oss 100 kroner!
Av Kjetil Grønvold i Athen.
I de vestlige maktsentrene har mange hatt blikket retta mot Makedonia de siste ukene. Utfallet av folkeavstemninga sist søndag har vært omfatta med stor spenning. Det er rimelig å anta at resultatet vakte skuffelse både i Washington, hos EU-eliten og i NATOs hovedkvarter. Når statsminister Zaev sier at han tar utfallet med 91% ja-stemmer som en «suksess» og «signal om å gå videre» er det stor fare for at han gjør opp regning uten vert. Langt mer talene er det at over 64 prosent unnlot å oppsøke valglokalene. Det må sees i lys av boikottkampanjen som utfolda seg i ukene forut.
De offisielle reaksjonene i Hellas er da også langt mer forsiktige.
EU og NATO de egentlige temaene
I forma har kampanjen dreid seg om ‘ja’ eller ‘nei’ til den såkalte Prespes-avtalen mellom Hellas og the Former Yugoslav Republic of Macedonia (FYROM), som landet kalles i internasjonale organisasjoner. Avtalen har navn etter grensebyen der statsministrene i Athen og Skopje undertegnet dokumentet 17. juni i år. Den gir seg ut for å løse striden som har rast mellom de to nabolanda helt siden den tidligere jugoslaviske delstaten erklærte uavhengighet i 1991. Konflikten har kretsa rundt navn, flagg og grunnlov. Konstitusjonen som blei vedtatt i november samme året rommer ifølge grekerne ‘agressive ekspansjonistiske ambisjoner’. På samme tid hevder de at navnet den nye staten antok – «Republikken Makedonia» – legger beslag på deres egen historie, kultur og nasjonale identitet
Nå har de blitt enige både om navnet «Nord Makedonia» og om endringer i Grunnloven.
Den såkalte «navnestriden» har vært viktig for begge parter. Men i realiteten er det store geopolitiske spørsmål som har ruva øverst på dagsordenen. Det dreier seg om det første avgjørende skrittet for innlemming av hele det vestlige Balkan i «de euratlantiske strukturene». I EU og NATO. Organisasjonene vedtok på sine toppmøter i henholdsvis 2006 og 2009 at løsning på konflikten mellom dem var ei forutsetning for makedonsk medlemskap.
Press utenfra
Vestlige ledere og toppolitikere har stått i kø for å gjeste det vesle landet de siste månedene. Det gjelder blant annet Angela Merkel. Hun besøkte Skopje på nasjonaldagen 8. september. Etter at den offisielle kampanjen hadde begynt og tre uker før avstemningsdagen. Det samme gjelder den amerikanske forsvarsministeren, James Mattis, og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.
Gass og amerikanernes hånd på rattet
Den underliggende agendaen kommer også til uttrykk i hendingsforløpet som leda opp til avtalen. Den greske avisa To Vima skreiv 10.september i år at «Det viktigste tillitsskapende tiltaket mellom Hellas og FYROM er avtalen om samarbeid når det gjelder naturgass». Avtalen er forbundet med den greske regjeringas tilslutning til den amerikanske «energidoktrina». Den går bl.a. ut på å løsrive landa på det vestlige Balkan fra deres avhengighet av russisk gass og å isolere Russland. Russerne har vært på offensiven i regionen de siste årene. Både økonomisk og diplomatisk. Blant annet har det vært tette bånd mellom Moskva og det gamle regjeringspartiet i Skopje; VMRO-DPMNE. Eventuelle forsyninger av gass vil i framtida være knytta til den trans-Adriatiske rørledninga som kommer fra Azerbadsjan og går via Helllas til Albania og Italia eller de nybygde mottakene for amerikansk flytende skiferfeltgass (LNG) i Alexandropoulou og Pireus.
Den greske utenriksministeren, Nikos Kotzias, sier at det er et sentralt mål for Hellas å få hele det vestlige Balkan inn i EU og NATO.
På ei høring i utenrikskomiteen i det amerikanske Senatet for noen uker sia fortalte Wells Mitchell, utenriksministeren for europeiske og eurasiatiske ankliggender, at «vi spilte en dominerende rolle» i forberedelsen av Prespes-avtalen.
Avstemningstemaet
Den egentlige agendaen speiler seg også i sjølve avstemningstemaet velgerne i FYROM blei invitert til å ta stilling til. På stemmeseddelen blei de spurt om «Støtter du makedonsk medlemskap i EU og NATO og godtar navneavtalen mellom Makedonia og Hellas?»!
Ordene er en åpenlys demonstrasjon av at det ikke er den gamle striden med Hellas som har stått fremst i den politiske ledelsens bevissthet.
