oss 100 kroner!
«Israel gir Kina nøklene til sin største havn,» skriver den israelske avisa Haaretz. «US Navy kan komme til å forlate Israel.»
Det er det kinesiske selskapet Shanghai International Port Group (SIPG) som har vunnet anbudskonkurransen om å ta over driften av havna i Haifa de nærmeste 25 årene. Det betyr at kinesiske selskaper og eksperter kommer til å operere vegg i vegg med det havneanlegget som USAs sjette flåte bruker. Dette bekymrer amerikanerne ganske betydelig. De frykter at kinesisk etterretning vil skaffe seg førstehånds kunnskap om USAs militære aktiviteter i Haifa.
Den kinesiske investeringa i Haifa er naturligvis en del av den kinesiske strategien som kalles Belt and Road Initiative (BRI), eller «silkeveibeltet».
Et annet kinesisk selskap har skaffet seg tilsvarende kontrakter i havnene i Eilat i Rødehavet og Ashdod ved Middelhavet. Et kinesisk selskap skal bygge en høyhastighetsjernbane som skal forbinde disse to byene med hverandre. Fra Kinas side er tanken at denne ruta skal være et supplement til Suezkanalen og at skip skal gå til Eilat via Rødehavet for å losse varene til jernbane som tar dem videre til Ashdod. Kina skal også bygge Tel Aviv Light Rail, som er et omfattende prosjekt for massekommunikasjon i storbyområdet Tel Aviv.
For geopolitikerne i USA er dette meget skummelt. Kina ruller fram med sitt svære økonomiske maskineri, og det er svært lite USA kan gjøre for å stoppe det. Kina tegner kontrakter med dødsfiendene Israel og Iran samtidig siden kinesisk pragmatisme ikke har noen ideologiske hindringer.
Under president Xi Jinping har de økonomiske og politiske forbindelsene mellom Kina og Israel blitt stadig tettere. Israel ble med som grunnleggermedlem i Det asiatiske investerings- og utviklingsbanken som Kina tok initiativet til, og Israel satser stort på å være med når silkeveibeltet skal utvikles.
US Navy er svært bekymret over denne utviklinga og ser den som en trussel mot sine operasjoner i Israel. Men dette er naturligvis mye større enn som så. Kina tegner om det strategiske kartet i hel Midtøsten. Landet planlegger som kjent også å være med på gjenoppbygginga av Syria og gjenreise Damaskus som senter på silkeveien, slik byen også en gang var. Egypt og Tyrkia er også inkludert i planene. I Egypt deltar kinesiske selskaper i bygginga av den nye administrative hovedstaden øst for Kairo. Og i Tyrkia er 1000 kinesiske selskaper på plass i det som allerede er en stor investeringsboom. Også der står infrastruktur og transport høyt på dagsordenen.
At Israel ser sine muligheter i silkeveibeltet er opplagt, men de gjør det samtidig som deres tradisjonelle fiender også gjør det. Kina spiller geopolitisk sjakk på et nivå som Washington ikke har noen mottrekk mot – bortsett fra krig, naturligvis.
