Hvordan USA driver internasjonal PR-kampanje mot Russland og Kina

0
Shutterstock

Av Bernard/Moon of Alabama

4. oktober 2018 startet flere NATO-land en samordnet propagandakampanje mot Russland. Bakgrunnen var et NATO-toppmøte, der USA ønsket å forsterke cyberkrigen mot landet NATO har utvalgt som fiende.


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Moon of Alabama. Oversatt til norsk og publisrt på Midt i fleisen.


Samme dag var Kina målet for en annen koordinert kampanje. Den var rettet mot Kinas utvikling av mer avanserte datachip høyere opp i verdikjeden. Samtidig legger USA press på Taiwan, en ledende mikrochip-produsent, for å få dem til kutte forbindelsene til sitt store moderland.

Den anti-russiske kampanjen dreier seg om angivelig russisk spionering, hacking og utilbørlig innflytelse. Storbritannia og Nederland tok ledelsen. Storbritannia anklaget Russlands militære etterretningstjeneste (GRU) for å ha forsøkt å spionere på Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag og Sveits; for å ha forsøkt å spionere på det britiske utenriksdepartementet; for påvirkningskampanjer knyttet til europeiske og amerikanske valg; og hacking av det internasjonale dopingbyrået WADA. Britiske medier bidro villig til å overdrive påstandene:

Utenriksdepartementet knyttet seks spesifikke angrep til GRU-støttede hackere og identifiserte 12 hacker-grupper som skalkeskjul for GRU – Fancy Bear, Voodoo Bear, APT28, Sofacy, Pawnstorm, Sednit, CyberCaliphate, Cyber Berkut, BlackEnergy Actors, STRONTIUM, Tsar Team og Sandworm.»

Navnene på «hacker-gruppene» Guardian prøver å overbevise sine lesere om, refererer ikke til hacker-grupper, men til metoder for dataangrep. Når en slik metode er kjent, kan den brukes av enhver kompetent gruppe eller person. Å fastslå hvem som er skyldig i et slikt angrep er nesten umulig. Videre, er Fancybear, ATP28, Pawn Storm, Sofacy Group, Sednit og Strontium bare forskjellige navn for en og samme kjente metode. De andre navnene refererer til gamle grupper og verktøy brukt av kriminelle hackere. Blackenergy har blitt brukt av data-kriminelle siden 2007. Det påstås at en pro-russisk gruppe som kalles Sandworm brukte den i Ukraina, men beviset for dette er i beste fall tvilsomt. Å ramse opp en slik liste uten noen form for differensiering, formelig oser av en kampanje for å skape frykt, usikkerhet og tvil, skapt for å desinformere og skremme offentligheten.

For sin del, publiserte Nederland en stor mengde diverse informasjon om de påståtte spionforsøkene mot OPCW i Haag. De hevder at fire GRU-agenter reiste til Haag med offisielle russiske diplomatvisa for å snuse på WiFi-nettverket til OPCW. (WiFi-nettverk er notorisk lette å hacke. Hvis OPCW faktisk bruker slike, bør organisasjonen ikke stoles på angående datasikkerhet). De russiske tjenestemennene var angivelig veldig hemmelighetsfulle, de ryddet sitt eget søppel på hotellet, mens de samtidig hadde med seg bærbare datamaskiner med private data. De hadde til og med på seg taxikvitteringer som viste deres reise fra et GRU-hovedkvarter i Moskva til flyplassen. Som i Skripal/Novichok-sagaen, blir de russiske spionene samtidig framstilt som super-skurker og store amatører. Ekte spioner er ingen av delene.

Den amerikanske justisdepartementet forsterker angrepet ved å utstede nye siktelser mot påståtte GRU-agenter med tvilsom tilknyttning til flere påståtte hacking-angrep. Ettersom ingen av disse russerne noengang vil stå foran en amerikansk domstol, vil disse  påstandene aldri bli etterprøvd.

Den anti-russiske kampanjen kom akkurat i tide til NATOs forsvarsministermøte i går, der USA «tilbød» å bruke sine avanserte dataverktøy under dekke av NATO:

Katie Wheelbarger, den ledende assisterende forsvarsministeren for internasjonale sikkerhetanliggender, sa at USA forplikter seg til å bruke offensive og defensive nettoperasjoner for NATO-allierte, men vil beholde kontroll over sitt eget personell og evner.

Hvis de europeiske NATO-allierte, under press fra propaganda-angrepene, sier seg enige i dette, vil de åpenbare resultatene være mer amerikansk kontroll over sine alliertes nettverk og borgere, samt flere trusler mot Russland:

NATO-sjefen lovet på torsdag å styrke alliansens forsvar mot angrep på datanettverk, som Storbritannia sa er styrt av russisk militær etterretning, og oppfordrer også Russland til å stoppe sin «hensynsløse» adferd.