Boikott og oppsiktsvekkende lav valgdeltaking
De offisielle resultatene forteller at bare 36,79 prosent av de stemmeberettiga deltok. Det er oppsiktsvekkende tall. Ved det siste parlamentsvalget i 2016 var deltakinga over 64 prosent. Til og med presidentvalget året før trakk nesten 55 prosent av velgerne til valglokalene. Til tross for at presidenten ifølge konstitusjonen først og fremst har ei seremoniell rolle. Det er få andre spørsmål befolkninga har vært like opptatt av de siste 27 årene.
Mot den politiske eliten
Det er også et slag mot kreftene som fylka seg bak ‘ja’-sida – både i og utafor landet – at resultatet på sett og vis går mot hele den politiske eliten i FYROM. Riktignok gikk VMRO DPMNE, som satt med regjeringsmakt fra 2006 til 2016 og fortsatt er det største partiet i Nasjonalforsamlinga, inn for boikott. Men deres standpunkt blei ikke avklart før i midten av august og partiet dreiv ingen aktiv kampanje. Derimot oppfordra det velgerne til å ‘stemme etter egen overbevisning’. Det var bare det vesle pro-russiske partiet «Ett Makedonia» som dreiv organisert og aktiv boikottkampanje. Det har ingen medlemmer i parlamentet.
Også det største partiet vil inn i EU og NATO og feira EUs ja til medlemskapsforhandlinger i 2006 som en stor seier for deres regjering. Det er rimelig å anta at det posisjonerer seg for å regjere i en ny internasjonal setting og vil sørge for at rivalen, det sosialdemokratiske regjeringspartiet SDSM, må bære ansvaret for den upopulære avtalen.
Framtida mer usikker
Avtalen med Hellas er forutsetninga som NATO OG EU-medlemskapet hviler på. Det er høyst usikkert om regjeringa klarer å lose den forbi snublesteinene som venter henne.
Endringer i Grunnloven
For det første forutsetter avtalen at FYROM fjerner formuleringer i Grunnloven om ‘statens ansvar for makedonske minoriteter i nabolandene’. *Det er slike bestemmelser som får grekerne til å mistenke aggressive hensikter. Enkelte grupper i landet tar til orde for ‘væpna kamp’ på gresk jord og tidligere statsminister Grueski lot seg avbilde ved sida av kart der den nye staten strekker seg inn på det greske territoriet.
Grunnlovsendringer krever imidlertid 2/3 flertall og regjeringa mangler minst sju stemmer blant de 120 representantene. Den store andelen som ikke deltok i folkeavstemninga gjør at Zaev står på tynn is.
Presidentveto?
Dessuten har presidenten grunnlovshjemla rett til å legge ned veto og underkjenne avtaler med andre land eller internasjonale organisasjoner. President Gjorge Ivanov, som blei valgt i 2014, har åpent gått ut og sagt at han ikke vil godkjenne ‘enigheten fra Prespes’. Det har blitt spekulert i om han allikevel vil bøye kne eller velge å trekke seg, men valgutfallet søndag kan gi han den nødvendige ryggdekninga for å stå på sitt.
Usikkerhet i Hellas
Sør for grensa rår det også usikkerhet.
Her i -Athen uttalte talsmenn for utenriksdepartementet da resultatet var klart at avstemninga «..krever forsiktighet for å ivareta det positive potensialet i avtalen». De beklaga seg også over at «…nasjonalisme og mistenksomhet, daglige innslag av falske nyheter og ekstrem fanatisme dessverre ikke tillater en edruelig bedømmelse av de store fordelene avtalen rommer».
Uttalelsene etterlater inntrykk av skuffelse over avstemninga.
Nytt Demokrati
Det store opposisjonspartiet Nytt Demokrati er også mot. Sjøl om de – likhet med hva som gjelder det tilsvarende partiet i FYROM – er innstilt på å regjere med en avtale hvis parlamentet godkjenner den. Lederen, Mitsotakis, ser helst at det skjer før det planlagte parlamentsvalget i 2019 bringer hans parti til makta. Nytt Demokrati ser helst at regjeringspartiet Syriza blir sittende med svarteper. De siste meningsmålingene i Hellas forteller at 64 prosent av grekerne er mot å tillate termen Makedonia i navnet til nabostaten.
Regjeringskrise
Statsminister Tsipras har også problemer med sin egen regjeringspartner ANEL. Da resultatet fra Skopje forelå søndag kveld erklærte partilederen Kammenos at folkeavstemninga hadde stempla Prespes-avtalen som «null og niks…. 68 prosent av befolkninga har kansellert den», skreiv han i en tweet. Partilederen og forsvarsministeren har hele tida holdt fast på at partiet vil trekke seg dersom avtalen kommer til behandling i det greske parlamentet.
Økt press
Vi kan vente oss at EU, NATO og USA trapper opp presset mot Hellas og FYROM i tida som kommer. Viktige interesser står på spill.
