok rev i seilene og avblåste den militære opptrappinga med sikte på å få fram nye nedrustningsavtaler. Men så skjer det motsatte. I en så spent situasjon velger Donald Trump å skrote INF-avtalen og dermed åpne veien for et nytt rustningskappløp med uante konsekvenser. Og han gjør det til applaus, også fra dem som blir sinte når han fører et vulgært språk.

– Russland forbereder seg på krig

Andreij Belusov, som er nestleder i departementet for rustningskontroll i Russland sa i en offisiell uttalelse at «USA sier at Russland forbereder seg på krig. Ja, Russland forbereder seg på krig. Det kan jeg bekrefte. Vi forbereder oss på å forsvare fedrelandet vårt, vår territorielle integritet, våre prinsipper, våre verdier, vårt folk – det er en slik krig vi forbereder oss på.»

Så kan norske politikere spørre seg: Vil Trident Juncture berolige Russland eller gjøre landet mer innstilt på at NATO forbereder en slik krig?

Vladimir Putin har offentliggjort at Russland har kjernefysiske våpen som USA ikke har noe forsvar mot i dag. Og han har gjort det klart at de vil bli brukt hvis NATO angriper Russland. Det russiske forsvarsdepartementet har også publisert bilder og video av ubåter som har gjennomført trening som simulerer bruk av kjernefysiske våpen.

Under møtet i Valdai-klubben sa Putin noen ord som må oppfattes som hans djupeste alvor og som også bør tas ytterst alvorlig:

«Enhver aggressor bør være klar over at gjengjeldelse vil være uunngåelig og at han vil bli utslettet. Og siden vi vil være ofre for aggresjonen, vil vi gå til himmelen som martyrer. De vil bare falle døde om og vil ikke en gang få tid til å angre.»

Dette er ikke entusiasme for krig. Det er en dramatisk appell til fornuften, hvis den nå finnes, om å unngå krig. Det problemet Putin åpenbart har innsett er at det i Vesten finnes en vanvittig forestilling om at Vesten vil vinne en atomkrig. Han prøver å få våre ledere til å forstå at ingen vinner en atomkrig. Men forstår de det? Forstår deres velgere det?

Også Kina er forberedt på krig

Kinas president Xi Jinping ga nylig den kinesiske hæren ordre om å gjøre seg klar for krig. Han oppfatter USAs militære opptrapping i Sørkinahavet som en aktiv forberedelse til krig mot Kina. Xi sa:

«Vi er nødt til å trappe opp øvelsene for å være forberdt til kamp, fellesøvelser og øvelser på konfrontasjon for å øke våre soldaters kapasitet og styrke forberedelsen til krig.»

Også vestlige analytikere er begynt å ta denne faren for krig alvorlig. Graham Allison ga i 2017 ut boka Destined for War: Can America and China Escape Thucydides’s Trap?

I denne boka spør han om Kina og USA vil være i stand til å unngå det mest dødelige mønsteret i historien. Han kaller det Thukidides-fella. Thukidides skrev at «Det var Atens framvekst og den frykten det skapte i Sparta som fikk Sparta til å se krigen som uunngåelig.» Når en voksende stormakt truer hegemoniet til den makta som er på retur har det i 12 av 16 tilfeller de siste 500 årene ført til krig.

Om å tenke det utenkelige

RAND Corporation, som er tenketanken til US Army, ga i 2016 ut rapporten War with China – Thinking Through the Unthinkable.

Deres analyses a da at i 2015 ville begge parter ha betydelige tap i en slik krig, men at Kinas tap ville bli største. Fra 2025 anser RAND det som sannsynlig at USAs tap vil bli meget store og at Kinas vil bli betydelige, men mindre enn de ville blitt i 2015. RAND mener altså at vinduet for en amerikansk krig mot Kina begynner å lukke seg etter 2025. Hele rapporten kan lastes ned her (pdf).

RANDs anbefalinger til den politiske ledelsen i USA for å forberede seg på en krig mot Kina er blant annet flere ubåter nær Kina, flere missiler som kan ramme Kina, opprustning av Japan og andre naboland for å delta i en krig mot Kina, sette USA i stand til å tåle en langvarig krig, hindre Kina i å få tak i strategiske råvarer og teknologi osv.

Disse signalene er ikke gått tapt for Xi Jinping eller andre i den politiske ledelsen i Kina. Og Trumps handelskrig mot Kina har ikke gjort det bedre. Handelskrig er krig for å ramme en motstander så det virkelig smerter. Det er begrenset hvor lenge en økonomisk krig kan føres før den ender i en blodig krig.

Og både Russland og Kina utvikler våpensystemer som på flere områder overgår dem USA har. Foreløpig er det knapt noen politikere i Europa som skjønner alvoret. De er like blinde og naive som deres forgjengere var før «The Great War», krigen som liksom skulle gjøre slutt på alle krig.

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det nokre omstende som kan hindre dette. USA er på veg ned, både indrepolitisk og økonomisk. Bipartisanstriden i landet har nådd eit punkt der dei to gruppene på det næraste ligg i væpna konflikt (her om dagen vart eit GOP-kontor invadert av nok ein galning med skytevåpen “frå den andre sida”). Landet er heller ikkje økonomisk i stand til å aksle ein krig i lengda. Det avgjerande er at eliten der borte trur dei kan det.

  2. SHO says:

    Jeg tror flere europeiske politikere tenker slikt at et sterkt NATO i samarbeid med et sterkt USA vil kunne forhindre et militært angrep eller motangrep fra Russland rettet mot Europa (feks ved en internasjonal storkrig mellom USA og Russland/Kina). Målet er i størst mulig grad å bevare freden i Europa ved en internasjonal storkrig.