Påstandene mot Russland om skadelige spionasje-operasjoner og nett-troll er svært hykleriske. Det enorme omfanget av amerikansk og britisk spionasje, avslørt av både Edward Snowden og da WikiLeaks avslørte CIAs hacking-verktøy i Vault 7, er velkjent. Pentagon driver store manipulasjons-kampanjer på sosiale medier. Den britiske etterretningstjenesten GHCQ hacket Belgias største telekommunikasjonsnettverk for å spionere på informasjon fra de mange internasjonale organisasjonene i Brussel.

Internasjonale organisasjoner som OPCW har lenge vært mål for amerikanske spioner og operasjoner. US National Security Service (NSA) hacket regelmessig OPCW, minst siden september 2000:

Ifølge Shadow Brokers-lekkasjen forrige uke, brøt NSA seg inn i en server i den Haag-baserte Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen i september 2000 [..] før valget av Bush.

Det var USA som i 2002 tvang lederen av OPCW ut, fordi han ikke godtok å lage propaganda om oppdiktede irakiske kjemiske våpen:

José M. Bustani, en brasiliansk diplomat som enstemmig ble gjenvalgt i fjor som generaldirektør for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, ble stemt ut av stillingen i dag, etter å ha nektet gjentatte krav fra USA om at han måtte gå av på grunn av sin «lederstil». Ingen etterfølger er valgt.

USA fikk tvunget fram avstemningen mot Bustani ved å true med å trekke seg fra OPCW. Noen dager tidligere truet John Bolton, nå Trumps rådgiver for nasjonal sikkerhet, med å skade barna til José Bustani for å presse ham til å trekke seg:

«Jeg fikk en oppringning fra John Bolton – det var første gang jeg var i kontakt med ham. Han sa han hadde instruksjoner om å fortelle meg at jeg måtte trekke meg fra organisasjonen, og jeg spurte ham hvorfor,» fortalte Bustani til RT. «Han sa at min lederstil ikke behaget Washington.»

Bustani sa at han ikke var avhengig av USA, og påpekte at han var utnevnt av alle OPCW-medlemslandene. Bolton begynte å bli truende: «OK, det vil komme hevn. Forbered deg på konsekvensene. Vi vet hvor barna dine er.»

Ifølge Bustani var to av barna hans i New York på den tiden og datteren hans i London.

Russlands regjering vil trenge tiår med hardt arbeid for å nå omfanget av USAs og Storbritannias hykleri, hacking og løgn.

Propaganda-kampanjen mot Russland kom samme dag som da en lignende kampanje ble startet mot Kina. En godt timet artikkel fra nyhetsbyrået Bloomberg, som hadde jobbet med saken i over et år, hevdet at kinesiske selskaper manipulerte maskinvare de produserte for det amerikanske selskapet SuperMicro. Maskinvaren ble så solgt videre til Apple, Amazon og andre for deres cloud-servere.

Det store hackingen: hvordan Kina brukte en liten mikrochip for å infiltrere amerikanske selskaper.

Gjemt på serverens hovedkort, fant kontrollørene en liten mikrochip, ikke stort større enn et riskorn, som ikke var en del av brettens originale design.

Både Apple og Amazon benekter historien med meget sterke uttalelser. Bloombergs framstilling har enorme problemer. For det første, er artikkelen helt basert på anonyme kilder, de fleste tjenestemenn i det amerikanske statsapparatet:

Selskapets benektelser motsies av seks nåværende og tidligere høytstående ansatte innen nasjonal sikkerhet. I samtaler med oss, som begynte under Obama-administrasjonen og fortsatte under Trump-administrasjonen, forklarte de oppdagelsen av mikrochipene og styresmaktenes etterforskning.

Måten den påståtte manipulasjonen er beskrevet å fungere på, er teoretisk mulig, men ikke sannsynlig. Etter min faglige mening, ville man trenge flere manipulasjoner, ikke bare en liten brikke, for å oppnå resultatene de beskriver. Selv pålitelig militærvennlige cyber-eksperter er ikke overbevist om at saken stemmer. Det er spesielt merkelig at slike serverkort fortsatt brukes i amerikanske sikkerhetsrelaterte operasjoner:

Forutsatt at Bloombergs avsløring stemmer, betyr det at de amerikanske etterretningstjenestene, i en periode som strekker seg over to regjeringer, så en utenlandsk trussel og tillot denne trusselen å infiltrere det amerikanske militæret. Hvis historien er usann eller feil på teknisk grunnlag, ville det være forklare hvorfor SuperMicro-utstyret brukes av det amerikanske militæret.

Det kan ligge økonomiske motiver bak artikkelen:

Bloomberg-journalister mottar bonuser indirekte basert på hvor mye de forandrer markeder med rapporteringen. Denne historien gjorde det uten tvil.

Da saken ble publisert, falt SuperMicro sin aksjekurs fra 21,40 dollar til under 9,00 per aksje. Aksjen handler nå for 12,60.

Historien kan være et skalkeskjul for en NSA-hacking som ble oppdaget ved et uhell. Sannsynligvis er den en overdrevet halvsannhet, basert på en gammel begivenhet, for å avskrekke vestlig dataindustri fra å kjøpe noe som helst fra produsenter i Kina.

Dette ville være i tråd med to andre typer amerikansk press mot Kina, som ikke tilfeldigvis skjedde samme dag som Bloomberg-artikkelen ble publisert.

Den ene var en veldig krigskåt tale USAs visepresident Pence holdt i går:

Visepresident Mike Pence anklaget Kina for å forsøke å undergrave president Donald Trump, mens administrasjonen begynte å bruke en ny og hardere  retorikk om kinesisk handel, økonomi og utenrikspolitikk.
..
Pence rådet andre nasjoner til å være forsiktige med å gjøre forretninger med Kina, og fordømte det asiatiske landets «gjelds-diplomati» som gjør det mulig for det å trekke utviklingsland inn i et avhengighetsforhold.

Pence advarte også amerikanske bedrifter om å være årvåkne mot kinesiske forsøk på å utnytte tilgangen til deres markeder for å endre bedrifters adferd til å følge hva de ønsker.

Den andre delen er en ny Pentagon-rapport som advarer mot kjøp av kinesisk utstyr. Det ble spredd via nyhetsbyrået Reuters, til støtte for kampanjen:

Kina representerer en «betydelig og voksende risiko» for tilgangen til materialer som er avgjørende for det amerikanske militæret, ifølge en ny Pentagon-ledet rapport som ønsker å rette opp svakheter i de sentrale amerikanske industriene som er avgjørende for nasjonal sikkerhet.

Den nesten 150 siders lange rapporten, sett av Reuters på torsdag i forkant av den formelle offentligjørelsen på fredag, konkluderte med at det er nesten 300 sårbarheter som kan påvirke kritiske materialer og komponenter som er avgjørende for det amerikanske militæret.

«En sentral konklusjon i denne rapporten er at Kina representerer en betydelig og økende risiko mot forsyninger av materialer og teknologier som anses strategiske og kritiske for USAs nasjonale sikkerhet.

Bloomberg-saken, Pence sin tale og «lekkasjen» av Pentagon-rapporten samme dag synes å ha til formål å skremme alle fra å bruke kinesisk utstyr eller komponenter i sine produkter.

Påstandene om skjulte kinesiske komponenter i produkter er selvsagt like hykleriske som påstandene mot Russland. Det aller første kjente tilfellet av denne typen manipulasjon vi kjenner, er fra 1982:

En CIA-operasjon for å sabotere sovjetisk industri ved å lure Moskva til å stjele ‘minelagt’ programvare, var spektakulært vellykket da den utløste en stor eksplosjon i en sibirsk gassrørledning, kom det fram i går.

Reed skriver at programvaren «ble programmert til å tilbakestille pumpehastigheter og ventilinnstillinger, for å produsere trykk langt utover det som var akseptabelt for skjøtene i rørledningen».

WikiLeaks nevner 27 tilfeller av amerikansk manipulering av komponenter i maskinvare og programvare. Et søk etter slike ting i Snowden-arkivet viser 18 dokumenter som beskriver slike «prosjekter».

Den amerikanske regjeringen under Trump – og med John Bolton i en ledende rolle – kopierer Trumps brutale kampanjestil og bruker den som et instrument i sin utenrikspolitikk.Trumps seier i 2016 viser at slike kampanjer er svært vellykkede, selv når elementene de bygger på er tvilsomme eller usanne. I størrelsesorden og samordning er de nåværende kampanjene bare sammenlignbare med forberedelsene i 2002 før krigen mot Irak.

Da, som under Trumps valgkampanje og nå, er media avgjørende for den offentlige effekten disse kampanjene har. Vil de forsøke å etterprøve sakene disse kampanjene består av? Vil de sette dem inn i større sammenheng av global amerikansk spionasje og manipulasjon? Vil de forklare det reelle formålet bak disse kampanjene?


Med velvillig tillatelse fra Bernard/det uavhengige nettstedet Moon of Alabama.

Forrige artikkelPrøver USA å gjøre insekter til biologiske våpen?
Neste artikkelDen makabre saka med Jamal Khashoggi