    En slik oppfatning er enten delvis riktig eller kanskje heller direkte feilaktig.
    Et motangrep fra Russland vil kunne bli voldsomt blodig i form av massiv bruk av atomvåpen som det er vanskelig å beskytte seg mot. Og det er heller ikke sikkert at USA stiller opp i forsvaret av Europa slik politikere tror. I militære kretser jobber man med en Plan B hvor Europa selv må ta mye større ansvar for sin egen sikkerhet, og for Norges vedkommende kan det bety utvidet militært samarbeid med Sverige og Finland.

    Europa bør ta skrittet fullt ut og kaste USA ut av både NATO og Europa.
    Det er USA som primært driver med krigshissing rettet mot Russland. Kretser i USA vurderer til og med om det er mulig å kunne vinne en begrenset atomkrig mot Russland (hvor Europa og Russland kan bli liggende igjen som atomslagmark). Europeiske stormakter ønsker ikke atomkrig med Russland, europeiske stormakter ønsker heller økonomisk samarbeid med Russland bla når det gjeder energi forsyning (EU har et enormt stort behov for import av energi mens USA derimot er nesten selvforsynt med energi). Men Europa trenger en militær kraft som kan kaste USA ut av Europa og som deretter kan klare å holde både USA og Russland og Kina militært unna Europa. Det overordnete målet må være å svekke USAs mulighet og evne til å drive krigshissing mot Russland og å forhindre at dette skjer på det det europeiske kontinent. Dermed reduseres faren for en storkrig hvor Europa kan bli atomslagmark.

  3. AnneBrit says:

    De vet godt, at aldri er et rovdyr så farlig, som når det er dødelig såret.

  4. Det russiske atomarsenalet består for det meste også av strategiske atomvåpen. Det er de strategiske atomvåpnene som er dommedags-våpnene, de er innstilt på å detonere i stor høyde for et så stort nedslagsfelt som mulig for trykk, varme og stråling. Brukes dette arsenalet vil det meste av landbasert liv som vi kjenner det utslettes.

    Kan de neokonservative krigshaukene virkelig tro at de kan vinne en atomkrig mot Russland og eller Kina, eller er det bare et spill vi er vitne til? Spørsmålet må stilles, for de nærmeste rådgiverne og indre kretsen (link kan leses med VPN satt med USA som lokalitet) rundt statsledere, spesielt lederne av atommakter, er av det samme folket. Skulle dette lille folket, fordi de er i USA være fiendtlige mot sine egne i Russland og vice versa? (kilder: Jerusalem Post, JTA og CJN).

    Har de planlagt en større konvensjonell militær konflikt med avtalt begrenset bruk av noen taktiske atomvåpen? Dette for å skremme en redselslagen verdensbefolkning (etter at Russland som avtalt kaster kortene og lar Vesten vinne?) til å akseptere NWOs løsning, en verdensregjering med en leder, en verden og en valuta? Noe som kan fortone seg som et godt forslag for en verdensbefolkning i dødsangst.

  5. FMD says:

    Jeg tror at eliten i USA er smertelig klar over at de er blitt etterlatt i støvet millitærteknologisk, alt “showet” er beregnet på hjemmepublikum.

  6. SHO says:

    Det var en forsker fra NUPI (husker ikke navn) som på Urix nevnte dette med å vinne en begrenset atomkrig, og han var ganske rystet over at kretser i USA snakker om å gjøre noe slikt.

  7. RT tidligere i dag

  8. K11 says:

    Jeg har ingen tro på atomkrig spesielt eller storkrig generelt.

    Krig i dag er infokrig. Det er en krig om folks “hjerter og sinn” som føres i avisspaltene og på tv-skjermene og nettsidene. Det er en informasjonskrig hvor betalte shills lirer av seg propaganda for å bygge opp bestemte narrativer, en krig som føres i kommentarfeltene. I tillegg har man selvsagt en cyberkrig som består av hacking av banker, kraftverk og annen infrastruktur osv. Og man har økonomisk krigføring ved bruk av sanksjoner og straffetoll og handelsblokader og denslags. Ikke minst har man proxykrig hvor “moderate opprørere” o.l. brukes som leiesoldater, og man har diverse hemmelige småkriger som bl.a. USA og Norge er involvert i rundt om i verden, og som det sikkert blir flere av i årene og tiårene fremover.

    Poseringen i øvelser som Trident Juncture er spill for galleriet. Men først og fremst handler slike øvelser om å sikre store inntekter til det militærindustrielle komplekset, som eier alle politikere av betydning. Disse øvelsene kommer til å bli større og mer spektakulære i tiårene og hundreårene som kommer. Og politikere og folk flest kommer til å godte seg mer og mer; de kommer til å fråtse i blodsutgytelser, og fråden kommer til å skumme om kjeften deres når de tenker på hvordan “gutta våre” sprer “fred og demokrati” til “barbarene” i den tredje verden.

    NATO kunne man jo døpt om til North Atlantic Terror Organization, for det er en organisasjon som i stor skala bedriver terror, narkosmugling, våpensmugling, child trafficking og det som verre er. Men atomkrig kommer den aldri til å bedrive, av grunner jeg ikke har plass til å gå inn på her. Dvs grunner som beveger seg langt inn i det metafysiske, “paranormale” og åndelige.

    Skjønt, VILJEN til å bedrive atomkrig er sikkert der, både hos Jens og resten av gjengen som “styrer verden”. Men det er verre med EVNEN.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere